ANNONSE
Annonse

Partiene på Stortinget synes Den norske kirkes pensjonsutgifter fortsatt bør betales av staten uten at de andre tros- og livssynssamfunnene bør få noe. Foto: Wikimedia commons @ Andreas Haldorsen + Fritanke.no

Alle partier på Stortinget sa nei til likebehandling

– I strid med Grunnloven og menneskerettighetene, sier Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.02.2017 kl 15:47

Alle partier på Stortinget stemte før jul for særbehandling av Den norske kirke.

Kirken skal få rundt 160 millioner årlig for å dekke sine pensjonsutgifter, uten at de andre tros- og livssynsorganisasjonene skal få tilsvarende.

«I strid med likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene»

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), paraplyorganisasjonen der nesten alle norske tros- og livssynssamfunn er medlem, var entydig i sin tilbakemelding da regjeringen i fjor sommer la fram forslag om å:

  • Å dekke pensjonsutgiftene som kirken har pådratt seg fram til 1.1.17 uten at dette skal kompenseres.
  • Opprette en egenkapital for Den norske kirke uten at man skal være nødt til å kompensere til de andre.

– STL er kritisk til forslaget, fordi vi mener det er i strid med likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene, heter det i høringsuttalelsen de sendte den 15.9.16.

Kirken har fått pensjon rett fra Statens pensjonskasse

Norsk lov er klar på at Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene skal likebehandles. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §16 og to andre lover. Likebehandlingen bygger blant annet på prinsippet om at Den norske kirke og de andre skal få like mye penger pr. hode.

Det er tildelingen til Den norske kirke som danner grunnlaget for hva de andre skal få, og da blir det viktig hvilke kirkepenger som regnes med i beregningsgrunnlaget.

Den største utgiften holdes utenfor

Fritanke.no har tidligere avslørt at Den norske kirke gjennom alle år har fått store skjulte bevilgninger fra staten, som har blitt holdt unna når støtten til de andre skal beregnes.

Den største av de skjulte bevilgningene er pensjon. Som del av staten har Den norske kirke i alle år fått pensjonsutgiftene dekket av Statens pensjonskasse. Verdien av dette er ca. 160 millioner årlig. Pensjonsutgiftene har ikke gått via kirkebudsjettet og har dermed blitt holdt utenfor beregningsgrunnlaget siden støtteordningen ble innført i 1969, til tross for at dette er en ordinær driftsutgift på linje med lønn til prester.

STL, Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke har ikke krevd tilbakebetaling for tidligere års manglende støtte, men har i prosessen ment at kirkens pensjonsutgifter fra 1.1.17, i sin helhet, må legges inn i beregningsgrunnlaget.

– En urett er ikke ok fordi den ikke har blitt oppdaget

Det var imidlertid ikke dette regjeringen foreslo da de la fram saken for Stortinget i oktober i fjor. De mener kirkens pensjonsutgifter fortsatt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, men at de skal fases inn for folk som blir ansatt i kirken etter 1.1.17.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har lite til overs for prinsippet regjeringen legger til grunn.

– Det har foregått en historisk urett siden 1969. At det ikke har blitt oppdaget før nå, gjør det selvsagt ikke greit å videreføre uretten, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, i forbindelse med at regjeringen første gang la fram sitt forslag i fjor sommer.

Når kirken skal løsrives fra staten, er det nødvendig å opprette en egenkapital for kirken. Også denne mener regjeringen bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Tros- og livssynssamfunnene har akseptert det siste, men ikke det første.

Alle partiene stemte for

Saken om å holde pensjonsutgiftene og egenkapitalen utenfor beregningsgrunnlaget er lik saken fra høsten 2015 om å holde utgifter til presteboliger utenfor beregningsgrunnlaget.

Den gangen var det Venstre som sikret regjeringen flertall, mens de andre partiene, også regjeringspartner KrF, stemte mot.

Slik gikk det ikke denne gangen, da saken ble behandlet i Stortinget den 16. desember i fjor. Alle partiene stemte for regjeringens lovendringsforslag om å gi pensjonspenger og egenkapital til kirken uten at de andre skal få.

Det eneste motforslaget kom fra Senterpartiet. De mente at avkastningen fra den nyopprettede egenkapitalen burde legges inn i beregningsgrunnlaget. Sp, SV og MDG stemte for dette, men det holdt ikke til å få flertall. De andre partiene støttet regjeringen. Til slutt ble helheten enstemmig vedtatt.

– Klar ulikebehandling av tros- og livssyn

Ingrid Rosendorf Joys, Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er skuffet over at forslaget gikk enstemmig gjennom.

– Siden 2006 har alle tros- og livssynssamfunn hatt påbud om å ha en pensjonsordning. Dette er ikke utgifter som er særegne for Den norske kirke. Likevel fører dette vedtaket til at kirken, som eneste trossamfunn, får dekket sine pensjonsutgifter. Det er opplagt en ulikebehandling, sier hun.

Joys synes staten har lagt seg på en problematisk linje.

– Det som skjedde i presteboligsaken i 2015 gjentar seg nå. Dette er overføringer til kirken som burde ha vært kompensert siden 1969. Det riktige å gjøre når en slik feil oppdages, er å rette den. Men isteden innfører staten en lovendring for å videreføre feilen. Det er dypt problematisk, sier hun.

– Hvordan kunne alle partier stemme for et såpass opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet?

Joys understreker at STL har vært rause i sin holdning til saken.

– Vi forstår selvsagt at en skilsmisse koster penger, og konkluderte med at det kan være greit at egenkapitalen holdes utenfor av praktiske årsaker. Men det var jo under forutsetning av at man la likebehandlingsprinsippet til grunn og inkluderte alle pensjonsutgiftene. Men det har jo ikke staten gjort her. Vedtaket i Stortinget er klar ulikebehandling av tros- og livssyn, sier hun.

– Det var bare Venstre som støttet regjeringen og dannet flertall i presteboligsaken i 2015, mens alle de andre partiene stemte imot. Hvorfor tror du det ble enstemmig i denne nye saken, som prinsipielt sett er lik?

– Kanskje de hadde det travelt med å komme seg på juleferie? Jeg vet ikke, men det er overraskende at alle partier på Stortinget kunne stemme for et såpass opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, sier hun.

– Kan det bli aktuelt for dere å gå til rettslige skritt?

– Det har vi ikke vurdert.

Joys understreker at to medlemmer av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn tok dissens da rådet behandlet høringsuttalelsen til regjeringens lovforslag. Det var Den norske kirke og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene).

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Generalsekretæren tok selvkritikk overfor landsstyret

Men flertallet på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund var likevel positive til tankegangen bak endringene generalsekretæren vil innføre.

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

Human-Etisk Forbund roser Frp og SV for omskjæringsforbud

HEF vil fortsatt ha forbud mot omskjæring av gutter. Det bestemte landsstyret i helga.

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Mer nasjonalisme og innvandringsskepsis blant kristne

Folk med kristen tro og identitet har en mer avvisende holdning til religiøse minoriteter og innvandring enn ikke-religiøse, ifølge en undersøkelse fra Pew Research Center.

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Hard kritikk mot HEFs generalsekretær fra Hedmark fylkeslag

Fylkeslaget mener generalsekretær Trond Enger har gjort seg skyldig i «et eklatant brudd på vanlige saksbehandlingsregler, demokratiske prinsipper og god organisasjonsskikk».

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Sterke reaksjoner i Human-Etisk Forbund på anklager fra Krf-politiker på Voss

Generalsekretær Trond Enger oppfordrer Krf-politiker Hans Jørgen Boge til å dokumentere påstandene sine, eller erklære dem døde og maktesløse.

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Human-Etisk Forbund legger ned to kontorer

Trond Enger vil samle de ansatte på færre steder. Det skal bare være fem HEF-regioner. To kontorer legges ned ved nyttår.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.