Dialogens mulighet

«Dialog er svaret på alt» får fram at dialog handler mer om mennesker enn om tro og dogmer.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2013 kl 16:14

«Dialog er svaret på alt» forkynner en liten bok, nylig utgitt på Frekk forlag. Men om boktittelen tar såpass kraftig i, er innholdet undersøkende og nyansert. Ansporet av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) gir en håndfull bidragsytere sine synspunkter på hva dialog på tvers av religioner og livssyn kan utrette, med hovedfokus på interreligiøs dialog som et redskap for å løse eller minske konflikter mellom ulike religiøse og kulturelle grupper.

Dialog er ikke enkelt

Gjennomgangstonen er at vi har lykkes ganske bra med dette her til lands, og derfor har sett få religionskonflikter. Samuel P. Huntingtons dystre spådom i boka The Clash of Civilizations (1996) om at religiøs og kulturell identitet vil bli den primære kilden til konflikt verden over, har ikke slått til.

Selvgratulerende er antologien imidlertid ikke blitt. I essayet «Du skal ikke tvinge til dialog» lufter dialogforsker Helge Svare sitt ubehag over lettvint politikersnakk om «mer dialog» − som om dialog skulle være enkelt å få til, og en måte å løse alle konflikter på. Slik er det avgjort ikke. Alle parter må se seg tjent med en dialog, ellers vil man ikke lykkes. Dialog er dessuten noe annet enn debatt, her handler det ikke om å vinne eller tape.

Dette fordrer, som filosofen Michael Noah Weiss betoner i essayet «Oppdagelsen av verdens verdier», at dialogpartene har den nødvendige etos. Med etos menes den enkeltes personlige etiske innstilling i en gitt situasjon. Weiss tar utgangspunkt i den katolske tenkeren Hans Küng, som ble fratatt retten til å være teolog etter å ha stilt spørsmål ved dogmet om pavens ufeilbarlighet. Küng viet seg da til økumenisk arbeid, og ble en ekspert på kulturell og interreligiøs dialog, noe som bl.a. resulterte i en erklæring om en global etos, presentert av Küng i 1993. Slikt er kjekt å vite.

I essayet «En fredsoppskrift?» redegjør tidligere forstander Anne Sender i Det mosaiske trossamfunn for de erfaringer STL har gjort siden stiftelsen i 1996, samt hva som førte til stiftelsen. Hun fremhever aksjonen mot KRL-faget i skolen som en samlende faktor, siden faget opprørte en rekke tros- og livssynssamfunn, Human-Etisk Forbund (HEF) inkludert, så mye at man gjorde felles sak. Dette er relevant historieskrivning, ispedd fornøyelige anekdoter som når en KrF-politiker utbryter at «Er det ikke på tide dere skjønner at Jesus er frelseren, da?».

Ellers beretter teologiprofessoren Notto R. Thelle om et møte med en japansk zen-mester som skulle få innvirkning på hans egen tro, samt få ham til å spørre om den virkelige samtalen begynner etter at siste ord er sagt. Den gjenklang en dialog gir hos den enkelte, må ikke undervurderes. Thelle tar også et oppgjør med den nedlatende holdningen vestlige kristne har hatt til østens folk og religioner, og som kulminerte på attenhundretallet. Å betrakte ikke-vestlige religioner som mørk og primitiv hedenskap, fremmer ikke akkurat dialog.

Interessante er også de erfaringer konfliktmegler Thomas Dorg har hatt med å få sinte, unge menn med innvandrerbakgrunn til å gå i dialog med myndighetspersoner og andre. I et intervju med forlagsredaktør Nicolai Strøm-Olsen sier han at dette er fullt mulig, men arbeidskrevende. Og selv om dialog bør baseres på frivillighet, kan et ris bak speilet være nødvendig for i det minste å bevege sinte unge menn til å se poenget med en dialog.

Hvor villige er vi til å ha en dialog?

En antologi på under hundre sider kan ikke bli dyptpløyende. Men som en introduksjon til de nevnte temaer fungerer Dialog er svaret på alt godt. Den får fram, kanskje mer mellom enn på linjene, at dialog handler mer om mennesker enn om tro og dogmer. Bare av den grunn er dette noe humanister bør interessere seg for, og da mer enn fram til nå. Vel har HEF vært med i STL fra starten av, og Anne Sender roser oss for å ha kjørt KRL-saken gjennom rettsapparatet helt til FN og Europadomstolen, der staten omsider tapte. Som livssynspolitisk organisasjon har HEF såvisst gjort seg gjeldende.

Men som livssynsorganisasjon? Begrepet livssyn er jo videre enn begrepet livssynspolitikk, og skal man ha dialog med folk som tror og mener noe annet enn oss selv, må livssyn trekkes inn. Og hvor villige er vi til det? Finner humanister flest det kanskje ikke bryet verdt å drøfte saker og ting med religiøse personer når vi ikke har noen felles sak å kjempe for? I så fall: Hvorfor gjør vi ikke det?

Mangelen på et HEF-bidrag i antologien får meg til å stille slike spørsmål. Burde ikke dét ha vært en selvfølge? I så fall er unnlatelsessynden snarere vår enn forlagsredaktørens. Fordi vi ikke har prioritert dialog på tvers av livssyn høyt nok.

Mener man at religion er et onde som bør bekjempes, velger man snarere debattformen enn dialogformen. Men også «religionsvennlige» ateister kan utvise skepsis til dialog på tvers av tro og livssyn. For må man ikke da feie mye under teppet av frykt for å bli for nærgående? Personlig tro er jo for mange ømtålige saker. Eller kan en dialog gi rom for slikt?

Her handler det nok mye om den etos man har, for å snakke med Hans Küng. Og den springer snarer ut av en personlig holdning enn av religiøs tro og lære. Bare det at vi i en dialog forholder oss til andre mennesker − og ikke til kristendommen eller islam eller andre trosretninger generelt − setter vi mennesket først på et vis som står humanismen nær. Da kan det skapes gode personlige relasjoner, uenigheter til tross.

Dette bidrar også til å fremme en kultur der man snakker sammen i stedet for å skule på hverandre fra hver sin tue, og kanskje også slåss mot hverandre. Nå som tv-serien Lilyhammer igjen sjarmerer oss med sin gangstermoral der alt som smaker av dialog underkjennes (åh, så teit og tafatt og norsk!), er det verdt å minne om det.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...