Disse miljøene er kanskje tette og varme så lenge du ikke skiller deg ut eller protesterer mot «slik ting alltid har vært». Men nåde deg om du tar til orde for å forandre på noe, skriver Christian Lomsdalen. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Til dere foreldre på små steder som sier nei til skolegudstjenester

Vi som bor i byer og på større steder tenker ofte at det er ille slik skolegudstjenestedebatten er hos oss, men dere foreldre som bor på mindre steder – dere har min sympati og min takk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.11.2016 kl 16:23

Tusen takk til deg som velger å stå oppreist når bygdedyret herjer som verst med de som velger å si ifra mot forkynning i skoletiden. Tusen takk til deg som forsiktig ymter frem på foreldremøtet eller FAU-møtet at du kunne tenke deg aktiv påmelding eller til og med at skolegudstjenesten ble droppet. Tusen takk til deg som først tar kampen og så trekker deg litt tilbake når det blir for mye. Tusen takk til dere alle sammen. Enten du velger å ta en av de åpne kampene eller du velger å la det bli med å snakke med barnet ditt om opplevelsen barnet hadde i kirken. Tusen takk!

Jeg skal ærlig innrømme det, jeg er bygutt. Mesteparten av livet har jeg bodd på større steder, og de siste 15 årene har jeg stort sett tilbragt i landets fem-seks største byer. De siste årene har jeg engasjert meg mot forkynnelse i skoletiden, særlig skolegudstjenester. Hvert år hører jeg mange historier om hvordan foreldre og elever mistenkeliggjøres, skjelles ut, forskjellsbehandles eller rent ut stigmatiseres og diskrimineres. Det er ingen tvil om at dette kan være tøft å stå i – fordi dette handler om barna våre og hvordan de behandles i den institusjonen de tilbringer mesteparten av hverdagene sine i.

Hvert år hører jeg mange historier om hvordan foreldre og elever mistenkeliggjøres, skjelles ut, forskjellsbehandles eller rent ut stigmatiseres og diskrimineres

Vi ønsker ikke at våre preferanser, ønsker og overbevisning skal gå negativt ut over barna våre på noe vis. Allikevel, når jeg leser historiene som kommer fra Voss og fra mange andre mindre plasser i Norge, kan jeg ikke annet enn å være takknemlig for at vi i byen i det minste slipper bygdedyret. Når du kommer ut av skolebygningen i en større by er du på mange måter ute av miljøet. Du møter ikke nødvendigvis læreren, rektoren, rådgiveren eller de andre foreldrene igjen på butikken, på biblioteket eller på fotballtreningen. Kanskje du gjør det, men det er ikke nødvendigvis så ofte, og det er som regel en hel del andre mennesker iblandet det hele også.

Den luksusen hører jeg ikke så mye om når jeg blir fortalt om virkeligheten i små bygdemiljøer. Disse miljøene er kanskje tette og varme så lenge du ikke skiller deg ut eller protesterer mot «slik ting alltid har vært». Men nåde deg om du tar til orde for å forandre på noe, som for eksempel å be pent om å få ha aktiv påmelding til denne skolegudstjenesten, eller at du ber om at forkynnelse ikke skal være en del av skolen.

For selv om det er gode muligheter for å besøke kirken på både søndager, julaften og andre dager i høytidene, er visst ikke det nok. Harde blikk over frysedisken, mistenkeliggjøring i avisspalter og på Facebook. Din mor som spør offentlig på Facebook om når du ble skadet av julen, eller naboen som nekter å prate med deg de neste ukene.

Harde blikk over frysedisken, mistenkeliggjøring i avisspalter og på Facebook

Fritanke.nos intervju med foreldre fra Voss om forholdene der var rystende lesning i seg selv, og facebooks kommentarfeltene hos venner og bekjente på små steder er tidvis verre og tidvis klart bekreftende på de forholdene som rapporteres om i Fritanke.no.

Dette understreker problemet med skolegudstjenestene.

For å skape samhold og et godt læringsmiljø i skolene må alle elever føle at de er en del av det store felles prosjektet. Gjennom å dele opp elevene etter trostilhørighet, slik skolegudstjenestene i praksis gjør, svekker en nettopp dette prosjektet og dermed også muligheten for å skape ytringsåpne og livssynsåpne samfunn. Særlig på små steder med sterk tradisjonstankegang, eller hvor det er sterke tradisjoner for å tilhøre svært aktive trossamfunn eller menigheter, blir dette ekstra problematisk. Det er der det gjør vondt å stikke seg frem. Det er nettopp der det trengs at institusjonene likebehandler og unngår oppdeling og stigmatisering. Dagens ordning med skolegudstjenester splitter, den samler ikke.

Dagens ordning med skolegudstjenester splitter, den samler ikke

Derfor vil jeg gjerne si takk. Takk for at du tar kampen, enten du gjør det i det stille, høyt og tydelig, over tid, eller bare for en kort stund. Takk for at du utfordrer bygdedyret, men jeg forstår det godt om du lar være. Takk, allikevel.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...