Norske kvinner i demonstrasjonstog i New York i 1913. De deltok i kampanjen for full stemmerett for amerikanske kvinner. Martine Amundsen Gran fra Mandal var med i toget. Se flere bilder på Digitalt Museum. Foto: Arthur Gran/Norsk Folkemuseum

Hundre år med allmenn stemmerett

Da norske kvinner fikk stemmerett for 100 år siden var kvinner utelatt fra å stemme i de fleste land i verden. I dag er det bare tre stater som ikke tillater kvinner å stemme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Årets stemmerettsjubileum markerer at det er 100 år siden norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med menn: Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der (Grunnloven § 5). Resultatet kom etter lang tids kamp og var inspirert av internasjonale strømninger, inkludert suffragettenes selvoppofrende aksjoner i Storbritannia.

Det sentrale argumentet for innføring av stemmerett for kvinner, var at de utgjorde halvparten av folket og derfor burde ha innflytelse på fellesskapets beslutninger. Poenget berører kjernen i den demokratiske idé om at samfunnsstyring basert på et bredt utvalg av befolkningen er bedre enn andre former for styring. Jo flere som bestemmer, jo flere vil ha tillit til avgjørelsene. Når innflytelsen fordeles på mange, sikres dessuten en forsvarlig vekting av gruppers interesser. Bred politisk deltakelse er også den beste garantien for at et folk ikke skal bli underkastet diktatorers eller autoritære mindretalls vilkårlige vilje.

Det sentrale argumentet for innføring av stemmerett for kvinner, var at de utgjorde halvparten av folket og derfor burde ha innflytelse på fellesskapets beslutninger.

FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene (1948) inkluderer stemmeretten og retten til frie, regelmessige og hemmelige valg: (…) folkets vilje skal være grunnlaget for den offentlige myndighet. En rekke konvensjoner og internasjonale avtaler bekrefter også stemmeretten. Formuleringene er imidlertid vage, og selv om de betoner ikke­diskrimineringsprinsippet, sier de ikke noe konkret om hvem som skal få rettigheten. Alle har nemlig ikke krav på stemmerett. Den kan begrenses, om argumentene er gode og vilkårene ikke diskriminerer. Det er for eksempel vanlig – og akseptert – at stater stiller krav om minstealder, tilregnelighet og geografisk tilhørighet. Mer uakseptabelt er kriterier som formuesforhold, medlemskap i politiske partier, religiøs tilhørighet eller kjønn. Stemmeretten er en politisk rettighet som gjelder en mer begrenset del av befolkningen enn de øvrige menneskerettighetene, der det gjerne vises til «enhver» eller «alle».

Mens kvinner for hundre år siden var utelatt fra å stemme i de fleste land, gjelder dette i dag bare Saudi­Arabia, Brunei og De forente arabiske emirater.

Historien viser at statene gradvis har utvidet stemmeretten til å omfatte stadig flere. Mens kvinner for hundre år siden var utelatt fra å stemme i de fleste land, gjelder dette i dag bare Saudi­Arabia, Brunei og De forente arabiske emirater. Tidligere var det også vanlig at fattige og kriminelle ble utelatt, samt personer med spesiell religiøs, etnisk eller «rasemessig» tilhørighet. Slik diskriminering er sjeldnere nå. En annen tendens er at stemmerettsalderen har sunket. Statenes mer liberale holdninger gjenspeiler samfunnsutviklingen, inkludert at stadig flere land binder seg til konvensjonene. Enkelte staters praksiser kan føre til kritikk både fra andre land og internasjonale organer. I 2011 ble Storbritannia dømt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen fordi fanger blir nektet stemmerett. Dessverre har landet ennå ikke endret praksis.

Stemmeretten er en forutsetning for reelt folkestyre, men slett ikke tilstrekkelig.

Stemmeretten er en forutsetning for reelt folkestyre, men slett ikke tilstrekkelig. Et velfungerende demokrati krever også ytringsfrihet, forsamlings­ og foreningsfrihet, bevegelsesfrihet, utdanning, samt en rettferdig rettsorden. Disse rettighetene er også viktige for at stemmeretten skal fungere. Uten ytringsfrihet, ingen informasjon og politisk debatt. Uten organisasjonsfrihet, ingen alternative politiske partier. Og uten trygghet og bevegelsesfrihet kan ikke folk komme seg til stemmelokalene. Det skorter i mange land på en rekke av disse punktene, uansett hvor folkestyrt statene påstår å være. Selv om andelen demokratier økte kraftig på slutten av det forrige århundret, er det få stater som i dag fullt ut kan kalle seg demokratiske. Faktisk ble bare 25 stater definert som fullverdige demokratier i 2011, ifølge demokratiindeksen til Economist Intelligence Service. Norge toppet listen, etterfulgt av Island, Danmark, Sverige og New Zealand. 56 stater ble definert som ufullstendige demokratier, mens 37 land kom i kategorien hybridregimer og hele 52 havnet i gruppen autoritære regimer.

Selv om stemmeretten er en fundamental menneskerett, er den ikke realisert for millioner av mennesker verden over.

Selv om stemmeretten er en fundamental menneskerett, er den derfor ikke realisert for millioner av mennesker verden over. Folk kan være nektet stemmerett, eller ikke ha anledning til å bruke den. Årsaker kan være fattigdom, analfabetisme, mangel på utdanning og informasjon, diskriminering og nedverdigende behandling, urettferdige valgprosesser eller mangel på sik­ kerhet. Særlig utsatt er personer uten statsborgerskap, ung­ dommer, minoriteter, funksjonshemmede, kriminelle, fattige, hjemløse og – kvinner.

Den historiske kampen for kvinners stemmerett viser imidlertid at verden går fremover. Hundre år etter grunnlovsendringen i 1913, har norske kvinner inntatt makt og posisjoner i politikk, organisasjons­ og næringsliv. Og sakte, men sikkert, endres holdninger: Det ble for eksempel aldri gjort noen sak ut av at dagens regjering har like mange kvinner som menn. I likestillingslandet Norge er dette «business as usual». Likevel: kvinner utgjør fremdeles mindretall både i lokaldemokratiene og på Stortinget. Men alt er relativt, og i forhold til andre stater, er vi gode. Mer enn 40 prosent av stortingsrepresentantene er kvinner, noe som gir oss en åttendeplass på den globale rankingen over kvinnerepresentasjon i lovgivende forsamlinger. For verden som helhet, er bare 19 prosent av parlamentsmedlemmene kvinner. Selv om endring tar tid og utfordringene er mange, går utviklingen i riktig retning. I 2010 fikk saudiarabiske kvinner stemmerett ved lokalvalg, og for tre år siden fikk en nasjonalforsamling for første gang et kvinnelig flertall – i det lille afrikanske landet Rwanda!

I anledning årets stemmerettsjubileum bør vi inspireres til å løfte blikket ut. Og solidarisk kjempe videre for at stemmeretten, sammen med andre menneskerettigheter, kan forsterke demokratier verden over. Bare da kan vanlige folk – både kvinner og menn – få sin rettmessige innflytelse over samfunnsstyringen.

Tidligere publisert i Fri tanke nr 1-2013.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...