Rasjonell jul

Vitenskapsjul

Overtroen må gå i skjul

Vitenskapen gir lys til vår jord

Sprer fornuften til fjell og til fjord

Viten sprer glede og lys

Viten sprer glede og lys

Beklager til alle lesere som fikk en klam følelse av å lese min rasjonelle og ytterst vitenskapelige utgave av «Glade Jul». Og til dere som måtte lure, dette er ment som en parodi. Dette verset skal aldri synges i noen sammenhenger.

Det tok meg ti minutter å skrive verset. Da jeg i desember leste adventsverset som ble mye delt i sosiale medier første søndag i advent, fikk jeg følelsen av at det også var skrevet på noenlunde like lang tid.

Var det så galt da? Første linje er ikke så ille, om vi ser på antallet stavelser og rytme. Det er når vi kommer til linje to at det begynner å bli rotete. «Empirisk evidens» mangler en stavelse, og «progress» er et engelsk ord som veldig enkelt kan byttes ut med «fremskritt». I tredje linje mangler det igjen en stavelse, som lett kan løses med å sette inn ordet «med».

Andre vers har også sine problemer, men ikke andre enn dem jeg har nevnt ovenfor. Tredje vers er imidlertid et kapittel for seg selv når det gjelder rim og rytme. Fjerde vers er derimot langt bedre i så måte.

Selvsagt kan vi alle skrive ett og annet vers som halter nå og da, det har jo de fleste som har deltatt i et femtiårslag fått høre. Og de gode intensjonene bak andre, tredje og fjerde vers skal jeg ikke si så mye om her. Men jeg har ett og annet å si om det første.

Opphavsmannen ønsker med det første verset å hylle rasjonalitet og vitenskap. Det er det ikke noe galt med i seg selv, men når det er pakket inn i kvasireligiøs retorikk, når man bruker melodier fra kristne julesanger, skurrer det for min del.

Ateistiske julesanger

Rasjonalitet er ikke de første. For åtte år siden laget noen en variant av Sound of Silence, kalt Sound of Science. For tre år siden laget Tariq Abdulla noen sanger kalt Scientific Songs of Praise. Nå er det selvsagt forskjeller i både kvalitet og med intensjonen bak sangene. Abdullas sanger er både informative og morsomme, blant annet med «Single cells» i stedet «Jingle bells» og Solar Light i stedet for «Silent Light». Likevel er jeg ikke sikker på at dette er en trend som bør fortsettes.

Mange skeptikere ser ut til å elske slike sanger. «Hvorfor ikke hylle vitenskapen med like stor iver som andre hyller Jesus eller Muhammed?», ser de ut til å tenke. Vitenskapen har da gitt oss storslåtte ting som vaksiner, elektrisitet, romsonder og partikkelakseleratoren LHC i Cern.

Det er ikke det at jeg har noe imot at humanister bruker de samme uttrykksformene som kirken. Det er ingenting galt med å feire at et barn er født, at det er rundt femten år, at man gifter seg, og det finnes heller ikke noe kritikkverdig ved det å feire jul eller påske, like lite som det er noe galt å kle seg ut som en bonde fra det nittende århundret på 17. Mai. Syng gjerne «Deilig er Jorden», eller la være.

Men vær så snill – unngå å lage dårlige ateistiske og vitenskapshyllende versjoner av kristne julesanger. For det første er det ikke vitenskapen ateistisk. Det trenger ikke være noen konflikt mellom tro og viten. Mange vitenskapsmenn er aktive troende og ser ingen motsetninger her.

Hvorfor hylle vitenskapen med en julesang? Kunne man ikke like gjerne laget en vitenskapelig sang av nasjonalsangen? Av en voggevise? Av «Nystemten»? Det virker på meg som om mange ateister dytter vitenskapen foran seg som en rambukk i et angrep på religionen. Og hvem kan da kritisere vitenskapen?

O, store Vitenskap

Samtidig har vitenskapen fått en stilling som ingen andre felt kan skryte på seg.

Det er mange som hyller Picasso, Rembrandt og Friedrich, men de opphøyer ikke Kunsten.

Mange sluker bøkene til Thukydid, Gibbons og Hobsbawm, men de hyller ikke Historien. Og mange elsker Bourdieu, Giddens og Goffman, men de lager ikke pangyriske dikt om Sosiologien.

Naturvitenskapen er det eneste feltet som har skapt tilhengere av feltet, ikke individene som utgjør det, men selve feltet. Vitenskapen har fått sine egne tilhengere, groupies, som skaper hyllingsdikt til dens ære, noe verken humaniora, kunst eller samfunnsvitenskapene kan skryte på seg. Men etter mitt syn er vitenskapen som dommeren i fotball, den er best når den er usynlig.

Og det er heller ingen god idé å gjøre vitenskapen vakker eller kul. Vitenskapen er best når den er vitenskap. Den trenger ikke være sexy, den trenger ikke være vidunderlig, den trenger ikke være mystisk. Den er hypotesedanning. Observering. Prøving og feiling. Kunnskapsakkumulering. Hardt arbeid. Lange kvelder med dårlig lønn. Det er rett og slett vitenskap.

Sier du at vitenskapen er vakker, vil jeg vise deg hundre kunstverk som er vakrere.
Sier du er vitenskapen er kul, vil jeg vise deg hundre skatere som er kulere.
Sier du at vitenskapen er sexy, vil jeg vise deg hundre fotomodeller som er mer sexy.

Hvorfor må det lage semireligiøse sanger om vitenskapen? Hvorfor må vitenskapen hylles som om den nettopp vant olympisk gull på 110 meter hekk? Hvorfor dette behovet for å behandle den som en religion?

Er det simpelthen fordi vitenskap er blitt religionssubstitutt for noen?

Nyttårsønske

Tilbake til høytiden vi nettopp har lagt bak oss: Det det er selvsagt ikke galt å lage sekulære alternativer til kristne juletradisjoner.

Snømannen Kalle og Rudolf er gamle venner jeg møter på nytt hver jul. Disse sang jeg til i min barndom. Du kan tenne lys for lengsel, glede, håp og fred, høre bjelleklang, eller besøke nissen på låven. Og det er også det viktigste punktet, julen er ikke rasjonell. Julen er en årlig tradisjon som gir oss mennesker en mening i tilværelsen. Den er en irrasjonell hyllest til våre irrasjonelle behov om fellesskap, glede og familie. Maten må være den sammen, TV-programmene likeså, og nåde den som foreslår mer rasjonelle alternativ til Tre nøtter til Askepott og Love Actually.

Julen er en tid for irrasjonalitet og glede, ikke vitenskap og rasjonalitet. Det er for seint med juleønsker nå, så mitt nyttårsønske er at vi i det kommende året bruker tiden mellom nyttår og jul til å kjempe for at vitenskapen har de beste mulige kår til å endre menneskers liv til det bedre. Så kan vi neste desember bruke tiden mellom jul og nyttår til å hylle de emosjonelle verdiene som gjør oss til mennesker.

Godt nytt og rasjonelt år!