Norges befolkning er sammensatt livssynsmessig på en ganske annen måte enn medlemstallene i Human-Etisk Forbund og Den norske kirke kan tyde på.

Det går fram av en spørreundersøkelse Respons analyse gjorde for Human-Etisk Forbund i mai.

– Vi møtes ofte med et bilde av at Den norske kirke favner om lag 70 prosent av befolkningen og at vi i Human-Etisk Forbund favner rundt to prosent, sa generalsekretær Trond Enger.

Deretter la han fram de nye tallene på hvordan nordmenn identifiserer seg livssynsmessig, under sin åpningstale på Human-Etisk Forbunds landskonferanse i dag.

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse

Tallene viser at et klart flertall i Norge oppfatter seg som ikke-religiøse. 26 prosent svarer samlet sett at de oppfatter seg som religiøs eller troende, mens 55 prosent svarer at de oppfatter seg som ikke-religiøs eller ikke troende. Over dobbelt så mange, med andre ord. 13 prosent svarer at de er usikre, mens seks prosent ikke ønsker å svare.

Blant medlemmer av Den norske kirke er andelen ikke-troende lavere, men ikke så veldig. Undersøkelsen viser at 46 prosent av medlemmene i Den norske kirke oppgir at de er ikke-religiøse eller ikke-troende.

Som mange andre undersøkelser har vist, er de ikke-troende overrepresentert blant unge menn bosatt i det sentrale østlandsområdet.

86 prosent kristne blant de religiøse

Respons analyse har også stilt spørsmål bare til de to undergruppene religiøse og ikke-religiøse.

Blant de religiøse, svarer 86 prosent at de er kristne, mens åtte prosent svarer at de tror på en guddommelig kraft, men at de ikke tror på noen spesiell religion. De andre religionene har lav oppslutning, rundt sju prosent tilsammen.

Blant de ikke-religiøse svarer 44 prosent at de ikke tror på Gud og har et humanistisk livssyn, mens omtrent like mange, 43 prosent, svarer at de er ateister uten et spesielt livssyn. 13 prosent er usikre eller vil ikke svare.

Tre like store grupper

I sin tale til landskonferansen hadde Trond Enger slått sammen disse svarene, får å kunne si noe om hvordan gruppene kristne, livssynshumanister og ateister uten et spesielt livssyn fordeler seg på hele befolkningen.

Det kommer fram at de tre gruppene er omtrent like store (se søylediagram i det øverste bildet).

22 prosent av befolkningen betegner seg som kristne, mens 24 prosent betegner seg som henholdsvis humanister uten gudstro eller ateister uten et spesielt livssyn. Det er med andre ord dobbelt så mange i de to ikke-religiøse gruppene som i den kristne gruppen.

– Politikerne og vi selv må innse at ikke-religiøse er i flertall

Human-Etisk Forbund har gjennom hele historien hatt et syn på seg selv som å være i opposisjon – å være i mindretall og stå utenfor «makta».

Generalsekretær Trond Enger mener denne mentaliteten må endres.

– Vi må ta inn over oss at vi ikke lenger er en minoritet, men en del av majoriteten i Norge. Samfunnet har endret seg siden vi ble stiftet for over 60 år siden. Dette må også politikerne ta inn over seg og vi må også stille krav til dem, sa han i talen til landskonferansen.