Broniar omfamner ikkje trenge å vere ei bølle, ein slåstkjempe eller ein tøffing. I Brony-kulturen kan du vere grei, hyggjeleg og kle deg i pastellfargar. Og du kan kle deg ut som ein søte ponni kvar helg om det får deg til å føle deg vel.

Hestehover, toleranse og perversjon

Toleranse, kjærleik og venskap fløymer ut av verdsvevens aller styggaste avkrok til temasongen frå barneserien My Little Pony: Friendship is Magic. Kva i all verda er det som foregår her?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

NETTKULTUR: For nokre år sidan dukka det opp eit nytt uttrykk på 4chan, den mest berykta og usensurerte delen av internett. På 4chan er det meste lov, og dei anonyme deltakarane fryder seg over alt frå obduksjonsrapporter til teikneseriar. Uttrykket «Bronies» vart først tatt i bruk her, kanskje nedlatande, men snart som honnørord for ei gruppe menn som utan ironi lasta opp bilete av sine favorittponier frå My Little Pony: Friendship is Magic.

Dei fleste av oss som er vaksne i dag hugser nok My Little Pony som ein usedvanleg rosa og plagsam TV-serie på 80-talet, kommersiell til beinet, som hadde som hovudmål å få små jenter til å kjøpe fargerike plastdokker av ponnier.

Ponniar fødd på ny slår an blant fleire enn småjenter

Det færre veit er at serien dukka opp att i ny, oppdatert prakt i 2010 under namnet My Little Pony: Friendship is Magic. Høg produksjonskvalitet, gode manus og bruken av solide skodespelartalent har gjort serien til ein suksess. Kort tid etter serien hadde premiere, vart 4chan og andre nettstader bombardert av bilete henta frå serien, og av originale teikningar av figurane. Dette førte til motreaksjonar, så klart, dette var ikkje noko ein skulle sysle med om ein ikkje var ei 5 år gamal jente. Motreaksjonane gjorde at dei som oppriktig likte desse ponniane rotta seg saman. Dei danna eigne forum og nettsider og byrja å utveksle tankar. Det var desse som fekk namnet «Bronies».

Bronies – frå internettkultur til verkelegheit

Bronies er eit typisk internettuttrykk. Det er uformelt og låner frå ein tradisjon av andre populærkulturelle uttrykk. Det er satt saman av to ord, det eine er «pony», som i ponni og My Little Pony, og det andre er «bro» som er klassisk gateslang og samantrekking av brother, ikkje i forstand som bror, men som kompis, ein du kan lite på. Resultatet er altså brony, eller bronies i fleirtal. På norsk broniar.

Ein brony er i all hovudsak ein gut eller mann som likar My Little Pony: Friendship is Magic

Ein brony er i all hovudsak ein gut eller mann som likar My Little Pony: Friendship is Magic, karakterane i serien, forteljingane som vert fortald og bodskapen desse forteljingane har. Ei vaksen kvinne som likar same serien kan verte omtala som ein «Pegasister», som då er satt saman av orda sister og pegasus.

Den gjennomsnittlege brony er ein gut mellom 16-20, men du finn nok av menn i 20- og 30-åra, og nokre kvinner på slepet. Kor mange er dei? BronyCon, konferansen for Bronies, samla over 8000 deltarar i august 2013. Det er ikkje venta færre deltakarar i 2014. Og dei som dukker opp her er berre den lille andelen av miljøet som har høve og pengar til å komme, og som våger å vise seg ute blant folk. For det er ikkje lite uglesett å vere ein brony. Du skal ha hard hud for å omfamne rosa hestar som din kulturelle markør.

Ein perversitet?

Først fekk broniane hard medfart på 4chan, der dei vart hetsa og herja med av dei andre, og då kulturen spreidde seg til resten av internett rynka dei fleste på nasen. Er dette verkeleg noko for gutar og vaksne menn? For mange er det openbert homofilt å vere ein brony. Det er jo litt i overkant jentete, er det ikkje? Då må dei vere homofile. Berre høyr på korleis dei snakkar, og korleis dei oppfører seg. Ingen av dei vil nokon gong klare å få ei jente til køys. Eller? Andre meiner det ikkje er homofilt, men perverst. Det er ikkje berre snakk om jentegreier, men om ein serie for småjenter. Assosiasjonar til einslege, sveitte menn som sitt og tafsar på plastleiker meint for småjenter vert mana fram i diskusjonsforum. Det er ikkje eit kjekt bilete. Og assosiasjonane til pedofili når små barn sine leiker er involvert er litt for nære.

Assosiasjonar til einslege, sveitte menn som sitt og tafsar på plastleiker meint for småjenter vert mana fram i diskusjonsforum

Brony-kulturen er lett å latterleggjere, slik denne humorvideoen viser.

Men dei held ut. Ein del broniar er, for å vere ærleg, sosialt keitete, og i nokre tilfelle søkjer dei tilflukt i subkulturar som tar i mot slike. Andre er sosialt godt fungerande, dei bryr seg ikkje om klagene mot seg. Dei vil berre vere seg sjølve; trasse kjønnsroller og samfunnets forventingar og seie: «Hei! Eg likar denne serien. Den taler til meg!». Dei aksepterer at det er greitt å vere annleis. Dei aksepterer at om du har lyst til å vere noko anna enn det samfunnet ventar av deg fordi du er gut, så kan du det. Du treng ikkje vere ei bølle, ein slåstkjempe eller ein tøffing. Du kan vere grei, du kan vere hyggjeleg og du kan kle deg pastellfargar om du vil. Og du kan kle deg ut som ein lilla ponni kvar helg om det får deg til å føle deg vel.

Dei vil berre vere seg sjølve; trasse kjønnsroller og samfunnets forventingar og seie: «Hei! Eg likar denne serien. Den taler til meg!»

Bidrar Brony-kulturen til å endre definisjonen av maskulinitet? Sjekk ut denne kjappe refleksjonen omkring maskulinitet og Bronies.

Cloppers – nokon tennar på dette og

For all del, som media er kjempeglade å fortelje om, det er og noko i klagane om perversjon. Det er faktisk dei som har eit seksuelt forhold til dette. Og «Rule #34» på verdsveven krev at det finnes porno dedikert til alt tenkjeleg, så det finnes og «brony-porno». Og det finnes folk som anten tenner på serien, eller å kle seg ut som karakterar frå serien. Både menn og kvinner. Vi kallar dei «cloppers».

Cloppers speler på eit anna populært uttrykk på internett, nemleg «fap» og verbforma fapping. Fap er eit lydord som representerer lyden av den einsame synd, onani – eller fapping som verdsvevens ungdom vil sei det. Å fappe heiter det på norsk, sjølv om uttrykket ikkje er å finne i ordbøkene enno. Clopping er det tenkte lydordet for dei som altså onanerar med hestehover. Ikkje tenk for mykje over det, anten vil ikkje biletet eller fantasien strekke til. Clop, clop, clop.

Clopping er det tenkte lydordet for dei som altså onanerar med hestehover.

Det får meg til å grøsse, men kven er eg til å dømme? Dei gjev broniar eit dårleg rykte så klart. Dei stadfestar alle fordommar resten av samfunnet har mot broniar. Og sjølv om broniane generelt ikkje likar det, så kan dei ikkje gjere anna enn å tolerere og akseptere det. Det er jo litt av det som er poenget med å vere ein brony.

«Love and tolerate the shit out of them!»

Kjærleik og toleranse mot alle odds er dei viktigaste verdiane til broniane. Dette er verdiar som My Little Pony: Friendship is magic ønskjer å formidle. Seriens to første episodar fortel kor viktig venskap er, venskap er faktisk magisk, og står vi vener saman – uansett kor ulike vi er – så kan vi nedkjempe det vonde og sjølviske. Kjærleik vinn over hat og misnøye, toleranse lar oss jobbe i lag og byggje på våre individuelle styrker. Kvar episode har sin moral som byggjer på desse verdiane. Anten det er å akseptere at andre er ulike, korleis vi sjølv er ulike eller korleis vi kan omfamne våre eigne særtrekk, talent og svakheiter.

Kjærleik og toleranse mot alle odds er dei viktigaste verdiane til broniane

Det er kanskje ein teiknefilmserie for småjenter som handlar om fargerike hestar og pegasusar i Equestria, som møter utfordringar dei løyser i lag. Men for broniane er det ein serie som i all hovudsak handlar om korleis vi menneske skal kunne leve i lag – og korleis vi skal møte motstand. Broniane møter hets og sjikane med saklegheit eller ignorering, dei møter det med kjærleik og toleranse. Dei støtter opp om kvarandre og er ikkje redde for å vere seg sjølve. Broniane trassar gladeleg kjønnsrollemønster. For ein brony er det greitt å like rosa, det er greitt å felle tårer, og det er greitt faktisk å bry seg om at vi skal vere gode mot kvarandre. Det er kanskje ikkje særleg «guttete», men som humanist kjenner eg meg att i desse verdiane. Det er noko veldig menneskeleg over at 4chan kan romme både broniar og alskens brutalitet og råskap: Vi menneske er ikkje berre det eine eller det andre, vi er begge delar, og av og til… så har vi eit val.

I år kommer også dokumentarfilmen om Brony-kulturen, A Brony Tale.

Det skumlaste av alt med bronies er at etter å ha sett fleire episodar av My Little Pony: Friendship is Magic, har eg oppdaga at dei har rett. Det er ein godt skriven serie, og den har element som vi vaksne og kan sette pris på.

Ble du nysgjerrig? Sjekk ut Equestria Daily, en blogg om, med og av bronies og pegasisters.

Forrige kommentar frå Kristian Bjørkelo:
Løgn og sanning utanfor kontroll på verdsveven

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...