Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

En bie med pollen flyr ved en løvetann i Frankfurt. FNs naturpanel anslår at nær 10 prosent av alle insekter er utrydningstruet. Foto: NTB Scanpix/AP

FN-rapport tegner illevarslende bilde av naturmangfoldet i verden

Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noen gang, vil det økende tapet av arter og naturmangfold få alvorlige konsekvenser for hele verden.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la mandag ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Naturpanelets første hovedrapport tegner et dystert bilde over utviklingen, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Ifølge FN-panelet har det gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

– De overveldende bevisene i rapporten fra flere kunnskapsfelt tegner et illevarslende bilde, sier IPBES-leder Sir Robert Watson.

– Tilstanden til økosystemene som vi og andre arter er avhengige av forverres raskere enn noensinne. Vi ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, fortsetter han.

Én million arter truet

Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:

  • Mer enn 40 prosent av amfibiearter
  • Nær 33 prosent av koraller
  • Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr
  • Rundt 10 prosent av alle insektarter

Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten. Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.

Styremedlem i Naturpanelet, Ivar Baste, forklarer at det viktigste med rapporten, som bygger på 15.000 vitenskapelige artikler, er den totale sammenstillingen.

– Dette er en total sammenstilling av hvordan mennesker påvirker naturen og hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, og hvordan tapet påvirker hele kloden, sier Baste til NTB.

– Vi i Europa bruker for eksempel mer biologiske ressurser enn det vi tar ut, og har et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden, slik at vi får hele bildet, fortsetter han.

Omfattende naturendringer

FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land, i halvparten av alle elver og i 40 prosent av det marine miljøet.

Den negative utviklingen går på bekostning av naturens ikke-materielle bidrag, som evnen til å regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og til å opprettholde et levelig miljø.

Endring i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter, er faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt. På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser, mens i havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg, den globale handelen er åttedoblet, og befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder.

Ifølge FN-panelet er plastforurensingen tidoblet siden 1980, og mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet. I tillegg har kunstgjødsel i havet skapt mer enn 400 oksygenfattige havområder, i areal er disse områdene til sammen større enn Storbritannia.

Krever gjennomgripende samfunnsendringer

Dersom den skremmende utviklingen skal reverseres, vil det ifølge rapporten kreve gjennomgripende samfunnsendringer, som at de faktiske kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bygges inn i lovverk og forskrifter.

FN-panelet vil fjerne skadelige subsidier, minimere avfall og materialutvinning og styrke sertifiseringer som sikrer bærekraftig og etisk produksjon, og de vil bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk.

Styremedlem Ivar Baste i FNs naturpanel, mener heller ikke det er for sent å reversere noen av de store endringene vi står overfor.

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger, sier han.

Siste med #VitenskapVis flere

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Noen vitenskapelige ideer er bare veldig dårlige. Erik Tunstad ser nærmere på noen av de dårligste.

Nytt «kart» over universet viser 300.000 flere galakser

Nytt «kart» over universet viser 300.000 flere galakser

Trøbbel i tårnet. Hvor forskjellige er menn og kvinners hjerner?

Trøbbel i tårnet. Hvor forskjellige er menn og kvinners hjerner?

Hva sier egentlig dagens forskning om hvor forskjellige hjernene våre er?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...