Alle partier på Stortinget stemte før jul for særbehandling av Den norske kirke.

Kirken skal få rundt 160 millioner årlig for å dekke sine pensjonsutgifter, uten at de andre tros- og livssynsorganisasjonene skal få tilsvarende.

«I strid med likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene»

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), paraplyorganisasjonen der nesten alle norske tros- og livssynssamfunn er medlem, var entydig i sin tilbakemelding da regjeringen i fjor sommer la fram forslag om å:

• Å dekke pensjonsutgiftene som kirken har pådratt seg fram til 1.1.17 uten at dette skal kompenseres.
• Opprette en egenkapital for Den norske kirke uten at man skal være nødt til å kompensere til de andre.

– STL er kritisk til forslaget, fordi vi mener det er i strid med likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene, heter det i høringsuttalelsen de sendte den 15.9.16.

Kirken har fått pensjon rett fra Statens pensjonskasse

Norsk lov er klar på at Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene skal likebehandles. Prinsippet er nedfelt i Grunnlovens §16 og to andre lover. Likebehandlingen bygger blant annet på prinsippet om at Den norske kirke og de andre skal få like mye penger pr. hode.

Det er tildelingen til Den norske kirke som danner grunnlaget for hva de andre skal få, og da blir det viktig hvilke kirkepenger som regnes med i beregningsgrunnlaget.

Den største utgiften holdes utenfor

Fritanke.no har tidligere avslørt at Den norske kirke gjennom alle år har fått store skjulte bevilgninger fra staten, som har blitt holdt unna når støtten til de andre skal beregnes.

Den største av de skjulte bevilgningene er pensjon. Som del av staten har Den norske kirke i alle år fått pensjonsutgiftene dekket av Statens pensjonskasse. Verdien av dette er ca. 160 millioner årlig. Pensjonsutgiftene har ikke gått via kirkebudsjettet og har dermed blitt holdt utenfor beregningsgrunnlaget siden støtteordningen ble innført i 1969, til tross for at dette er en ordinær driftsutgift på linje med lønn til prester.

STL, Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynsorganisasjonene utenfor Den norske kirke har ikke krevd tilbakebetaling for tidligere års manglende støtte, men har i prosessen ment at kirkens pensjonsutgifter fra 1.1.17, i sin helhet, må legges inn i beregningsgrunnlaget.

– En urett er ikke ok fordi den ikke har blitt oppdaget

Det var imidlertid ikke dette regjeringen foreslo da de la fram saken for Stortinget i oktober i fjor. De mener kirkens pensjonsutgifter fortsatt skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, men at de skal fases inn for folk som blir ansatt i kirken etter 1.1.17.

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, har lite til overs for prinsippet regjeringen legger til grunn.

– Det har foregått en historisk urett siden 1969. At det ikke har blitt oppdaget før nå, gjør det selvsagt ikke greit å videreføre uretten, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, i forbindelse med at regjeringen første gang la fram sitt forslag i fjor sommer.

Når kirken skal løsrives fra staten, er det nødvendig å opprette en egenkapital for kirken. Også denne mener regjeringen bør holdes utenfor beregningsgrunnlaget.

Tros- og livssynssamfunnene har akseptert det siste, men ikke det første.

Alle partiene stemte for

Saken om å holde pensjonsutgiftene og egenkapitalen utenfor beregningsgrunnlaget er lik saken fra høsten 2015 om å holde utgifter til presteboliger utenfor beregningsgrunnlaget.

Den gangen var det Venstre som sikret regjeringen flertall, mens de andre partiene, også regjeringspartner KrF, stemte mot.

Slik gikk det ikke denne gangen, da saken ble behandlet i Stortinget den 16. desember i fjor. Alle partiene stemte for regjeringens lovendringsforslag om å gi pensjonspenger og egenkapital til kirken uten at de andre skal få.

Det eneste motforslaget kom fra Senterpartiet. De mente at avkastningen fra den nyopprettede egenkapitalen burde legges inn i beregningsgrunnlaget. Sp, SV og MDG stemte for dette, men det holdt ikke til å få flertall. De andre partiene støttet regjeringen. Til slutt ble helheten enstemmig vedtatt.

– Klar ulikebehandling av tros- og livssyn

Ingrid Rosendorf Joys, Leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), er skuffet over at forslaget gikk enstemmig gjennom.

– Siden 2006 har alle tros- og livssynssamfunn hatt påbud om å ha en pensjonsordning. Dette er ikke utgifter som er særegne for Den norske kirke. Likevel fører dette vedtaket til at kirken, som eneste trossamfunn, får dekket sine pensjonsutgifter. Det er opplagt en ulikebehandling, sier hun.

Joys synes staten har lagt seg på en problematisk linje.

– Det som skjedde i presteboligsaken i 2015 gjentar seg nå. Dette er overføringer til kirken som burde ha vært kompensert siden 1969. Det riktige å gjøre når en slik feil oppdages, er å rette den. Men isteden innfører staten en lovendring for å videreføre feilen. Det er dypt problematisk, sier hun.

– Hvordan kunne alle partier stemme for et såpass opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet?

Joys understreker at STL har vært rause i sin holdning til saken.

– Vi forstår selvsagt at en skilsmisse koster penger, og konkluderte med at det kan være greit at egenkapitalen holdes utenfor av praktiske årsaker. Men det var jo under forutsetning av at man la likebehandlingsprinsippet til grunn og inkluderte alle pensjonsutgiftene. Men det har jo ikke staten gjort her. Vedtaket i Stortinget er klar ulikebehandling av tros- og livssyn, sier hun.

– Det var bare Venstre som støttet regjeringen og dannet flertall i presteboligsaken i 2015, mens alle de andre partiene stemte imot. Hvorfor tror du det ble enstemmig i denne nye saken, som prinsipielt sett er lik?

– Kanskje de hadde det travelt med å komme seg på juleferie? Jeg vet ikke, men det er overraskende at alle partier på Stortinget kunne stemme for et såpass opplagt brudd på likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, sier hun.

– Kan det bli aktuelt for dere å gå til rettslige skritt?

– Det har vi ikke vurdert.

Joys understreker at to medlemmer av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn tok dissens da rådet behandlet høringsuttalelsen til regjeringens lovforslag. Det var Den norske kirke og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonene).