Her hjemme er konspirasjonsteorier noe som hovedsakelig finnes på egne nettsteder eller i egne ekkokamre på Facebook. Det er liten grunn til å tro at opphavsmennene er motivert av særlig mer enn et ønske om å spre sannheten slik de ser den.

Beveger man seg litt utenfor Norge blir dette straks litt mer komplisert. I USA – der det alltid har eksistert en «paranoid strømning» i kulturen som har gitt seg utslag i kommunistjakt, skepsis til sentralbanker og til «muslimen» Barack Obama – tyder mye på at mange av de som kolporterer konspirasjonstenkning i det minste har et bimotiv om å tjene penger.

For eksempel er det ikke uvanlig å kombinere "patriotiske" konspirasjonsteorier om hvordan myndighetene når som helst vil oppheve grunnloven, konfiskere alle våpen og innføre et sosialistisk diktatur med å selge "overlevelseshåndbøker", organiske og ikke-genmanipulerte frø for dem som vil dyrke sin egen mat når verden kollapser, t-skjorter og kaffekopper.

En som virkelig har klart å gjøre konspiranoia til et levebrød er «konspirasjonskongen» Alex Jones, som blant annet driver nettstedet Prisonplanet og TV-programmet Infowars. Ifølge tidsskriftet Salon er det ikke usannsynlig at Jones tjener så mye som 10 millioner dollar i året på reklameinntekter, salg av abonnement på nett-TV-programmer og suvenirer, noe som gjør at han ifølge Salon har en personlig interesse i å lage sin personlige vri på stadig nye tragedier. Blant hendelser Jones har utropt til "falsk flagg"-operasjoner finner vi både 11. september, skolemassakren i Sandy Hook og terrorhandlingene i Norge 22.7 2011.

Her i Norge er det i det ikke utenkelig at mannen bak "vaksineaksjonen" i 2009 også hadde en interesse i å selge sine egne alternative produkter, eller at noen av de personene som virker i antibarnevernlandskapet eller driver sine egne alternative menneskerettighetsorganisasjoner er motivert av ønske om å selge sine egne, tvilsomme juridiske tjenester.

Når konspirasjonsteorier blir propaganda

I tillegg til dem som bruker den «paranoide strømningen» til å tjene penger, har vi de siste årene også sett flere eksempler på at mediene bruker konspirasjonsforestillinger til å slå politisk mynt.

Press TV er en engelskspråklig, iransk satellittkanal grunnlagt i 2007 som har gjort seg bemerket gjennom reportasjer der «sionistene” gis skylden for samfunnsproblemer i vestlige land, påstander om at Israel har gjennomført hemmelige atomangrep mot Syria og bruk av kjente konspirasjonsteoretikere som ekspertkilder og korrespondenter.

Mens Press TV i liten grad har blitt en suksess i Vest-Europa eller USA utover enkelte konspiratorisk anlagte og sterkt «antisionistiske» israelkritikere, er bildet mer komplisert når det gjelder den russiske satellittkanalen RT, tidligere kjent som Russia Today.

RT ble startet opp i 2005 av det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti. Formålet med kanalen var å gi Russland et mer positivt image i utlandet, samt å fremme et "russisk perspektiv" i en tid der det angolamerikanske hegemoniet innenfor nyhetsdekning ble forsøkt utfordret av en ikke-vestlige medier som al-Jazeera og nevnte Press TV.

Medier som al-Jazeera, Press TV og RT blir ofte omtalt som del av det "offentlige diplomatiet". Dette er en betegnelse for all virksomhet som er ment å skulle påvirke opinionen og bygge et godt omdømme hos et utenlandsk publikum, og er noe de aller fleste land praktiserer gjennom støtte til vennskapsforeninger, kulturarrangementer og strategisk kommunikasjon i media der målet er å fremme sitt perspektiv og sine verdier.

Eksempler på det siste er hvordan USA under den kalde krigens dager brukte Radio Free Europe til å motarbeide kommunismen, og hvordan myndighetene i Qatar har støttet al-Jazeera økonomisk i et forsøk på å skape større forståelse for det arabiske perspektivet.

Mens det russiske perspektivet ikke lenger er like ideologisk som det var under den kalde krigen da Sovjetunionen forsøkte å utbre sosialisme over hele verden, har også RT et underliggende budskap. Dette budskapet kan oppsummeres som et narrativ om at vestlige – i første rekke amerikanske – myndigheter har skaffet seg for stor makt, og at det er nødvendig å utfordre denne. Her blir Russlands rolle å være forkjemper for en «multipolar» verden og dermed indirekte for flertallet av verdens folk.

Russland spiller på «den paranoide strømningen»

Ilja Jablokov, teaching fellow ved universitetet i Leeds, skriver i artikkelen «Conspiracy Theories as a Russian Public Diplomacy Tool: The Case of Russia Today» at Russland ikke bare ønsker å fremstå som representant for «resten av verden», eller hos dem som er kritiske til amerikansk utenrikspolitikk, men også å skaffe seg sympati hos et «taust flertall» i vest som i mange tilfeller er skeptiske til sine egne myndigheter. Særlig i USA, men også hos et økende publikum i Vest-Europa, gjør eksistensen av «den paranoide strømningen» det fristende å bruke reportasjer som ikke bare kritiserer, men som mistenkeliggjør vestlige myndigheter.

Måter å gjøre dette på inkluderer bruk av «dissidenter» fra både venstre og høyre som spenner fra systemkritikere som Noam Chomsky til høyreekstremister, samt konspirasjonsteorier. Da kanalen lanserte en amerikansk utgave – RT America – handlet ett av de første innslagene om terrorangrepet 11. september og stilte de vanlige spørsmålstegnene ved «den offisielle versjonen».

Andre innslag har sammenlignet krigen i Afghanistan med Iran-Contras-skandalen på 1980-tallet, og antydet at CIA kan være involvert i dyrking og handel med afghansk opium. Flere innslag har også fokusert på «klassikere» som Bilderberger-gruppen eller antydet at USA stod bak den ukrainske revolusjonen og avsettelsen av president Viktor Janukovytsj, slik at anneksjonen av Krim og den russiskstøttede oppstanden i øst blir forståelige reaksjoner på en vestlig provokasjon.

I tillegg til å utnytte og øke mistilliten til vestlige myndigheter, kan konspirasjonsteorier også brukes til å «begrave» ubehagelige fakta. Da det malaysiske M17-flyet ble skutt ned i juli i fjor, ble det for eksempel raskt sluppet store mengder alternative forklaringer både på det russiske og utenlandske nyhetsmarkedet som tjente til å trekke oppmerksomheten bort fra det mest sannsynlige, nemlig at flyet ble skutt ned av russiskstøttede opprørere. Det samme ser ut til å ha vært tilfellet etter drapet på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov i februar i år.

Det er uklart hvor stor seeroppslutning RT egentlig har. Selv hevder kanalen å nå ut til 700 millioner seere verden over, og at minst 2,8 millioner amerikanere ser på den minst en gang i uken. Andre har imidlertid trukket disse tallene i tvil og hevdet at oppslutningen i virkeligheten er langt lavere.

– Det er vanskelig å si hvor populær kanalen egentlig er, eller om den fyller hensikten sin, ettersom vi ikke vet hvor mange seere den faktisk har, sier Ilja Jablokov. – Men vi vet at den fyller en rolle ved å spre nyheter og informasjon som blir spredt videre av bloggere, i andre medier som Youtube og Facebook og av nettroll. Alt i alt er RT et svært sofistikert propagandamaskineri, sier han.

En konspiratorisk tradisjon

Konspirasjonsteorier har en lang tradisjon i Russland, som blant annet inkluderer de opprinnelige Sions Vises Protokoller. Enkelte har også foreslått at Sovjetmyndighetenes hemmelighold og manipulering av informasjon har bidratt til å skape en permanent grunnholdning om at alle lyver og har skjulte hensikter som i nyere tid har blitt brukt av Putin-regjeringen til å diskreditere opposisjonen og passivisere befolkningen slik Peter Pomerantsev tidligere i år beskrev det i boken «Nothing is true and everything is possible».

Det er liten tvil om at man kan finne mange påstander av konspiratorisk art i dagens russiske medier. Blant påstander man møter er at skandinaviske myndigheter har programmer for seksuell reorientering av barnehagebarn, der målet er å få 90 prosent homofile i 2050, at pedofili er utbredt i Norge og at det er en gammel tradisjon å gruppevoldta barn for å straffe dem – alt sammen noe som nok henger sammen med tendensen til å sidestille homofili med pedofili.

Mens Peter Pomerantsev bruker mye tid på å vise likheter mellom RT-ansatte som unnskylder seg med at alle medier viser verden fra et bestemt ståsted, og øvrige representanter for den kynismen han mener preger dagens Russland skal man antagelig være forsiktig med å sidestille konspirasjonsteoriene som fremmes av medier rettet mot et internasjonalt publikum med dem som er ment for et vestlig, ettersom de fungerer i svært ulike kontekster.

– RT opererer i et fritt medielandskap, og er opprettet som et politisk redskap. Det kan man også si om russiske innenriksmedier, men samtidig må de også underholde og informere folk slik medier må gjøre i det 21. århundret, samtidig som mange er direkte eller indirekte knyttet til Kreml gjennom oligarker og mediegrupper og er nødt til å følge de begrensningene myndighetene har satt, forklarer Ilja Jablokov.

Utnytting av mangel på tillit

Mens det ikke er utenkelig at deler av den iranske ledelsen – som blant annet har hevdet at «sionistiske krefter» kan ha stått bak terrorhandlingene 11. september – selv tror på det Press TV serverer, mener Jablokov at vi ikke har grunnlag for å tro at dette er tilfellet når det gjelder russiske myndigheter.

– Putin har aldri selv gitt offentlig støtte til noen former konspirasjonsteorier, bare hintet. Det er risikabelt for lederen for en stormakt å åpenlyst fremme konspirasjonsteorier, og han er redd for å fremstå som en ny Hitler, sier Jablokov.

Han mener at RTs bruk av konspirasjonsteorier handler om at dette er noe russiske myndigheter forstår at de kan spille på.

– Mye handler om tillit, om folk føler at de kan stole på eliter inkludert forskere, leger og politikere. Om denne er lav, vil også slike teorier bli mer populære.

– Så det handler om å gjøre bruk av mangel på tillit?

– Definitivt. Et av de første innslagene handlet for eksempel om 11. september, som er en av de mest smertefulle hendelsene i moderne amerikansk historie og som ble brukt på en spesiell måte der man ikke så på alle sider ved hendelsen, men i stedet forsøkte å bruke den til å si at «se her, her er det noe som er riktig, det er usannheter i den offisielle versjoner. Vi, det vil si RT og publikumet man henvendte til, er sannhetssøkere, vi må være mistenksomme mot myndighetene,» sier Jablokov.

RT har funnet en formel

Konspirasjonsteoretikere er som regel skeptiske til mainstreammedier, og foretrekker å skaffe seg informasjon fra nettet. Samtidig viser det seg paradoksalt nok at de er mer enn klare til å bruke mainstreammedier eller mainstreamvitenskap som sannhetsvitner når de for en gangs skyld rapporterer noe som ser ut til å støtte deres egne oppfatninger.

Også «kommersielle» konspirasjonsteoretikere som Alex Jones ser etter hvert ut til å ha oppfattet dette, og deltar derfor villig som ekspertkommentatorer for RT som på den måten får vist at det finnes et miljø av «dissidenter» i vesten.

RT ser ut til å ha funnet en formel som både treffer «klassiske» konspirasjonsteoretikere og representanter for det vi kan kalle vår egen «paranoide strømning», nemlig den tendensen enkelte har til å gi USA skylden for nær sagt hva det skal være. Det er liten tvil om at både de «kommersielle» aktørene og propagandamaskinene har satt sitt preg på dagens konspirasjonsverden og bidratt til å gjøre slike forestillinger enda mer utbredt enn de ellers ville ha vært.

Anbefalt lesning:

• Ilya Yablokov: Conspiracy theories as a Russian public diplomacy tool. The case of Russia Today (RT)
• Peter Pomerantsev: Nothing is true and everything is permitted. Adventures in modern Russia.