Kontakt
Brødrene fra venstre John og Hank Green startet i 2007 et videobloggprosjekt som har vokst til en egen subkultur – Nerdfighteria – med blant annet et eget hilsningssymbol, som de to viser her.
Vår nye kommentator Oda Rygh forteller historien om hvordan en subkultur og fanskare oppstod fra en liten kime. Og hvordan dette kan gjøre at verden blir litt bedre.
Oda Rygh
Publisert: 25.03.2014 kl 11:45
Youtube er et oppkomme av musikkvideoer og opphavsrettighetsbrudd på stor skala. Her kan du finne «Tre nøtter til askepott» dubbet til engelsk og latterlig mange småjenter som lærer deg å sminke deg til karneval så du ser ut som Lady Gaga. Her finner du også mannen som har lastet opp flere titusenvis av videoer der han røyker pipe og en mengde folk som viser deg hvordan du knyter tversoverslips riktig. Om det er noe du lurer på her i verden finnes det en Youtube-kanal for det. Det skapes nytte. Det skapes stjerner. Det skapes tett knyttede nettverk av fullstendig rabiate konspirasjonsteoretikere. Videobloggere får titusenvis av fans og tjener gode penger. Det var her Justin Bieber ble oppdaget til stor glede og irritasjon.
Brødrene John og Hank Green startet prosjektet «Brotherhood 2.0» i 2007. Konseptet var enkelt: Fra og med første januar skulle brødrene hver dag poste en videoblogg på kanalen Vlogbrothers. Den ene dagen John, neste dag Hank, og så videre. De skulle ikke ha annen kommunikasjon med mindre de møttes. Om en video var på mer enn fire minutter eller ble forsinket, skulle den andre utmåle en passende straff.
John er prisbelønt forfatter for unge voksne med bakgrunn i engelsk og religionsvitenskap, og hans videoblogger var av den filosofiske sorten. Hank, en kreativ sjel med daglig virke som webutvikler og bakgrunn i biokjemi, lagde videoer med et realfaglig tilsnitt eller med en selvkomponert sang eller to. Brødrene hadde begge yrker der de henvendte seg til ungdom. Det var da også denne gruppen som utgjorde tilhengerskaren da videobloggene deres ble populære. Tilhengerne bestod overveiende av jenter, og det var også særlig ungdom med lærelyst og interesser for fantasy- og science fiction-litteratur, spill og IT, populærvitenskap og alternative subkulturer. Med andre ord temaer brødrene stadig var innom, på lærerike og humoristiske måter.
Man kan kanskje trygt si at fansen i det store og hele besto av ungdom litt utenfor den populære gjengen, og «vlogbrødrene» slo tidlig fast at de også var litt utenfor. De refererte til seg selv som nerder, og fortalte om episoder fra oppveksten som einstøingene kunne relatere til.
Den store veksten skjedde halvveis inn i prosjektet, da Hank 18. juli 2007 lastet opp en video der han en sang til sin bror om den siste Harry Potter-boka. Det var den første videoen som fikk så mange visninger at den nådde forsiden av Youtube. Følgerveksten ble eksponensiell etter dette.
Begrepet «nerdfighter» ble først uttalt allerede knappe to måneder inn i videobloggprosjektet (det var en feillesing av dataspilltittelen «Aero Fighter»). Brødrene diskuterte hva en «nerdfighter» egentlig var. «Er det en som bekjemper nerder?» spurte de. De slo raskt fast at det var feil: «A nerdfighter is a nerd who fights.» Ordet satte seg som en internvits hos den voksende gruppen med fans, en relativt stor følgerskare med videobloggende tenåringer. Begrepet «nerdfighter» ble tatt i bruk av disse tenåringene om seg selv og om hverandre. Og raskt kom også samlebegrepet «Nerdfighteria».
«A nerdfighter is a nerd who fights.»
I mars samme år foreslo Hank og John så noe de kalte «The foundation to decrease worldsuck», et slags veldedighetskonsept. Det tok tid før det ble noe annet enn en morsom idé. Det første faktiske «veldedighetsprosjektet» var å betale flybilletten for en (anonym) nerdfighter som hadde, som John Green kalte det, «fallen in nerdfighterlike» med en annen (anonym) nerdfighter. De måtte jo treffes, for å kunne holde hender.
Mot slutten av 2007 hadde Hank og John fått en imponerende mengde abonnenter på youtubekanalen sin, og følgerskaren hadde etablert sitt eget hemmelige håndsignal (dobbel «vulcanhand» i kryss over brystet, med håndflaten inn. Ja, det er en Star Trek-referanse) og sitt eget slagord, DFTBA: «Don’t forget to be awesome.»
Nyttårsaften 2007 skulle prosjektet egentlig avsluttes, men brødrene bestemte seg for å fortsette, med litt redusert frekvens. En subkultur var født.
Nerdfighteria-kulturen er ikke bare morsomme videoblogger, det har også utviklet seg flere kulturtrekk vi kanskje kan si er kjennetegnet av positivitet: Nerdfighteria feirer Estherdagen hver 3. august. Esther Earl var en kjent nerdfighter og videoblogger som bidro til Greenbrødrenes prosjekter. Kreftsyke Earl begynte å lage youtubevideoer som 14-åring i 2008. Arrangert av Make a Wish, en organisasjon som innfrir døende barns siste ønsker, fikk hun en feiring med John Green og sine nerdfightervenner i 2010. Green-brødrene ga henne en presang: at de skulle feire noe på bursdagen hennes hvert år. Hun bestemte at man skulle feire mennesker man var glade i. John Greens første Esther Day-video var en kjærlighetserklæring til broren. Esther døde ikke lenge etter.
Medlemmer av nerdfighter-subkulturen startet allerede i 2008 en gruppe på mikrofinansnettsida Kiva. Medlemskapet gikk i været etter en vlogbrothersvideo som forklarte hvordan mangel på tilgang på lån er et problem for mennesker i utviklingsland. Det er nå over 44 000 medlemmer som til sammen har lånt ut 3,7 millioner dollar. Totalt er nerdfighternes gruppe en av de aller mest aktive kiva-gruppene. I 2012 ble den til da fiktive «Stiftelsen for å minske at verden suger» lovlig registrert i USA. Den tar i mot donasjoner og støtter en mengde organisasjoner, fra Redd Barna til Alzheimer’s Society.
Over 44 000 medlemmer [har] til sammen lånt ut 3,7 millioner dollar.
John og Hank Green har etter hvert startet en mengde spinoff-youtube-serier. Hank driver den populærvitenskapelige «SciShow», mens de to brødrene sammen driver en nettserie kalt Crash Course, med forelesninger som tar deg gjennom pensum i en rekke fag. Både Crash Course og «SciShow» har over 1,4 millioner abonnenter.
Så stor utbredelse har Nerdfighteria fått, at den også har sneket seg inn i kjendisverdenen. Nerdeikonene Matt Smith og Benedict Cumberbatch har begge blitt sett mens de gjorde nerdfightersignalet. I en Google+-hangout har president Obama oppfordret til ikke å glemme å være awesome.
I tillegg har Nerdfighteria skapt noen stjerner på egen hånd: De unge britiske videobloggerne Alex Day og Charlie McDonnell har gitt ut plater på Vlogbrothers nystartede plateselskap DFTBA Records. Alex Days serie der han leser høyt fra twilightbøkene, med en «lett kritisk» vinkling, er vel verdt besøket. Både Day og McDonnell har godt over en million abonnenter.
«We just want to make cool stuff with people we like»
Nerdfighteria er blitt en bedrift for brødrene, med flere ansatte, men til tross for at de har fått tv-tilbud nekter de å bli mer mainstream enn de er: «I worry that mainstream cultural phenomena need, like, Message Singularity and A Brand and an Institutional Voice and stuff. That kind of thing does not interest us at all. We just want to make cool stuff with people we like», uttalte John til The New Yorker. På samme måte har de heller ikke varemerket noen av internvitsene, som DFTBA. For om de går etter de kommersielle tjenestene som stjeler deres varemerke, vil de også måtte stoppe fansen sin fra å lage ting merket DFTBA.
Det som startet som prosjektet til et par kreative brødre er nå blitt til flere youtube-kanaler med millionvis av abonnenter, flere ansatte, store veldedighetsprosjekter og eget plateselskap. Likevel er ikke det den viktigste historien her. Den handler om to meget gode lærere som klarte å samle en gruppe som vanligvis holdes utenfor en del arenaer: tenåringsjenter og -gutter med «utenforstatus». «Utenforstatus» og outsidere har fortsatt å være et tema i videoene, fra kjønnsidentitet og mobbing til pinlige kroniske sykdommer. I kommentarfelt, på blogger og i ulike forumer diskuteres temaene ungdom imellom. Folk finner støtte i hverandre.
Internetts subkulturer er i stand til å vokse seg enorme, kun på positive elementer.
Vi advarer gjerne mot at de som er litt einstøinger eller utenfor gjengen skal forville seg inn på nettet og ende opp i et sted der de føler samhold med noe som absolutt er usunt. Ekstremistiske politiske retninger, forherligelse av spiseforstyrrelser, konspirasjonsteorier, nettsexsider eller kanskje sekter, er absolutt internetts store farer. Dette har Fritanke.no skrevet om før. Men når ungdommen du kjenner sitter foran skjermen og du er urolig for at han eller hun kanskje er litt for mye på vei inn i pc-en, husk at det finnes bra samhold på andre sida av skjermen også. Internetts subkulturer er i stand til å vokse seg enorme, kun på positive elementer. Som Kiva-gruppa til nerdfighterne sier: «We aim to decrease world suck.»
Don’t forget to be awesome!
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?
HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.
Toleranse, kjærleik og venskap fløymer ut av verdsvevens aller styggaste avkrok til temasongen frå barneserien «My Little Pony: Friendship is Magic». Kva i all verda? (29.4.2014)
Vår nye kommentator Oda Rygh forteller historien om hvordan en subkultur og fanskare oppstod fra en liten kime. Og hvordan dette kan gjøre at verden blir litt bedre. (25.3.2014)
