DEBATT: Å banne i kjerka…

Det stormer blant norske humanist-topper om hvordan Human-Etisk Forbund skal være i fremtiden. Hva om svaret ligger et sted i midten? Mellom Skjæveland og Hedalens synspunkter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Arnlaug Høgås Skjæveland har skapt rabalder etter landsmøtet i Humanistisk Ungdom med talen hun holdt der, som senere ble publisert i Vårt Land og utdypet i Fri tanke. Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, kaller kritikken naiv, en skivebom, og misforstått – og mener kritikken er urimelig.

Sunn utlufting

Selv om jeg synes at dette til dels kan være litt mye offentlig uthenging av skittentøyvasken så tenker jeg at det også kan være sunt. Jeg tror det er bra at de forskjellige interne synspunktene løftes til overflaten slik at de vekker debatt. Særlig når jeg tenker at i utgangspunktet har ingen av dem fullstendig rett. Human-Etisk Forbund som organisasjon trenger at forskjellige sider ved og meninger i organisasjonen løftes frem i lyset. Så lenge vi klarer å enes om det vi har felles og bevarer den enheten vi i stor grad ser i Norge i den humanistiske leiren.

Den som «banner i kjerka» denne gangen er Skjæveland, som trekker frem at vi må la den livssynspolitiske kampen komme mer i bakgrunnen. Som hun selv sier til Fri tanke er dette en sak som er veldig viktig for mange medlemmer i Human-Etisk Forbund. Hun peker også på hvor Human-Etisk Forbunds fokus ser ut til å ligge i sosiale medier – mindre på seremonier og livssyn, og mer på politikk og kamp mot statskirkeordningen. Mens Skjæveland trekker frem at det jo er seremoniene som er vår største virksomhet.

Historieløst

Det er vel også her Hedalen og Skjæveland er mest enige. At seremoniene våre er den største aktiviteten i forbundet. Ut over dette ser det ut til å være rimelig stor uenighet mellom styrelederne i moder- og datterorganisasjonene. Hedalen understreker at religionskritikken er en viktig del av organisasjonens historie som er historieløst å heve seg over og som det er ugreit å glemme hva har kostet. Han minner også om den store makten religion fremdeles har i Norge og verden i dag.

Slik jeg opplever virkeligheten som medlem i Human-Etisk Forbund befinner den seg et sted midt imellom. Kampen mot statskirkeordningen og diskriminering med bakgrunn i denne er definitivt ikke over, og den bør definitivt ikke tones ned. Kampen for likebehandling, likestilling og likeverdighet for alle mennesker i Norge primært og verden sekundært kan ikke kuttes ut. Ei heller når den må fremføres som kritikk av praksis og lære hos andre tros- og livssynsorganisasjoner. Det vil også være uriktig å tone ned denne kampens betydning i Human-Etisk Forbunds historie. Særlig veksten under Levi Fragell som generalsekretær og styreleder ville vært umulig uten dette. Det er derfor synd at Skjæveland utelukker de litt mer aktivistiske aksjonene mot uheldige utslag av statskirkeordningene, som for eksempel skolegudstjenestene.

Ikke overta majoritetsarrogansen

På tross av at det er uheldig å tone ned historien er det samtidig viktig at vi utvikler oss i takt med utviklingen ellers i samfunnet. Her har Skjæveland helt rett. Vi beveger oss i retning en situasjon hvor ikke-tro og ikke-medlemsskap er det dominerende. Da må vi ikke overta majoritetsarrogansen som Den norske kirke har stått for. Det er noe jeg lett kan se at skjer om vi ikke passer oss for dette.

Samtidig er jeg svært enig med henne i at når man ser på hva vi stort sett bryr oss med på Facebook-sidene og Twitter-kontoene til Human-Etisk Forbund. Her dreier det seg i større grad om livssynspolitiske temaer og heller bombastiske uttalelser mer enn det er fokus på livssynet, seremonier og oss selv. Dette tenker jeg er uheldig. Våre egne synspunkter drukner tidvis litt i det politiske. For meg som jobber mye med nettopp livssynspolitikk kan det absolutt være fint at jeg opplever at det er engasjement for det jeg jobber med og andre livssynspolitiske saker. Om det derimot er heldig for forbundet som sådan, det er jeg mer usikker på.

Vi trenger å løfte fram eget livssyn

Vi trenger fokus på likebehandling, likeverd, og likestilling – gjerne med et interseksjonelt perspektiv, slik American Humanist Association tydelig har gått ut med. Dette må inkludere kampen mot statskirkeordningen og religiøs praksis på tvers av menneskerettighetene. Men vi trenger også at vi i større grad løfter vårt eget livssyn og våre egne standpunkter uten å bli hoverende eller tabloide i sosiale media. Vi er allerede flinke til dialog, la oss løfte det i enda større grad utad.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...