Det kalles «vårens vakreste eventyr» og er definitivt den største aktiviteten til HEFs mange fylkes- og lokallag. Men Humanistisk konfirmasjon og de andre humanistiske seremoniene står ikke øverst på prioriteringslista for kandidatene til HEFs nye hovedstyre. Foto: Jørn Steen

Ingen av styrekandidatene i HEF mener seremonier er det viktigste

Samtlige mener politisk kamp og påvirkning er viktigere enn Human-Etisk Forbunds rolle som seremonileverandør og livssynssamfunn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2017 kl 17:39

Til helga er det landsmøte i Human-Etisk Forbund. Der skal det velges nytt hovedstyre. I den forbindelse har vi sendt ut et spørreskjema med ti spørsmål til alle de tolv kandidatene som valgkomiteen har innstilt.

Spørsmålene er formulert for å belyse saker der vi vet det er litt ulike syn i forbundet. For å synliggjøre forskjeller har kandidatene vært nødt til å velge det svaret de synes er viktigst, og dermed velge noe annet bort.

Vi la et tekstfelt nederst der de kunne nyansere svarene sine.

Mest vekt på livssynspolitikken

Generelt sett kan man si at styrekandidatene legger mest vekt på Human-Etisk Forbund rolle som politisk påvirkningsagent.

Når de blir tvunget til å velge, er det ingen som setter «bygge fellesskap mellom humanister, tilby seremonier og gi hjelp i krisetider», som forbundets viktigste oppgave. Livssynspolitisk kamp mot statskirke, for at religion skal spille en mindre viktig rolle i samfunnet, samt arbeidet for religionsfrihet, vektlegges tyngre.

To av kandidatene svarer at forbundet bør legge seg ned hvis stat/kirke blir helt skilt og all form for samrøre mellom kirke/religion og stat opphører. Det er sittende styreleder på gjenvalg Tom Hedalen (les mer om dette) og varakandidat Anveig Bjordal Halkjelsvik.

Alle de andre mener imidlertid at forbundet bør fortsette som før og tilby livssynsbetjening og seremonier, selv om vi altså skulle komme så langt at det blir vanntette skott mellom stat og religion.

Hovedstyrekandidatenes preferanser nyanseres litt på spørsmål 10, det det spørres om hvilke områder det er viktigst at organisasjonen utvikler framover.

Et flertall på sju (58%) svarer at det er «Livssynspolitikk – kamp for en sekulær stat med skille mellom stat og religion» som først og fremst bør utvikles - helt i tråd med vektleggingen av dette i starten.

Et betydelig mindretall, fem av tolv (42%), mener imidlertid det er viktigere at Human-Etisk Forbund heller utvikler områder som i større grad er knyttet til forbundets rolle som livssynssamfunn. Det vil si seremonier, livssynstjenester, samtaletjenester, humanistiske omsorgstilbud, ideologisk skolering i humanisme og deltagelse i dagsaktuelle etiske debatter.

Under tar vi for oss hva kandidatene har svart på de ulike spørsmålene.

Detaljer på hvem som svarte hva, som ikke framgår av det som står her, finner du i dette vedlegget. Her kan du også finne alle skriftlige kommentarer og nyanseringer som ble lagt inn.

1. Human-Etisk Forbund har mange oppgaver. Hva er den viktigste oppgaven til forbundet, slik du ser det?


Her svarer som nevnt ingen at den viktigste oppgaven til Human-Etisk Forbund er å bygge fellesskap mellom humanister, tilby seremonier og gi hjelp i krisetider – altså det svaralternativet som handler om Human-Etisk Forbund som livssynsamfunn.

Alle velger et svaralternativ som innebærer et politisk syn på hvordan forholdet mellom samfunn og religion/livssyn bør være.

Halvparten (seks kandidater) mener «Kamp mot statskirke og alle former for samrøre mellom kirke/religion og stat» er viktigst, mens en tredel (fire kandidater) mener forbundet bør sette «kamp for at religion generelt sett skal spille en mindre viktig rolle i samfunnet» høyest.

To kandidater (Svenke og Brataas, 16,7%) mener den viktigste jobben for forbundet er å «jobbe for religionsfrihet - at alle skal få lov til å praktisere livssynet sitt som de vil».

Christian Lomsdalen presiserer at det minst viktige av disse alternativene må være kampen mot religion i samfunnet generelt sett.

– Dette strider imot organisasjonens fokus på menneskerettigheter, mener han, som selv krysset av for det første alternativet.

Lomsdalen tror at så lenge Human-Etisk Forbund viser seg positivt frem, sørger for like vilkår for tros- og livssynssamfunn og religionsfrihet, så vil «religionstrykket» synke over tid.

2. Er det for mange ansatte i Human-Etisk Forbund?


Bare én person svarer at organisasjon bør slankes (Dybwad). Fire kandidater mener det er omtrent passe nå, mens fem svarer at det «kanskje bør bli noen færre ansatte, men ikke noe dramatisk».

Ingen svarer at Human-Etisk Forbund bør få flere ansatte. To svarer vet ikke (Nordhus og Smith).

– Spørsmålet er egentlig ikke om det er for mange ansatte. Spørsmålet må heller være om de jobber de med det de burde jobbet med, kommenterer Anveig Bjordal Halkjelsvik.

3. Hva bør skje med Human-Etisk Forbund hvis stat/kirke blir helt skilt og all form for samrøre mellom kirke/religion og stat opphører?


To mener at organisasjonen i så fall bør legge seg ned (Hedalen og Halkjelsvik). Én svarer vet ikke (Rustad). Resten mener Human-Etisk Forbund «bør fortsette som før og tilby livssynsbetjening og seremonier».

Les eget intervju og nyansering om dette fra styrelederkandidat Tom Hedalen.

Anveig Bjordal Halkjelsvik presiserer at ved en eventuell nedleggelse av Human-Etisk Forbund, finnes det andre tilbydere av seremonier.

4. Hvis Human-Etisk Forbund må spare penger, hvor bør kuttene hovedsakelig komme?


75 prosent, ni kandidater, synes det er vanskelig å svare klart og at kuttene bør komme i hele organisasjonen. 25 prosent, Hedalen, Dybwad og Urkegjerde, mener det er hovedkontoret i Oslo som bør ta støyten.

Ingen svarer at kuttene først og fremst bør komme på fylkeskontorene og ute i lokallagene.

5. Hva ser du på som Hovedstyrets viktigste oppgave?

Her svarer alle at hovedstyrets oppgave er å «legge ideologiske føringer og sette overordnede rammer for driften». Ingen valgte alternativet «holde hovedkontoret og administrasjonen i ørene».

Det var også et tredje alternativ her «Sørge for sunn økonomisk drift». Ingen krysset av for dette heller. Kjersti Øyslebø Brataas presiserer i en forklaring at en sunn økonomisk drift en forutsetning for all virksomhet i organisasjonen.

– Uten økonomien på plass vil handlingsrommet for rammer og visjoner bli mer begrenset. Alternativ en og tre kan således ikke settes opp mot hverandre, skriver hun.

6. Bør Human-Etisk Forbund betale alkohol til styremedlemmer etter møter, for de som ønsker det?


Dette er en sak som dukket opp i fjor da hovedstyret sa nei til et forslag om å kutte HEF-betalt alkoholservering etter styremøtene, samtidig som forbundet ble pålagt strenge innsparingstiltak.

Styrekandidatene er delt i spørsmålet. Det svaralternativet som fikk høyest oppslutning, er at styremedlemmene kan betale alkoholen sin selv. Fem kandidater mente dette, mens fire (Hedalen, Brataas, Svenke og Halkjelsvik), krysset av for at forbundet bør betale alkohol fordi man som styremedlem fortjener litt påskjønnelse. Resten svarte vet ikke (Smith, Nordhus, Urkegjerde).

Hilde Dybwad presiserer at styremedlemmer stort sett bør betale selv, men mener det er greit at Human-Etisk Forbund spanderer en enhet eller to til årsmøter, landsmøter og jubileum.

Anveig Bjordal Halkjelsvik svarte ja, men ikke fordi det er en påskjønnelse, men fordi dette i dag er en naturlig del av en sosiale tilstelninger i Norge.

7. Er det for mange fylkes- og lokallag i Human-Etisk Forbund?


Halvparten mener forbundet må jobbe med sammenslåinger for å sikre en mer effektiv drift, mens 33 prosent (Dybwad, Lomsdalen, Halkjelsvik, Urkegjerde) heller synes forbundet bør «la de tusen blomster blomstre». To svarer vet ikke (Brataas, Smith).

Christian Lomsdalen presiserer at det er stor forskjell på fylkeslag og lokallag.

– Jeg tenker det er lettere å argumentere for å slå sammen fylkeslag enn lokallag. For å skape medlemsaktivitet er det viktigere at det er mange lokallag enn at det er mange fylkeslag, skriver han.

Terese Svenke klager over at det er for få tillitsvalgte som engasjerer seg i forbundet. Hun bruker delegater til landsmøtet som eksempel.

– Hvorfor skal det være så vanskelig for flere fylker å fylle delegatkvotene sine? Landsmøtet er vårt øverste organ som vedtar forbundets prinsipper og oppgaver de neste årene. Burde ikke dette være noe som engasjerer de som er tillitsvalgte i HEF? spør hun.

8. Bør Human-Etisk Forbund betale frivillige bedre enn i dag?


Et stort flertall (66,7%) mener frivillig innsats som hovedregel ikke bør honoreres. To kandidater (Hedalen, Lorentzen) mener man bør få mer igjen økonomisk for innsatsen i forbundet. Dybwad og Smith svarer vet ikke.

Hilde Dybwad presiserer at frivillige skal få betalt og få dekket sine utgifter, men at ingen av alternativene passer for hun synes reglene for betaling til frivillige er ok som de er.

9. Bør man få honorar for å sitte i styrer og utvalg i Human-Etisk Forbund?

Her er kandidatene 100 prosent enige. Samtlige svarer at man som hovedregel ikke bør få det.

10. Hvilket av disse områdene er det viktigst at organisasjonen utvikler framover?


Et flertall på sju kandidater (58%) mener at det er viktigst å utvikle «Livssynspolitikk – kamp for en sekulær stat med skille mellom stat og religion».

Fire kandidater (Lomsdalen, Brataas, Nordhus, Lorentzen) mener forbundet bør prioritere ideologisk skolering i humanisme, deltagelse i dagsaktuelle etiske debatter, mens én kandidat (Smith) synes forbundet bør satse på seremonier, livssynstjenester, samtaletjenester og humanistiske omsorgstilbud.

– Vi har gode seremonier og vi har god livssynspolitikk allerede. Derfor tenker jeg at det er ideologisk skolering, deltagelse på debatter og det å lage gode lokale tilbud i lokalmiljøene som er det viktigste, uten at det betyr at de andre ikke er viktige, presiserer Christian Lomsdalen i kommentarfeltet.

Robert Rustad skriver i en generell kommentar at spørreundersøkelser som dette ofte ikke gir rom for refleksjon med sine tabloide spørsmål og forenklede svaralternativer.

– Kanskje Fri Tanke kunne tatt opp dette i en annen form hvor vanskelige spørsmål kunne vært drøftet mer inngående? foreslår han.

Etikk og internasjonalt engasjement

Vi har også spurt kandidatene skrive fritt om noe de brenner ekstra for, og som de mener Human-Etisk Forbund bør jobbe mer med.

Mette Nordhus nevner etiske spørsmål knyttet til genteknologi, samt global fordelingspolitikk i forbindelse med flyktning/innvandringsspørsmålet.

Tom Hedalen mener ganske enkelt at man bør «øke frivilligheten», mens Christian Lomsdalen trekker fram skolegudstjenester, KRLE, utviklingen av det humanistiske livssynet, rettigheter til «LGBTIQA+», menneskerettigheter og forsvar/utvikling av disse og distriktsperspektivene i organisasjonen.

Kjersti Øyslebø Brataas mener man bør styrke organisasjonen gjennom å tilstrebe en mer kostnadseffektiv drift på tvers av dagens struktur, blant annet gjennom bruk av regionalisering. Hun trekker fram at frivilligheten fortsatt må være en bærebjelke i arbeidet med seremoniene og i organisasjonen forøvrig.

Espen Urkegjerde brenner spesielt for konfirmasjonsarbeidet. Det gjør også Elisabeth Smith. Hun mener at både det seremonielle arbeidet, samt skille kirke og stat er viktige arbeidsområder for organisasjonen.

– Å sjå til eit balansert undervisningsopplegg i skolen med tanke på RLE-faget er også eit viktig område, skriver Smith.

Rune Lie
er spesielt engasjert i rekruttering og bedre rutiner/informasjon til tillitsvalgte.

Terese Svenke er opptatt av Human-Etisk Forbunds internasjonale engasjement.

– Det internasjonale arbeidet har gitt meg en ny vinkling på hva som er de viktige temaene som HEF bør fokusere på og hvilke seire vi har oppnådd som vi skal være ekstra stolte og glade for. Det er mye vi tar for gitt, skriver hun.

Også Kaja S.T. Lorentzen trekker fram forbundets internasjonale engasjement, og peker på HEFs rolle som et forbilde for mindre organisasjoner i andre land.

Robert Rustad mener forbundets viktigste funksjon er å synliggjøre diskriminering og brudd på grunnleggende menneskerettigheter på livssynsområdet. Da er det viktig at HEF opparbeider seg mer kunnskap om andre religiøse samfunn.

– Slik kan vi bidra til at alle livssynssamfunn utvikler seg i samsvar med idealene det norske samfunnet er basert på, skriver han.

Hilde Dybwad trekker fram livssynsåpne seremonirom som et viktig område, mens Anveig Bjordal Halkjelsvik er mest engasjert i arbeidet for et virkelig og endelig skille mellom kirke og stat.

MER INFORMASJON OM KANDIDATENE:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...