Foto: Pixabay

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

DEBATT: I en sak på Fritanke.no onsdag denne uken kunne vi lese at Humanistisk Ungdom er splittet på midten i spørsmålet om hvorvidt aldersgrense for omskjæring bør inn som et eget punkt i programmet. HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke sin dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere i saken. Han stemte mot.

Argumentet mot aldersgrense var usikkerhet forbundet med hvorvidt inngrepet kan karakteriseres som et overgrep. Paul Omar Lervåg argumenterte i går for hvorfor det er det.

– Min preferanse er intakt penis

Jeg vil gjerne trekke omskjæringsdebatten enda et skritt videre.

Akkurat nå tenkte jeg vi skulle snakke om sex, sett mest fra en kvinnes ståsted. Sex virker å være noe de fleste setter pris på, uansett intakt eller omskåret penis. Det er dog sjelden kvinner uttaler seg om hvordan en omskåret penis er i forhold til en intakt.

Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis.

Det er en god del forskning på sex med intakt vs. omskåret penis, se flere linker om temaet under innlegget, men sex-vinklingen er sjelden et tema i omskjæringsdebatten.

Forhuden har en funksjon, også for kvinner. Den er viktig både når det kommer til «god gli», følelsen det gir når den sklir tilbake ved penetrering og kontakten med klitoris når den krøller seg nederst på skaftet. Forhuden gjør nytte for seg seksuelt! For meg som er langt mer vant til å ha forhudssex er fraværet av forhud et slags tap. Det føles «mangelfullt» når den ikke er der.

Ikke at hensynet til kvinnen skal være avgjørende når det gjelder omskjæring, men vår opplevelse av og med omskårende peniser bør være av interesse når det kommer til forhudens nytteverdi. Jeg tror faktisk debatten vil ha godt av at flere kvinner som har hatt sex med både intakte og omskårede menn delte sine erfaringer.

Problematisk å gi «hånd-jobb»

Min erfaring, og forskning jeg linker til, er at en omskåret penis trenger mer stimuli/friksjon enn en med forhud. En omskåret penis blir mindre følsom og når det kommer til sex er følsomhet viktig. For å speile det, tenk om klitoris ikke hadde sine hudfolder til beskyttelse og ble utsatt for nærmest konstant friksjon mot truser og bukser. Klitoris ville etterhvert blitt mindre følsom og kvinnen ville få behov for mer og annen stimuli for å oppnå orgasme.

Å gi en «hånd-jobb» blir også krevende når det ikke er forhud der. Fraværet av forhud gjør at det må litt gli-hjelp til for at det ikke skal bli direkte ubehagelig for mannen. «Fun fact», grunnen til at omskjæring ble så utbredt i USA var nettopp at de ønsket å forhindre onani – «circumcision was the most effective tactic against the “octopus grasp” of masturbation.»

Forhuden er viktig for nytelse. Å fjerne den er ikke noe vi kan ta lett på. Det bør være en selvfølge for enhver liberal person at valget om å fjerne en nyttig, viktig og følsom kroppsdel må tas av personen selv og det først når vedkommende voksen nok til å vurdere hvorvidt det er rett valg for ham.

Etter nå å ha slått et slag for nytelsesaspektet med den nyttige kransen til glansen er det allikevel ikke det som er avgjør når det kommer til at vi må ha en aldersgrense for å skjære den vekk, men det er verdt å ta med i betraktningen og det er noe vi må snakke om.

– Et barns rett til egen kropp må være ukrenkelig

Jeg sier meg 100% enig med Paul Omar Lervåg: «Inngrepet har ikke bare medisinske konsekvenser, men handler også om barnets rett til bestemmelse over egen kropp. Kroppslig autonomi burde vært en universal menneskerettighet.» Jeg stiller meg ganske uforstående til at HU i denne saken er mer regressive enn foregående generasjoner.

At foreldrene fjerner en følsom og viktig kroppsdel barnet aldri kan få tilbake er absurd og ja, et overgrep. Et barns rett til egen kropp må være ukrenkelig. Et barns rett til ikke å bli utsatt for irreversible, potensielt skadelige, religiøse inngrep må være ukrenkelig. Foreldrenes rett til å skjære vekk en viktig del av barnets anatomi må komme veldig langt bak i rettighetsrekkefølgen.

Sjekk barnekonvensjonen, den er mer enn overtydelig på at foreldrenes råderett over barnet ikke er grenseløs. Barneombudet har forøvrig ved flere anledninger gått i forsvar for aldersgrense for omskjæring. Vi må lytte til den instans som er opprettet nettopp for å ivareta barnets rettigheter, ikke til religiøse ledere.

Vi snakker altså ikke om forbud mot omskjæring, kun at barnet skal ha bittelitt å si når det gjelder egen kropp. Utfra den liberale tanken om at dine rettigheter slutter der mine begynner er aldersgrense den eneste rette veien å gå. Barnas rettigheter først, så foreldrenes... Foreldrenes rettigheter slutter der barnets begynner. Barnet har rett til og makt over egen kropp, alltid!

Kilder:

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...