ANNONSE
Annonse

– Jeg vil advare mot et syn på Human-Etisk Forbund som et slags «norsk forbund mot statskirke». Hvis forbundets talspersoner bidrar til å skape et slikt inntrykk, er det opplagt uheldig, sier Lars Gule.

– Human-Etisk Forbund får ikke offentlig støtte for å være «norsk forbund mot statskirke»

– Underlig at styremedlemmer mener kamp mot religiøs makt og samrøre mellom stat og kirke er viktigere enn forbundets rolle som livssynsamfunn, mener Lars Gule.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2019 kl 11:13

Diskusjon rundt hvorvidt det nyopprettede Ytringsfrihetsforbundet vil bli godkjent som livssynssamfunn, og at Humanistforbundet ble nektet medlemskap i STL i 2017, gir anledning til å se på hva som egentlig gjør at Human-Etisk Forbund får offentlig støtte, (egentlig skatterefusjon, se faktaboks), og anerkjennes som livssynssamfunn både av staten og STL.

Svaret handler om hva et livssynssamfunn er, og ikke er.

Ingen tvil om at Human-Etisk Forbund kvalifiserer

Dette er tema som engasjerer tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund og samfunnsdebattant Lars Gule.

Han forteller at det som er felles for alle livssyn, både de religiøse og de ikke-religiøse, er at man har oppfatninger om hvordan alt har blitt til, hvordan man best får kunnskap om virkeligheten og at man har et begrunnet syn på etikk og moral.

Han er ikke i tvil om at Human-Etisk Forbund kvalifiserer til å være et livssynssamfunn med utgangspunkt i dette.

– Det som kjennetegner det humanistiske livssynet, er et vitenskapelig, ikke-religiøst syn på virkeligheten mens etikken er forankret i rasjonell, logisk tenkning og kunnskap om mennesket som sosialt vesen, sier han.

Samtidig er det viktig for et livssynssamfunn å ivareta et sosialt og seremonielt livssynsfellesskap.

– Nesten all aktivitet i forbundets fylkes- og lokallag dreier seg om de humanistiske seremoniene. Det var jo også som seremonileverandør og fellesskapsbygger forbundet startet på 50-talllet, så her er forbundet klart innenfor, understreker han.

Gule legger til at det er sentralt i det humanistiske livssynet å utvikle menneskenes evne til rasjonell, kritisk tenkning. Derfor er religionskritikk også en viktig del av livssynet.

– Det er en naturlig følge av et humanistisk livssyn å være kritisk både til religiøse virkelighetsforståelser og skadelige konsekvenser av religiøs praksis, spesielt hvis disse praksisene utfordrer menneskerettighetene. Her kunne godt forbundet blitt tydeligere i sin kritikk av islamske dogmer og praksiser også, sier han.

Ingen mente rollen som livssynsamfunn var viktigst

Det er likevel ikke på disse områdene Human-Etisk Forbund gjør mest ut av seg i den løpende politiske debatten. Det området der forbundet har tydeligst profil, er i kampen mot religiøse privilegier og ulike former for samrøre mellom stat og kirke (KRLE-faget, skolegudstjenester, statskirkeordningen og så videre).

Det er også dette forbundets styre er mest opptatt av.

Da Fri tanke i forkant av fjorårets landsmøte spurte styrekandidatene hva den viktigste oppgaven til forbundet er, svarte de som følger:
 

  • Kamp mot statskirke og alle former for samrøre mellom kirke/religion og stat (50%)
  • Kamp for at religion generelt sett skal spille en mindre viktig rolle i samfunnet (33%)
  • Jobbe for religionsfrihet – at alle skal få lov til å praktisere livssynet sitt som de vil (17%)

Det var også et svaralternativ som het «Bygge fellesskap mellom humanister, tilby seremonier og gi hjelp i krisetider».

Ingen krysset av for dette, til tross for at det hovedsakelig er dette som berettiger Human-Etisk Forbunds rolle som livssynssamfunn og følgelig både de offentlige tilskuddene og STL-medlemskapet.

To kandidater, inkludert styreleder Tom Hedalen, svarte sågar at forbundet burde legge seg ned hvis all form for samrøre mellom stat og religion opphører. Da har nemlig forbundet «nådd målene sine», uttaler han i dette intervjuet.

Advarer mot syn på HEF som «forbund mot statskirke».

Lars Gule reagerer på dette.

– Dette er en underlig prioritering fra de som styrer forbundet. Jeg vil advare mot et syn på Human-Etisk Forbund som et slags «norsk forbund mot statskirke». Hvis forbundets talspersoner bidrar til å skape et slikt inntrykk, er det opplagt uheldig. Det er jo ikke sant heller. Nesten all aktivitet i Human-Etisk Forbund fylkes- og lokallag handler jo om fellesskap rundt humanistiske seremonier, sier han.

Gule legger likevel til at kampen for en sekulær stat er en naturlig utledning av det humanistiske livssynet.

– Det er selvsagt helt legitimt for Human-Etisk Forbund å kjempe for en sekulær stat. Dette henger blant annet sammen med menneskerettighetenes forbud mot livssynsdiskriminering, slår han fast.

Han synes likevel det er underlig når de som styrer Human-Etisk Forbund oppfatter denne livssynspolitiske kampen som det viktigste HEF driver med, og til dels som selve eksistensberettigelsen til forbundet.

– Hvis de hadde rett, ville ikke Human-Etisk Forbund vært et livssynssamfunn lenger, men en politisk kamporganisasjon, konstaterer Gule.

Han legger til at det selvsagt er både lov og nødvendig for en organisasjon som HEF å prioritere, både kortsiktig og langsiktig.

– I et slikt perspektiv kan det være riktig å sette kampen mot statskirkelige privilegier øverst for en periode, særlig hvis det er politiske muligheter for å få til endring. Men utviklingen av humanismen som livssyn og det organiserte fellesskapet for humanister må alltid være med, sier han.

Et annet poeng er at kampen mot statskirkelige privilegier og for en sekulær stat, er en kamp som går på tvers av livssyn. Også mange religiøse trossamfunn støtter dette, spesielt innen frikirkeligheten, poengterer han.

Må reorientere oss hvis vi lykkes

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, kan til dels være enig i kritikken fra Gule.

– I Fri tankes spørreundersøkelse ble vi tvunget til å oppgi bare ett svar, på hva som er viktigst for oss personlig. Men det betyr jo ikke at de andre tingene er uviktige. Slik er det ikke for meg, og slik tror jeg ikke det er for noen av de andre i styret heller, sier han.

Hedalen legger til at han selv er humanistisk vigsler og har stilt opp som taler på humanistisk konfirmasjon en rekke ganger.

– Seremoniene og livssynsfellesskapet i Human-Etisk Forbund er like viktige for meg som det er for mange andre, sier han.

– Så hvorfor svarte du at Human-Etisk Forbund bør legge seg ned hvis man oppnår det livssynspolitiske målet om å skille stat og religion på alle områder?

– Poenget mitt den gangen, og nå, er at hvis vi lykkes i kampen med å skille stat og religion, som rent faktisk har vært en svært viktig kamp for forbundet i lang tid, må vi reorientere oss. Vi har en eksistensberettigelse uavhengig av den livssynspolitiske kampen, men hvis vi skulle vinne den kampen, ser verden litt annerledes ut for oss enn den gjør nå. Det må vi forholde oss til, hvis vi noen gang skulle komme så langt, sier han.

Men når det er sagt, tror ikke Hedalen i praksis at det vil bli store endringer.

– Vi ser i dag at det er stor etterspørsel etter seremoniene våre, spesielt konfirmasjon, og det livssynsfellesskapet vi har rundt forbundet. Så lenge det består, vil det være et behov for Human-Etisk Forbund som livssynsamfunn også i fremtiden, uavhengig av den livssynspolitiske situasjonen, sier han.