Tidligere denne måneden kunne vi melde at alle partier på Stortinget stemte for at staten skal fortsette å betale pensjonsutgifter til Den norske kirke for folk ansatt før 1.1.17 uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skal få noe. Det ble også opprettet en ny egenkapital for kirken på 100 millioner uten at de andre skal få tilsvarende.

For å få til dette, har Stortinget måttet endre de to lovene som styrer dette, og innføre et unntak fra likebehandlingsprinsippet som ligger til grunn i de to lovene.

En tilsvarende sak var oppe høsten 2015. Den gangen handlet det om at 50.000 kroner i lønnstillegg til alle prester måtte holdes utenfor beregningsgrunnlaget, og det var Venstre som sikret flertall sammen med Høyre og Frp. Alle de andre partiene stemte imot.

Ap ser det ikke det som naturlig å kompensere

Vi har spurt de partiene som stemte mot i prestelønnssaken fra 2015 (KrF, Sp, Ap og SV) om hvorfor de stemte for denne gangen, når sakene ellers er prinsipielt like.

Vi har så langt fått svar fra Ap og SV.

Stortingsrepresentant for Ap, Tone Merete Sønsterud, skriver i en epost til Fritanke.no at Ap ikke synes det er naturlig at andre tros- og livssynssamfunn skal kompenseres for pensjonsrettigheter opptjent i Den norske kirke før den 1.1.2017.

Hun forklarer forskjellen på den gamle og den nye saken på denne måten:

– Arbeiderpartiet har vurdert disse to sakene om ulike saker, og kommet til ulik konklusjon i de to sakene. Kompensasjonen som ble avtalt med prestenes tjenestemannsorganisasjoner som følge av opphevelse av boretten kom mens prestene enda var statstjenestemenn. Arbeiderpartiet så det som naturlig at de andre tros- og livssynssamfunnene ble kompensert for dette, skriver Sønsterud.

Men når det gjelder pensjon og egenkapital ser Ap annerledes på saken.

– Når det gjelder spørsmålet om pensjonsrettigheter opptjent fram til 1.1.17 og egenkapital til Den norske kirke så ser Arbeiderpartiet på dette som nødvendige utgifter knyttet til "skilsmissen" mellom stat og kirke som det ikke er naturlig at andre tros- og livssynssamfunn skal kompenseres for, heter det i eposten fra Sønsterud.

SV vil at staten skal være en skikkelig arbeidsgiver

SVs arbeidspolitiske talsperson Kirsti Bergstø forklarer partiets ulike stemmegiving i de to sakene på denne måten:

– Saken om pensjon handler om at staten skal gjøre opp for pensjonsforpliktelser som er statens ansvar, spørsmålet om lønnsøkning til prestene i forbindelse med bopliktsaken er en annen sak fordi kirken selv valgte å kompensere på denne måten, skriver Bergstø i en epost til Fritanke.no.

Hun presiserer at SV er opptatt av å få til et raskt og klart skille mellom stat og kirke.

– Likebehandling ligger til grunn for våre standpunkt, og har vært vårt hovedformål hele veien, samtidig som vi er opptatt av at staten skal være en skikkelig arbeidsgiver, skriver Bergstø.

Sp usikre men stemte likevel for

Vi har ikke fått noe svar fra Senterpartiet, men i referatet fra stortingskomiteens møte kan vi lese at komiteens medlem fra Sp, Anne Tingelstad Wøien, mente at «departementet ikke i tilstrekkelig grad har godtgjort at forslaget ikke kommer i konflikt med ulike lover og konvensjoner om likebehandling av tros- og livssynssamfunn».

Likevel endte Tingelstad Wøien og hennes Sp-kolleger på Stortinget opp med å støtte regjeringens forslag. Hun fremmet et forslag om at avkastningen av kirkens nyopprettede egenkapital skulle legges inn i beregningsgrunnlaget, men fikk ikke flertallet på sin side (bare Sp og SV stemte for).

Vi fikk ikke kontakt med Tingelstad Wøien mandag. KrF og MDG har heller ikke svart på vår henvendelse.

–Aps og SVs begrunnelser faller på sin egen urimelighet

Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, mener begrunnelsene til Ap og SV er uforståelige.

– Aps argument om at ekstrabevilgningene er «nødvendige utgifter knyttet til skilsmissen» holder i beste fall når det gjelder opprettelse av egenkapital. Det holder ikke når det gjelder pensjon. At kirken har pensjonsutgifter er ikke en ekstrautgift som følger av skilsmissen. Aps begrunnelse faller på sin egen urimelighet, mener Joys.

Hun understreker at Den norske kirke har hatt pensjonsforpliktelser hele tiden, på samme måte som alle andre tros- og livssynssamfunn med fast ansatte.

– Kirkens pensjonsutgifter burde ha vært en del av beregningsgrunnlaget hele tiden, men har vært skjult fordi pengene har gått via Statens pensjonskasse og ikke via kirkebudsjettet. Det har vært en opplagt ulikebehandling i alle år. Når man oppdager en slik feil bør man rette den. Ikke videreføre den gjennom en lovendring, slik partiene på Stortinget nå i praksis har gjort, sier hun.

Samme svar har Joys til SVs Kirsti Bergstø som argumenterer med at det er statens jobb å rydde opp i det som er statens ansvar.

– Jeg skjønner ikke logikken til SV. Det er greit at det er statens ansvar, men det er også statens ansvar å håndheve Grunnlovens bestemmelse om likebehandling. SV understreker at de er for likebehandling. Da kan de ikke betrakte kirkens pensjonsforpliktelser på noen annen måte enn Human-Etisk Forbunds eller andre tros- og livssynssamfunns pensjonsforpliktelser. Dette er like forhold som må behandles likt, sier STL-lederen.

Hun understreker at pensjonsutgifter er lovpålagte driftsutgifter for alle.

– Her har SV, Ap og alle de andre partiene vedtatt opplagt ulikebehandling av tros- og livssynssamfunn. Vedtaket er i strid med kirkeforliket fra 2012, Grunnlovens paragraf 16, og det menneskerettslige forbudet mot diskriminering av tro og livssyn, slår Joys fast.

– Vedtaket er i strid med kirkeforliket fra 2012, Grunnlovens paragraf 16, og det menneskerettslige forbudet mot diskriminering av tro og livssyn.

Mile: – Uforståelige begrunnelser fra Ap og SV

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, slutter seg til Joys.

– Begrunnelsene til Ap og SV er uforståelige. Pensjonsutgifter er selvsagt ikke en ekstrakostnad som følger med skilsmissen mellom stat og kirke. Når SV understreker at staten har et ansvar for pensjonen til de kirkeansatte, er det vanskelig å skjønne hvorfor de mener det er relevant. Dette handler om likebehandling, ikke hvem som har ansvaret. Lønn og pensjon henger sammen. Prestenes lønn har alltid vært en del av utgiftene til kirken, og har dermed blitt kompensert for. Samme prinsipp bør gjelde for pensjonsutgifter, sier hun.

Mile understreker at en urett ikke blir rettferdiggjort av å ha skjedd i det skjulte.

– Pensjonsutgiftene til kirken burde alltid ha vært en del av beregningsgrunnlaget, men ble først oppdaget nå i forbindelse med skilsmissen. Det staten gjør nå, er å lovfeste at forskjellsbehandlingen skal fortsette, sier hun.