Den norske kirke opptrer fortsatt diskriminerende overfor LHBT-personer, skriver Veronica K. Berglyd Olsen.

Den norske kirke dårligere på LHBT-rettigheter enn kirkesamfunn i USA

Mens Den norske kirke behandler sine LHBT-personer dårlig, ligger flere protestantiske kirkesamfunn i USA foran i spørsmålet om anerkjennelse av likekjønnet ekteskap. Kanskje burde Norge likegodt fjerne vigselsretten for trossamfunn?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.04.2015 kl 23:38

KOMMENTAR: Den norske kirke ligger et godt stykke bak resten av samfunnet når det gjelder inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT-personer). LHBT-personer er vanlige mennesker med vanlige liv, men likevel er det fortsatt en del som insisterer på at vi ikke skal behandles som alle andre. Den norske kirke, som ifølge Grunnloven er Norges folkekirke, forlanger særbehandling for å kunne opprettholde et problematisk menneskesyn.

Å diskriminere sine egne

Nylig var jeg ordstyrer på Skeiv Ungdoms landsmøte i Oslo. Innimellom alle sakene var flere organisasjoner og privatpersoner innom for å hilse landsmøtet. En av dem var Hanne Marie Pedersen-Eriksen. Medieoppmerksomheten rundt den nyutdannede presten startet da hun skrev en kronikk i Aftenposten om at hun ikke fikk jobb fordi hun er lesbisk og ønsker å gifte seg med sin kjæreste. Oppmerksomheten fortsatte etter at hun ble tilbudt prestestilling i Sandøy i Møre bispedømme, der biskop Ingeborg Midtømme har gjort det klart at hun ikke vil ordinere homofilt samboende til prestetjeneste.

I første omgang blokkerte biskopen for ansettelsen av Pedersen-Eriksen, men så ble det klart at hun kan ordineres i et annet bispedømme og hun kunne likevel ansettes. I går kom så beskjeden om at Pedersen-Eriksen takker nei både til stillingen i Sandøy og en annen prestestilling som hun seinere ble tilbudt. Til Vårt Land sier hun at presset mot henne har vært så sterkt at det har truet grunnen hun står på. Nå vil hun konsentrere seg om å ta vare på seg selv og kjæresten framover.

Ønsker å leve som hele mennesker

I sin appell til Skeiv Ungdoms landsmøte fortalte hun at hun er blitt møtt med kommentarer fra kirkehold som:

«Vi angriper ikke legningen din, men måten du velger å leve livet ditt på.»

Men det er jo en selvmotsigelse. Man velger jo ikke hvem man er. Hanne ønsker å dele livet sitt med den hun er glad i – et privilegium som alle heterofile mennesker i kirken får nyte godt av. Hun må jo leve livet sitt som den hun er – som et helt menneske. Hannes appell ble møtt med stående applaus fra landsmøtet.

Det er trist at en institusjon som kirken, som hevder å være et sted hvor alle mennesker blir møtt med respekt og kjærlighet, skal ligge så langt bak resten av samfunnet nettopp når det gjelder medmenneskelighet og menneskeverd.

Amerikanske kirker mer progressive

I USA pågår det en større strid i rettssystemet – i flere stater, så vel som nasjonalt – om likekjønnede ekteskap. Men selv om sterke, konservative krefter kjemper med nebb og klør for sin «rett» til å diskriminere, har andre amerikanske kirkesamfunn faktisk gått motsatt vei.

Den presbyterianske kirke i USA med sine 1,7 millioner medlemmer går nå inn for å endre definisjonen av ekteskap fra å være en kontrakt «mellom en kvinne og en mann» til å være «mellom to personer, tradisjonelt en mann og en kvinne». Endringen har nå oppnådd tilstrekkelig flertall og vil tre i kraft den 21. juni i år.

Også Episkopalkirken i USA, en del av Det anglikanske kirkefellesskap, går i samme retning. En prest derfra, som selv er transkvinne, kunne fortelle meg at de siden 2012 har hatt en prøveliturgi for likekjønnede ekteskap. Hun forventer at denne blir offisiell når kirken avholder sitt neste kirkemøte i sommer.

Kirkesamfunnene er fortsatt begrenset av lovgivningen i hver enkelt stat, men likekjønnet ekteskap er nå tillatt i 36 stater. Det er forventet at Høyesterett om ikke lenge vil forby lover som hindrer mennesker av samme kjønn å inngå ekteskap, og dermed gjøre likekjønnede ekteskap lovlige over hele USA.

Konservative krefter stritter imot

Konservative organisasjoner, som The American Family Association, kjemper mot endringene med nebb og klør. Enkelte i organisasjonen går så langt som å hevde at anti-diskrimineringslover for LHBT-befolkningen, slik vi har i Norge, er en forfølgelse av kristne.

Republikanerne i Oklahoma på sin side ønsker å gi religioner monopol på å godkjenne inngåtte ekteskap, noe som effektivt ekskluderer både ikke-religiøse og LHBT-befolkningen. http://www.independent.co.uk/news/world/americas/oklahoma-is-banning-atheists-from-getting-married-10110507.html

Det har vært en jevn strøm av lovforslag i en rekke stater som forsøker å begrense frihetene og rettighetene til LHBT-personer.

Den presbyterianske kirke i USA og Episkopalkirken er blant de mer liberale protestantiske kirkene i landet, og ligger et par hestehoder foran Den norske kirke i sin inkludering av LHBT-personer. Det på tross av at det snart er syv år siden den kjønnsnøytrale ekteskapsloven ble vedtatt i Norge.

Kirkemøtet i 2014 stemte imot flere forslag, blant annet innføring av en vigselsliturgi for homofile.

Åpen Kirkegruppe, en organisasjon for homofile og lesbiske i kirken, arbeider for å endre kirkens holdninger. Uavhengig av hva man mener prinsipielt om statskirkeordningen, skal Den norske kirke først være en folkekirke, slik Grunnloven sier den skal være, alle bli fullt inkludert, også LHBT-personer. Det er på høy tid med en forandring og at man setter pene ord om menneskeverd og fellesskap ut i handling.

Vi må legge mer press på kirken

Det finnes en lang rekke teologiske argumenter på begge sider av denne debatten, som det har gjort i så mange andre debatter om menneskerett og menneskeverd i kirkens historie. Argumentasjonen som brukes mot likekjønnede ekteskap i USA er nærmest en kopi av argumentasjonen som ble brukt mot ekteskap mellom svarte og hvite frem til 1967, da forbud mot slike ekteskap ble dømt grunnlovsstridige.

Kanskje det er på tide å oppheve vigselsretten for andre enn det offentlige – et reelt skille mellom stat og religion; mellom stat og livssyn, slik SVs Audun Lysbakken nylig gikk inn for? Eller er vi for feige i dette landet til å ta tak i diskriminering i religionens navn? Det finnes åpenbart løsninger innad i kirken – også teologiske – men dette går sakte. I mellomtiden får en stor del av kirkens tillitsvalgte og ansatte fortsatt fritt behandle LHBT-personer som annenrangs mennesker.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...