Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
HU-leder Kristoffer Stokkeland, sier skadevirkningene av mannlig omskjæring ikke er alvorlige nok til at han vil kalle det et overgrep.
 Foto: Humanistisk Ungdom

HU-leder Kristoffer Stokkeland, sier skadevirkningene av mannlig omskjæring ikke er alvorlige nok til at han vil kalle det et overgrep. Foto: Humanistisk Ungdom

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Publisert:

I 2012 vedtok Human-Etisk Forbunds landsstyre enstemmig å gå inn for et forbud mot omskjæring slik skikken i dag praktiseres av jøder og muslimer.

Nå i 2018, seks år senere, er ikke Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon, Humanistisk Ungdom (HU), like sikre i sin sak.

Da sentralstyret nylig innstilte på hvilke kapitler som bør inn i HUs prinsipprogram, endte de med å splittes på midten i spørsmålet om hvorvidt forbud mot omskjæring bør inn som et eget punkt i programmet.

Saken skal behandles på HUs landsmøte den siste helga i april.

Sentralstyret endte med ikke å fremme noe programforslag om at omskjæring bør forbys, men det var med knappest mulig margin. HU-leder Kristoffer Stokkeland, som er imot et forbud, måtte avgjøre saken med dobbeltstemme.

Han fikk med seg styremedlemmene Synne Sørgjerd, Victoria Opheim Galåen, Iver Daaland Åse og Henrik Sønstebø. De fem sentralstyremedlemmene som ønsker at HU skal gå inn for forbud er nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne, Rebecka Ponce, Didrik Solhaug, Fredrik Vingsnes og Eivin Floer. Styremedlem Kim Andre Andersen stemte avholdende.

HU-lederen: – Forbud er ikke riktig virkemiddel

HU-leder Kristoffer Stokkeland sier til Fritanke.no at han stemte imot forslaget fordi han er usikker på om et forbud er riktig virkemiddel for å få slutt på omskjæring.

– Jeg er selvsagt enig i at dette er en uheldig praksis. Jeg er bare ikke sikker på om forbud er rette veien å gå. Det er andre virkemidler som burde ha vært prøvd, sier han.

– Hvilke virkemidler tenker du på da?

– Vi kan for eksempel gå i dialog med jøder og muslimer som driver med omskjæring og vi kan støtte jøder og muslimer som ønsker å endre praksis. Det er også mulig å stille krav om at informasjon skal gis i forkant av omskjæringen, samt å avvikle den offentlige tilretteleggingen som i dag skjer når sykehus tilbyr omskjæring, sier han.

HU-lederen er usikker på om skadevirkningene av gutteomskjæring er så store som en del av motstanderne vil ha det til.

– Det finnes ingen klare medisinske svar her, sier han.

Stokkeland ville ha vært imot praksisen hvis han hadde blitt overbevist om at omskjæring faktisk var et overgrep.

– Hvis dette kan klassifiseres som et overgrep mot nyfødte barn, er jeg ikke i tvil. Da burde det være forbudt. Da ville argumenter som for eksempel at et forbud vil gjøre det «umulig å leve som jøde i Norge» falle. Hvis en religion er avhengig av overgrep, må religionen vike. Men jeg er som sagt usikker på om omskjæring kan og bør klassifiseres som et overgrep. Til det er usikkerheten rundt de medisinske skadevirkningene for usikre, sier han.

– Hva tenker du om at HU er mer i tvil rundt dette enn Human-Etisk Forbund?

– Jeg har ikke oversikt over diskusjonene som skjedde i Human-Etisk Forbund, men ser på det som en styrke at vi klarer å være enige om at saker er vanskelige og derfor tviler oss frem til svar.

HU-nestlederen: – Jo, det er et overgrep

Nestleder i HU, Øistein Sommerfeldt Lysne, er blant dem som mener HU bør gå inn for en 15 årsgrense for omskjæring. Dermed vil han i realiteten forby all omskjæring slik den praktiseres blant jøder og muslimer i dag.

– Omskjæring er problematisk i forhold til flere menneskerettigheter, også trosfriheten. Omskjæring setter et religiøst merke på et forsvarsløst barn som de aldri vil bli kvitt, sier han.

I motsetning til HU-leder Stokkeland, mener Lysne det gir mening å kalle omskjæring et overgrep.

– Det er et sterkt ord. Samtidig har jeg problemer med å finne et annet ord som er dekkende. Omskjæring er et fysisk overgrep mot en forsvarsløs person. Når saken har kommet på agendaen, synes jeg vi i Humanistisk Ungdom bør ta stilling til det, sier han.

Han understreker at HUs landsmøte selvsagt vil få anledning til å stemme over saken, selv om sentralstyret sa nei. Forslaget vil bli fremmet.

– Hvordan tror du det går?

– Det er vanskelig å si. Jeg håper selvsagt det blir flertall for å forby omskjæring for alle under 15, sier han.

– Hva tenker du om at HU er mer i tvil rundt dette enn Human-Etisk Forbund?

– Nå er det jo ganske lenge siden avgjørelsen ble tatt i Human-Etisk Forbund, og stemningen også der er vel neppe så entydig som man kan få inntrykk av. Jeg tror heller ikke vi i HU er mer i tvil, men jeg tror vi har hatt en grundigere debatt. I HEF kom saken veldig fort opp i 2012. Det ble fattet et vedtak uten en grundig debatt i organisasjonen. Det har vi hatt i større grad, sier han.