Soldatene vil ikke lenger ha fellesbønn når de står oppstilt. De synes reservasjonsretten er god nok når de blir tilbudt å tre av i alles påsyn. Foto: Forsvaret
Soldater vil ikke ha religion i Forsvaret:
– Et positivt tegn på økt bevissthet
I dag vedtok soldatene at de ikke ønsker faste religiøse ritualer i Forsvaret. – Svært gledelig. Dette vil vi se mer av framover, sier Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.
Publisert: 04.06.2014 kl 19:55
Sist oppdatert: 05.06.2014 kl 07:48
I dag vedtok landskonferansen til Tillitsmannsordningen i Forsvaret at de ønsker en slutt på «bønn på linjen», feltgudstjenester og andre faste religiøse innslag i Forsvaret.
Vedtaket avgjør ingenting i saken. Det kan bli overprøvd av overordnede i Forsvaret eller på politisk nivå. Vedtaket er et uttrykk for ønskene til det øverste tillitsmannsorganet for soldatene i Norge.
– Vi krever at feltgudstjenester blir erstattet av en livssynsnøytral seremoni. Det betyr ikke at det skal bli slutt på feltgudstjenester, men at feltgudstjenester ikke skal være hovedsamlingen, seier landstillitsvalgt soldat Grunde Almeland til Vårt Land.
Han understreker at spesielt ritualet «bønn på linjen» fungerer splittende. Dette er et ritual som gjennomføres under oppstilling, og kan blant annet inneholde lesning fra Bibelen, salme, andakt, Fadervår og velsignelsen. Soldatene kan reservere seg fra dette, men må noen ganger bekjentgjøre dette på en måte som blir veldig synlig for alle de andre.
– Enkelte steder, før såkalt bønn på linje under oppstilling, praktiseres det også at soldaten må tre av før bønnen starter. Flere soldater signaliserer at dette oppleves som ukomfortabelt og problematisk. Frivilligheten oppleves ikke som reell, sier Almeland til Vårt Land.
Et annet ritual soldatene vil bli kvitt, er det såkalte Kongeønsket, der en offiser roper ut «Gud bevare kongen og fedrelandet!» og soldatene må svare «Ja!».
– Mindretallet fratar flertallet noe de ønsker
Grunde Almeland og tillitsmannsordningen for soldater i Forsvaret får hard motbør i to omganger i Vårt Land, både i går i dag. Først av feltprost Alf D. Hagesæther. Han mener vedtaket står i skarp motsetning til det alle ønsker å få til, nemlig et religionsåpent og inkluderende forsvar.
– Forslaget overrasker meg ganske mye. Dessuten synes jeg det er nokså diffust og tåkete. Det er uklart hva de vil ha bort og hva som skal komme i stedet. Men hovedsignalet slik jeg har lest forslaget, er at man ønsker en tros- og livssynsnøytral plattform i Forsvaret, sier han til Vårt Land.
Hagesæther understreker at Feltpreskorpset i lang tid har arbeidet for en bredere og mer åpen tjeneste som også inkluderer andre tros- og livssynssamfunn.
– Ønsket har vært at enhver soldat skal ha anledning til å gi uttrykk for sin tro, både individuelt og kollektivt, fremholder feltprosten.
Feltprest Knut Holm er heller ikke fornøyd med vedtaket. Han mener dette innebærer at et lite mindretall fratar flertallet noe de ønsker og setter pris på.
– Flertallet ønsker disse ritualene. Og selv om flertallet ikke skal diktere mindretallet, blir flertallet med en slik politikk frarøvet sine samlinger, sier Holm til Vårt Land i dag.
Human-Etisk Forbund fornøyd
Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, synes soldatenes vedtak er gode nyheter.
– Dette er et godt tegn på at stadig flere blir bevisst på hva som kreves av oss når livssynsmangfoldet i befolkningen øker. Da kan vi ikke lenger la majoritetsreligionen få særrettigheter. Jeg tror vi kommer til å se mer av dette både i skoler og offentlige fellesinstitusjoner etterhvert, sier han.
Brun-Pedersen ser ingen grunn til at man ikke skal kunne kutte alle religiøse innslag i Forsvaret i Norge. For soldater som tjenestegjør i utlandet, er Brun-Pedersen enig i at det kan være andre behov.
– Her kan jeg forstå at det kan være større grunn til å ha en feltprest, en feltimam eller kanskje en psykolog for eksempel. Men her hjemme i Norge kan jeg ikke se noe særskilt behov for dette, sier han.
Brun-Pedersen understreker at han ikke har noe imot at soldater får livssynsbetjening, men framholder at førstelinjetjeneste må være livssynsnøytral.
– Førstelinjetjenesten kan for eksempel ha tilknyttede samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn som de kan formidle kontakt med ved behov, sier han.
Dette er en modell som prøves ut ved Ullevål universitetssykehus.
Les også:
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
