Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Njål Høstmælingen tror Norge kan ende opp i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hvis dette blir vedtatt.
 Foto: Even Gran

Njål Høstmælingen tror Norge kan ende opp i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hvis dette blir vedtatt. Foto: Even Gran

Den nye tros- og livssynsloven vil bli dømt for diskriminering, ifølge utredning

… men det vil også Human-Etisk Forbunds holdning i ett av spørsmålene, skal vi tro en HEF-betalt utredning fra menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.05.2018 kl 07:38

Human-Etisk Forbund har engasjert jurist og menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen til å gå gjennom statens forslag til ny tros- og livssynslov, som ble lagt fram i desember i fjor.

Høstmælingens rapport har ikke vært offentlig før nå. Den offentliggjøres i forbindelse med denne artikkelen.

Les utredningen her.

Tre hovedproblemer

Menneskerettighetseksperten finner flere menneskerettslig problematiske sider ved statens lovforslag. Den sterkeste kritikken handler om tre forhold:

  • At Den norske kirke fortsatt skal få politisk bestemte tilskudd uten hensyn til antall medlemmer, mens alle andre skal få medlemsavhengige tilskudd.
  • At kirkens medlemstall frikobles fra beregningsmodellen. Dette åpner for at støttesummen pr. medlem i Den norske kirke kan bli betydelig større enn støttesummen pr. medlem i andre tros- og livssynssamfunn. Les mer her.
  • At staten ikke lenger skal utbetale støtte til tros- og livssynssamfunn som har mindre enn 500 medlemmer over 15 år.

Vil bli dømt for brudd på likebehandlingsprinsippet

Høstmælingen konkluderer med at alle disse forslagene bryter med prinsippet om at alle tros- og livssynssamfunn skal likebehandles, jfr. siste ledd i Grunnlovens §16 der det står at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje», samt diskrimineringsforbudene i Grunnlovens §98 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), artikkel 14.

Høstmælingen anser det som sannsynlig at det aktuelle lovforslaget vil bli dømt i norske domstoler, samt i den Europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg om det skulle komme så langt.

Menneskerettighetseksperten poengterer at det ikke er noen menneskerettslig forpliktelse å gi noe som helst til tros- og livssynssamfunn, men når man gir til noen (i dette tilfellet Den norske kirke) så kreves det svært god begrunnelse for at ikke de andre skal få omlag tilsvarende.

Høstmælingen går gjennom hvilke krav Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMD) stiller for å kunne akseptere forskjellsbehandling, og slår fast at Kulturdepartementet ikke drøfter dette på tilfredsstillende vis. Han mener departementet virker mer opptatt av å understreke ønsket om forskjellsbehandling, enn å forklare hvorfor en slik forskjellsbehandling er legitim og innenfor de menneskerettslige rammene.

– Det gjennomgående svake punktet er den vage henvisningen til Den norske kirkes særlige stilling, skriver Høstmælingen.

Sirkelargumentasjon

Menneskerettighetsjuristen mener departementet argumenterer i sirkler når de framstiller det som om Grunnlovens formulering om at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke» (§16) nærmest tvinger fram departementets foreslåtte skjevfordeling, mens de samtidig på ulikt vis uthuler og relativiserer formuleringen i samme paragraf om at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

– Den foreslåtte ulikebehandlingen må begrunnes langt bedre for å styre klar av forbudet mot diskriminering, skriver Høstmælingen.

Han mener at departementet systematisk argumenterer til Den norske kirkes fordel og underdriver de andre tros- og livssynssamfunnenes betydning for dagens Norge. Ett eksempel er hvordan kostnader til kirkelige valg og bygningsvedlikehold foreslås fjernet fra beregningsgrunnlaget, mens det ikke tas høyde for at andre tros- og livssynssamfunnene også har utgifter til interne valg og bygningsvedlikehold.

Høstmælingen slår også fast at argumenter som kunne vært til Den norske kirkes ulempe, som for eksempel den sviktende oppslutningen, ikke drøftes eller tas høyde for.

Finn ut hvorfor støtteordningen til tro og livssyn er annerledes enn andre offentlige støtteordninger.

Mener også Human-Etisk Forbund bryter med likebehandlingsprinsippet

Human-Etisk Forbund har levert en høringsuttalelse som i grove trekk støtter Høstmælingens kritikk mot statens lovforslag.

Men det er ett viktig unntak. Human-Etisk Forbund støtter nemlig departementets forslag om at det bør innføres en nedre grense på 500 medlemmer over 15 år før man kan få offentlig støtte.

Høstmælingen tror også dette forslaget vil bli dømt for brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnlovens §16.

– Jeg tror ikke denne ordningen står seg rettslig. De argumentene som fremheves er for svake, og de påståtte forvaltningsproblemene bygger på en foreldet forståelse av kapasitet, kompetanse og muligheter for effektiv forvaltning. Det etterlates et inntrykk av at departementet konstruerer argumenter for å forsvare den ordningen som anbefales, skriver han.

Han mener grensen på 500 medlemmer over 15 år virker unødig høy. I praksis vil den føre til at mange tros- og livssynssamfunn som i dag får støtte, vil miste denne.

– Det er to selvstendige problemstillinger knyttet til dette. Det ene er det i det hele tatt å operere med begrensninger knyttet til antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn. Det andre er å endre den nåværende støtteordningen med så omfattende konsekvenser som det departementet foreslår. Det vil være vanskelig å forsvare begge disse opp likebehandlingsprinsippet i Grunnloven § 16, skriver han.

Høstmælingen tror en rettsvurdering av dette vil handle om det er nødvendig å stille et krav om antall medlemmer i det hele tatt, og om det isåfall kan forsvares å sette grensa så høyt som 500 medlemmer.

– En sak for norske domstoler vil sannsynligvis lede til konstatering av brudd på disse bestemmelsene, og høyst sannsynlig brudd på Grunnloven § 16 fjerde setning, konkluderer han.

Departementet, og Human-Etisk Forbund, myker opp den høye grensen ved å foreslå at likeartede samfunn kan søke om å bli registrert i fellesskap, samt at man ser for seg unntaksordninger til trossamfunn «som tilhører en veletablert religion eller trosretning internasjonalt, og som har vært virksom i Norge i mange år».

Høstmælingen mener ikke dette frikjenner forslaget. Han savner en grundig vurdering av hvordan et slikt forslag vil stå seg opp mot tros- eller livssynsfriheten, organisasjonsfriheten og forbudet mot diskriminering.

Styreleder i HEF: – Vår holdning står fast

Forslaget om å innføre en grense på 500 medlemmer over 15 år har blitt bredt kritisert av tros- og livssynssamfunnene i Norge, inkludert Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. 500-grensa var også ett av hovedpunktene i kritikken til FNs tidligere spesialrapportør for religions- og livssynsfrihet, Heiner Bielefeldt, da han besøkte Norge den 28. februar.

Men Human-Etisk Forbund mener altså at grensa er ok, og er dermed uenig med dem som normalt bruker å være forbundets allierte i livssynspolitiske spørsmål.

Styreleder Tom Hedalen er ikke bekymret over at de nå har fått en menneskerettslig utredning, som forbundet selv har betalt for, imot seg.

– Jeg tenker at dette får stå på Høstmælingens regning. Vi tar rapporten til orientering. Vi ble kjent med holdningen hans etter at vi hadde vedtatt vår linje og sendt vår høringsuttalelse. Det han skriver har verken påvirket min eller hovedstyrets holdning. Jeg har ikke mottatt noen henvendelser fra styremedlemmer om at vi bør snu i saken, sier han.

Hedalen ser ingen prinsipiell forskjell på om grensen settes til 100, 500 eller 5000 medlemmer.

– Hvis det først skal innføres en grense på mer enn 2 medlemmer, så sliter jeg med å se den store prinsipielle forskjellen på 100, 500 eller 5000. Men i praksis har det selvsagt noe å si. Flere blir utestengt med en høy grense. Men her er det viktig å huske at staten ikke er forpliktet til å støtte tros- og livssynssamfunn, sier han.

– Men staten er vel forpliktet til å likebehandle?

– Ja, selvsagt, og da mener vi en grense på 500 er klart innenfor, når det først kan settes en grense.

– Er det enighet i hovedstyret om dette? Var det mange som stemte imot da saken ble behandlet?

– Det husker jeg ikke, men jeg husker at det var jeg som foreslo å følge regjeringens forslag om en grense på 500 medlemmer, og at forslaget fikk flertall uten store diskusjoner, sier Hedalen.

Les Njål Høstmælingens utredning her.