Departementet trosser alle høringsinstanser

Kulturminister Thorhild Widvey (H) har foreslått noe for Stortinget som et samlet tros- og livssynsmiljø, inkludert Den norske kirke, mener er i strid med Grunnloven. FOTO: av Widvey: Ilja C. Hendel

Fremmer forslag for Stortinget:

Departementet trosser alle høringsinstanser

Alle høringsinstansene enige om at forslaget er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. – Tros- og livssynsorganisasjonene må vurdere rettssak hvis dette blir vedtatt, sier Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
11.11.2015 kl 09:07

Tilbakemeldingene på Kulturdepartementets lovendringsforslag er samstemmige. Den norske kirke, Norges kristne råd, Human-Etisk Forbund, Islamsk råd, STL med flere mener forslaget er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven. Ingen høringsinstanser støtter forslaget. Les alle høringssvarene her.

Likevel ble forslaget stemt gjennom i statsråd på fredag, og er dermed lagt fram for Stortinget.

Det departementet ønsker, er å innføre et unntak fra den generelle regelen om at alle tros- og livssynssamfunn skal få like mye penger pr. hode som Den norske kirke. Departementet vil gi prester lønnsøkning uten å være forpliktet til å utbetale tilsvarende til andre tros- og livssynssamfunn.

Vil ikke kompensere for lønnsøkning

Bakgrunnen er at staten nylig har gått med på at prester skal få mer lønn fordi de ikke lenger kan bo i subsidierte, billige presteboliger. Lønnsøkningen som staten har akseptert at prestene skal få, utgjør til sammen ca. 70. millioner kroner.

Det er dette beløpet staten nå ønsker å holde unna beregningsgrunnlaget til de andre.

Den generelle regelen når det gjelder bevilgninger til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene, er at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal ha «om lag det som staten har budsjettert til Den norske kirke». Dette prinsippet er nedfelt i Lov om trudomssamfunn og ymist anna fra 1969 (§19) og Lov om tilskott til livssynsamfunn fra 1981, §2. I 2012 ble prinsippet også nedfelt i Grunnlovens §16.

I praksis fungerer det slik at bevilgningen til Den norske kirke blir delt på antall kirkemedlemmer, og deretter ganget opp med antall medlemmer i de ulike tros- og livssynssamfunnene.

Forslaget til Kulturdepartementet innebærer et unntak fra denne regelen. De ønsker å skrive følgende unntak inn i de to lovene som regulerer dette:

«Løyvingar som kjem som ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i Den norske kyrkja har falle bort, skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet.»

Det innebærer at staten kan gi ekstra penger til prestene i Den norske kirke, uten å være nødt til å betale tilsvarende til de andre tros- og livssynssamfunnene.

I høringsutkastet var det lagt inn en formulering om at unntaket også skulle gjelde «i lignende tilfeller», og ikke bare dette som handler om prestelønn. Dette generelle unntaket er nå fjernet. Lovendringsforslaget gjelder bare lønnsøkningen som prester får fordi de ikke lenger har «boplikt» - dvs. plikt til å bo i subsidierte presteboliger i det sognet der de er prest, noe de naturlig nok har spart mye penger på.

Mener forslaget ikke er i strid med Grunnloven

Høringsinstansene, inkludert Human-Etisk Forbund, mener at dette bryter med likebehandlingsprinsippet som er nedfelt i menneskerettighetene, samt med Grunnlovens §16, der det står at «alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje» som Den norske kirke.

Departementet begrunner forslaget sitt med at budsjettvirkningen er nøytral for Den norske kirke. Det de tidligere har fått som en slags "naturalytelse", har nå blitt omgjort til direkte bevilgning. Derfor er det urimelig at tros- og livssynssamfunnene skal få den kompensasjonen som dagens lov sikrer dem, mener departementet. Derfor ønsker de å legge inn en unntaksbestemmelse.

Departementet er uenig i høringsinstansenes påstander om at forslaget er i strid med prinsippet om likebehandling. De viser til en vurdering de har bestilt av Lovavdelingen i Justisdepartementet, som gjengis i lovforslaget. Her konkluderer Lovavdelingen med at forslaget verken er i strid med Norges menneskerettighetsforpliktelser eller Grunnlovens §16.

Begrunnelsen for dette kan leses i lovforslaget Kulturdepartementet nå har sendt over til Stortinget.

Billige presteboliger har vært en del av beregningsgrunnlaget

I lovforslaget kommer det fram at fordelen prestene har hatt av å bo i subsidierte presteboliger, har vært en del av beregningsgrunnlaget. 54,3 millioner kroner ble denne fordelen beregnet til i kirkebudsjettet for 2015.

Det er disse millionene som nå isteden skal utbetales som en ren pengebevilgning, beregnet til 70 millioner, og som staten ønsker å unndra fra grunnlaget som støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes ut fra.

– Departementet underkommuniserer lovgivers ønske

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, er ikke spesielt imponert over utredningen til Lovavdelingen i Justisdepartementet. De konkluderer med at forslaget ikke er i strid med menneskerettighetene og Grunnloven.

Hun viser til et råd Lovavdelingen ga til politikerne i 2008, som er sitert i lovforslaget. Den gang uttalte Lovavdelingen at hvis politikerne ønsker å redusere muligheten for at Grunnlovens §16 skal oppfattes som en rettighetsbestemmelse om likebehandling for tros- og livssynssamfunnene, så bør de velge en mindre direkte formulering enn at «tros- og livssynssamfunnene skal understøttes på lik linje».

Formuleringen ble ikke fjernet, men ble vedtatt og skrevet inni Grunnloven. Dette er et klart signal, mener Bente Sandvig.

– Når Stortinget valgte å beholde denne formuleringen, til tross for det Lovavdelingen skrev den gangen, så er det et meget klart signal fra lovgiver om at paragrafen skal tolkes som en klar styrking av likebehandlingsprinsippet. Her underkommuniserer departementet lovgivers uttrykte ønske, sier Sandvig.

Sandvig peker også på at verdien av de subsidierte boligene til prestene faktisk har vært en del av beregningsgrunnlaget hele tiden, noe som tidligere har vært uklart.

– Realiteten i saken blir dermed at staten prøver å fjerne noe fra beregningsgrunnlaget som tidligere har vært der, og det gjør jo saken enda vanskeligere å forsvare prinsipielt for dem, sier hun.

Dårlig forsøk på å spare penger

Sandvig synes det hele minner om et dårlig forsøk fra staten på å spare penger. Hun er glad for at departementet har fjernet utvidelsen av unntaksbestemmelsen til å gjelde også «i lignende tilfeller», men er redd det vil føre til en lang rekke lovendringsforslag fra departementet av denne typen.

– Det kan komme mange lignende saker. Den norske kirke har i alle år for eksempel fått gratis pensjonsytelser fra staten. Når de nå skal bli fristilt, må de begynne å betale pensjonene selv. Dette må de får en ekstrabevilgning for. Bare dette utgjør ca. 160 millioner ekstra i året, en sum jeg antar staten også har lyst til å unnta fra beregningsgrunnlaget. Når staten ikke fikk gjennom formuleringen «i lignende tilfeller», frykter jeg at det kan komme flere lovendringsforslag av denne typen som søker å unnta fra beregningsgrunnlaget hver enkelt ting som kirken tidligere har fått gratis, sier Sandvig.

Håper det ikke blir vedtatt

Sandvig synes ellers staten bør spørre seg hva som er poenget med høringsrunder hvis man ikke skal lytte selv når høringsinstansene er så enstemmige som i dette tilfellet.

– Her er vi enige alle sammen, og gir krystallklare råd. Departementet burde ha trukket forslaget etter så massiv kritikk, sier hun.

– Hva skjer hvis dette blir vedtatt?

– Jeg har ikke noe tro på at dette blir vedtatt. Dette forslaget bør være fullstendig uspiselig for Krf og Venstre. Jeg tror heller ikke Ap eller noen av de andre opposisjonspartiene kommer til å stemme for dette, sier Sandvig.

– Men hvis det skulle bli vedtatt likevel?

– Da må vi vurdere å bestille en uavhengig juridisk gjennomgang som eventuelt kan danne grunnlag for en rettssak. Men det er i så fall noe alle tros- og livssynsorganisasjonene bør gjøre sammen, gjerne i regi av STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn. Her står vi sammen. Men som sagt tror jeg ikke det vil komme så langt. Dette vil forhåpentligvis bli stoppet i Stortinget, tror Sandvig.

Se bildet større

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, synes det hele minner om et dårlig forsøk fra staten på å spare penger. Hun håper forslaget blir stoppet i Stortinget.

Siste nytt i Nyheter

Stor protest mot blasfemi-siktet guvernør i Jakarta

Toleransetest for den muslimske majoriteten i Indonesia.

Over 40.000 har meldt seg ut av kirken i år

Etter lansering av tjeneste som gjør det mulig å melde seg ut, og inn, via nett.

Voss-ordfører: – Uheldig hvis folk ikke tør si hva de mener

– Men også tilhengere av skolegudstjenester er redde for å si meningen sin, forteller han.

Det blir fritak fra juleopplegget på Voss

… og det blir lagt til rette for et tilpasset opplæring.

Voss-foreldre tør ikke protestere åpent mot skolegudstjenester

Ligger lavt av frykt for reaksjoner.

Millionbot til Oslo katolske bispedømme

Oslo katolske bispedømme må ut med én million kroner i bot for medlemsjuks. Daglig leder er tiltalt for bedrageri, mens det ikke lenger er mistanke mot biskop Bernt Eidsvig.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!