Kontakt
Humanistskolen mener at de har blitt ulovlig diskriminert og krever erstatning. De har engasjert advokat som slår fast at det ikke er noen unnskyldning at staten kan ha misforstått loven.
Even Gran
Publisert: 11.12.2013 kl 16:06
Sist oppdatert: 11.12.2013 kl 16:19
Humanistskolen søkte første gang i 2010 om å bli godkjent som privat ungdomsskole på et livssynshumanistisk grunnlag. Staten avviste å behandle søknaden ettersom Humanistskolen ikke er «religiøs», noe som er et ordrett krav i privatskoleloven.
Denne lovtolkningen har nå klart blitt avvist av både Justisdepartementets lovavdeling og Likestillings- og diskrimineringsombudet. De slår entydig fast at Humanistskolen har krav på å bli behandlet på lik linje med religiøse privatskoler. Staten kan ikke diskriminere mellom religiøse og ikke-religiøse livssyn, er den entydige konklusjonen.
Dette har nå departementet akseptert. I november snudde de og sa at Humanistskolen, og dermed det humanistiske livssynet, skal likebehandles med religiøse livssyn.
Humanistskolen mener de har blitt ulovlig diskriminert i tre år. De mener de burde ha blitt likebehandlet med de religiøse skolene fra starten av, og at departementets forskjellsbehandling mellom 2010 og 2013 er i strid med diskrimineringslovens §4. Her sies det at direkte eller indirekte diskriminering på grunn av religion eller livssyn er forbudt.
I brevet fra Kluge advokatfirma, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet 2. desember, åpnes det for at Kunnskapsdepartmentet har vært i en rettsvillfarelse med hensyn til innholdet i privatskoleloven, og slett ikke mente å diskriminere. Dette kan imidlertid ikke brukes som unnskyldning, skriver advokatfullmektig Ole Andre Vanebo.
– Diskrimineringsloven krever ikke noe motiv eller formål for at noe skal kunne dømmes som ulovlig diskriminering. Departementets unnlatelse av å godkjenne skolen – og følgelig yte statsstøtte, med den begrunnelse at det humanistiske livssynet ikke er en «religion», må klart innebære en usaklig forskjellsbehandling, skriver advokatkontoret.
Det påpekes også at departementet fortsatte diskrimineringen også i lang tid etter at feilen var påpekt, noe som virker i skjerpende retning.
Humanistskolen krever 150.000 kroner i oppreisning for den ulovlige diskrimineringen de hevder seg utsatt for. Dette beløpet harmonerer med erstatningsbeløp som har blitt utbetalt i tilsvarende saker tidligere, hevder de.
Humanistskolen presiserer at et eventuelt erstatningsbeløp ikke skal utbetales til noen av de privatpersonene som er og har vært involvert, men at pengene i sin helhet skal gå til skolen.
Daglig leder i Humanistskolen, Ole Martin Moen, har stor tro på at skolen får oppreisning.
– Kunnskapsdepartementet har gått med på at de har gjort en feil. Da er det helt vanlig at man betaler oppreisning til de som har blitt utsatt for ulovligheter. Vi ber heller ikke om noe stort beløp. 150.000 kroner er meget beskjedent, sier han.
Moen presiserer at skolen har gått glipp av 18 millioner kroner i støtte i de tre årene de burde ha vært godkjent.
– Vi forventer selvsagt ikke å få erstattet dette, men beløpets størrelse underbygger at det kravet vi frammsetter nå er svært beskjedent, sier Moen.
Han understreker at departementet fortsatte å diskriminere også etter at de hadde blitt gjort oppmerksom på at deres egen tolkning var feil. Det er enda en grunn til at Moen tror staten vil akseptere kravet.
Moen forteller at Humanistskolen nå har vært i flere møter med Utdanningsdirektoratet, og at saken deres hastebehandles, akkurat som skolen har bedt om.
– Utdanningsdirektoratet jobber nå for at alt det formelle skal komme i orden, slik at vi kan starte opp som planlagt neste høst. Det er vi selvsagt fornøyd med, sier Moen.
Humanistskolen skal være en ungdomsskole. Skolen skal ha en klasse som følges gjennom tre år, fra 8. til 10. trinn. Når 10. trinn er ferdig, begynner de på nytt med 8. trinn. Skolen vil altså bare ta opp nye elever hvert tredje år.
Les brevet fra Kluge advokatfirma til Kunnskapsdepartementet
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.