«Hvorfor ikke hylle vitenskapen med like stor iver som andre hyller Jesus eller Muhammed? Vitenskapen har da gitt oss storslåtte ting som partikkelakseleratoren LHC som gjennomfører ALICE (A Large Ion Collider Experiment).» Foto: Mostphotos (manipulert)

Nyttårsønske fra en poesiglad ateist: ikke flere rasjonelle julesanger

Jula er over for denne gang, men ateist og HEF-medlem Kjetil Hope klarer ikke å la være å ta et oppgjør med rasjonelle julesanger og kvasireligiøs hyllest av vitenskap.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.01.2019 kl 15:47

Rasjonell jul

Vitenskapsjul

Overtroen må gå i skjul

Vitenskapen gir lys til vår jord

Sprer fornuften til fjell og til fjord

Viten sprer glede og lys

Viten sprer glede og lys

Beklager til alle lesere som fikk en klam følelse av å lese min rasjonelle og ytterst vitenskapelige utgave av «Glade Jul». Og til dere som måtte lure, dette er ment som en parodi. Dette verset skal aldri synges i noen sammenhenger.

Det tok meg ti minutter å skrive verset. Da jeg i desember leste adventsverset som ble mye delt i sosiale medier første søndag i advent, fikk jeg følelsen av at det også var skrevet på noenlunde like lang tid.

Vær så snill – unngå å lage dårlige ateistiske og vitenskapshyllende versjoner av kristne julesanger, skriver Kjetil Hope. Foto: Faksimile fra Facebook


Var det så galt da? Første linje er ikke så ille, om vi ser på antallet stavelser og rytme. Det er når vi kommer til linje to at det begynner å bli rotete. «Empirisk evidens» mangler en stavelse, og «progress» er et engelsk ord som veldig enkelt kan byttes ut med «fremskritt». I tredje linje mangler det igjen en stavelse, som lett kan løses med å sette inn ordet «med».

Andre vers har også sine problemer, men ikke andre enn dem jeg har nevnt ovenfor. Tredje vers er imidlertid et kapittel for seg selv når det gjelder rim og rytme. Fjerde vers er derimot langt bedre i så måte.

Selvsagt kan vi alle skrive ett og annet vers som halter nå og da, det har jo de fleste som har deltatt i et femtiårslag fått høre. Og de gode intensjonene bak andre, tredje og fjerde vers skal jeg ikke si så mye om her. Men jeg har ett og annet å si om det første.

Opphavsmannen ønsker med det første verset å hylle rasjonalitet og vitenskap. Det er det ikke noe galt med i seg selv, men når det er pakket inn i kvasireligiøs retorikk, når man bruker melodier fra kristne julesanger, skurrer det for min del.

Ateistiske julesanger

Rasjonalitet er ikke de første. For åtte år siden laget noen en variant av Sound of Silence, kalt Sound of Science. For tre år siden laget Tariq Abdulla noen sanger kalt Scientific Songs of Praise. Nå er det selvsagt forskjeller i både kvalitet og med intensjonen bak sangene. Abdullas sanger er både informative og morsomme, blant annet med «Single cells» i stedet «Jingle bells» og Solar Light i stedet for «Silent Light». Likevel er jeg ikke sikker på at dette er en trend som bør fortsettes.

Mange skeptikere ser ut til å elske slike sanger. «Hvorfor ikke hylle vitenskapen med like stor iver som andre hyller Jesus eller Muhammed?», ser de ut til å tenke. Vitenskapen har da gitt oss storslåtte ting som vaksiner, elektrisitet, romsonder og partikkelakseleratoren LHC i Cern.

Det er ikke det at jeg har noe imot at humanister bruker de samme uttrykksformene som kirken. Det er ingenting galt med å feire at et barn er født, at det er rundt femten år, at man gifter seg, og det finnes heller ikke noe kritikkverdig ved det å feire jul eller påske, like lite som det er noe galt å kle seg ut som en bonde fra det nittende århundret på 17. Mai. Syng gjerne «Deilig er Jorden», eller la være.

Men vær så snill – unngå å lage dårlige ateistiske og vitenskapshyllende versjoner av kristne julesanger. For det første er det ikke vitenskapen ateistisk. Det trenger ikke være noen konflikt mellom tro og viten. Mange vitenskapsmenn er aktive troende og ser ingen motsetninger her.

Hvorfor hylle vitenskapen med en julesang? Kunne man ikke like gjerne laget en vitenskapelig sang av nasjonalsangen? Av en voggevise? Av «Nystemten»? Det virker på meg som om mange ateister dytter vitenskapen foran seg som en rambukk i et angrep på religionen. Og hvem kan da kritisere vitenskapen?

O, store Vitenskap

Samtidig har vitenskapen fått en stilling som ingen andre felt kan skryte på seg.

Det er mange som hyller Picasso, Rembrandt og Friedrich, men de opphøyer ikke Kunsten.

Mange sluker bøkene til Thukydid, Gibbons og Hobsbawm, men de hyller ikke Historien. Og mange elsker Bourdieu, Giddens og Goffman, men de lager ikke pangyriske dikt om Sosiologien.

Naturvitenskapen er det eneste feltet som har skapt tilhengere av feltet, ikke individene som utgjør det, men selve feltet. Vitenskapen har fått sine egne tilhengere, groupies, som skaper hyllingsdikt til dens ære, noe verken humaniora, kunst eller samfunnsvitenskapene kan skryte på seg. Men etter mitt syn er vitenskapen som dommeren i fotball, den er best når den er usynlig.

Og det er heller ingen god idé å gjøre vitenskapen vakker eller kul. Vitenskapen er best når den er vitenskap. Den trenger ikke være sexy, den trenger ikke være vidunderlig, den trenger ikke være mystisk. Den er hypotesedanning. Observering. Prøving og feiling. Kunnskapsakkumulering. Hardt arbeid. Lange kvelder med dårlig lønn. Det er rett og slett vitenskap.

Sier du at vitenskapen er vakker, vil jeg vise deg hundre kunstverk som er vakrere.
Sier du er vitenskapen er kul, vil jeg vise deg hundre skatere som er kulere.
Sier du at vitenskapen er sexy, vil jeg vise deg hundre fotomodeller som er mer sexy.

Hvorfor må det lage semireligiøse sanger om vitenskapen? Hvorfor må vitenskapen hylles som om den nettopp vant olympisk gull på 110 meter hekk? Hvorfor dette behovet for å behandle den som en religion?

Er det simpelthen fordi vitenskap er blitt religionssubstitutt for noen?

Nyttårsønske

Tilbake til høytiden vi nettopp har lagt bak oss: Det det er selvsagt ikke galt å lage sekulære alternativer til kristne juletradisjoner.

Snømannen Kalle og Rudolf er gamle venner jeg møter på nytt hver jul. Disse sang jeg til i min barndom. Du kan tenne lys for lengsel, glede, håp og fred, høre bjelleklang, eller besøke nissen på låven. Og det er også det viktigste punktet, julen er ikke rasjonell. Julen er en årlig tradisjon som gir oss mennesker en mening i tilværelsen. Den er en irrasjonell hyllest til våre irrasjonelle behov om fellesskap, glede og familie. Maten må være den sammen, TV-programmene likeså, og nåde den som foreslår mer rasjonelle alternativ til Tre nøtter til Askepott og Love Actually.

Julen er en tid for irrasjonalitet og glede, ikke vitenskap og rasjonalitet. Det er for seint med juleønsker nå, så mitt nyttårsønske er at vi i det kommende året bruker tiden mellom nyttår og jul til å kjempe for at vitenskapen har de beste mulige kår til å endre menneskers liv til det bedre. Så kan vi neste desember bruke tiden mellom jul og nyttår til å hylle de emosjonelle verdiene som gjør oss til mennesker.

Godt nytt og rasjonelt år!

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

Bytt ut norsk gavegalopp med «Dutch party»*

For å redde verden – la oss inspireres av nederlendernes julefeiring, skriver vår etikkspaltist, filosof Norunn Kosberg.

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...