Fredag vedtok det canadiske parlamentet en lov som legaliserer aktiv dødshjelp, og som vil gi landet en av de mest liberale, og mest vagt avgrensede, dødshjelpslover i verden, ifølge overlege og samfunnsdebattant Morten Horn. Foto: Even Gran

– Canada har vedtatt en juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar dødshjelplov

DEBATT: Legaliseringen av aktiv dødshjelp kommer etter en forhastet og rotete parlamentsprosess, skriver overlege Morten Horn.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.06.2016 kl 14:54

Det kanadiske parlamentet vedtok 17. juni en lov som tillater aktiv dødshjelp (Lovteksten kan leses her).

Legaliseringen av aktiv dødshjelp kommer etter en forhastet og rotete parlamentsprosess, der fasiten alt var gitt gjennom en høyesterettsdom fra 6. februar 2015. Dommen, kalt «Carter» etter kvinnen den omtalte, fant at det var konstitusjonsstridig med et totalforbud mot hjelp til selvmord, og gjorde det eksisterende lovforbudet ugyldig fra 6. juni i år. Dermed var det opp til regjeringen og parlamentet å konstruere en lov som skulle opprettholde et forbud mot selvmordshjelp, men som samtidig skulle tillate hjelp til selvmord til visse grupper mennesker.

Uholdbar lov

Den vedtatte dommen, «Bill C-14», er juridisk, medisinsk og pasientrettslig uholdbar og vil utsette syke og pleietrengende kanadiske pasienter for risiko for vilkårlig behandling utenfor myndighetenes kontroll. Dette til tross for regjeringens og parlamentarikernes «spinn». Loven gir ingen tydelig avgrensning av hvilke pasienter som kvalifiserer for aktiv dødshjelp, og den gir legene tilnærmet straffefrihet selv når de bryter lovens vage krav og intensjon. De såkalte «safeguards» er i virkeligheten illusoriske, for de kan tøyes eller brytes etter legens forgodtbefinnende.

Her er noen viktige elementer i loven:

1. Den har ingen klar avgrensning (bortsett fra aldersgrensen på 18 år) av hvilke personer det er tillatt å bistå med selvmord, og hvilke som ikke kan få slik assistanse.

Loven sier (241.2(1)(c)) at personer som kvalifiserer for dødshjelp skal ha en «grieveous and irremediable medical condition». Men det er ikke gitt noen klar definisjon av hva dette innebærer. Pasientene skal være i et «langt framskredet stadium» av sin sykdom, men hva dette betyr er ikke definert. De skal grunnet sykdommen oppleve vedvarende lidelse - enten psykisk eller fysisk - som pasienten selv opplever som uutholdelig, og som ikke kan lindres. Men – og dette er viktig – det står at tilstanden ikke kan lindres med tiltak pasienten finner akseptabelt. Dette betyr at kriteriet er oppfylt dersom legen tilbyr pasienten lindrende (og potensielt effektive) tiltak, men pasienten takker nei, hun vil heller ta sitt liv.

Et mye omstridt kriterium er at pasientens død skal være «reasonably foreseeable», altså at døden skal være overskuelig. Men det er ikke gitt noen avgrensning på hva dette egentlig betyr. Det har vært tolket i debatten som om dette kan bety at bare terminale pasienter (der døden er umiddelbart forestående) kvalifiserer. Men intet i lovteksten støtter denne tolkningen – tvert om er uttrykket «reasonably foreseeable» med hensikt gjort mer fleksibelt enn for eksempel Oregon-modellens krav om «maksimum seks måneders forventet levetid».

I praksis vil døden være overskuelig hos en stor bredde av pasienter. Det vil være opp til legen som vurderer pasienten, evt. påtalemyndighet og rettsapparat dersom legen blir anmeldt i etterkant, å vurdere om døden var «rimelig overskuelig» for den konkrete pasienten (som da vil være død).

Dette innebærer at Canada med dette får en av de mest liberale, og mest vagt avgrensede, dødshjelpslover i verden (Belgia og Nederland har tilsvarende lover).

Tilnærmet immunitet for leger

2. Et viktig punkt som har vært ignorert i den kanadiske parlamentsdebatten er punkt 227 (3), som gir leger (og eventuelt andre deltakende parter) tilnærmet immunitet uansett om de følger lovens krav eller ikke. Det står her at «For greater certainty, the exemption set out in subsection (1) or (2) applies even if the person invoking it has a reasonable but mistaken belief about any fact that is an element of the exemption».

Det innebærer at så lenge legen handlet i «god tro» – «reasonable, but mistaken belief», kan de ikke straffes. Når dette settes sammen med selve lovteksten, som nettopp legger opp til legens skjønnsmessige vurdering om pasienten kvalifiserer, vil det være omtrent umulig å domfelle en lege (eller annen medvirkende) for brudd på loven. Lovens krav er at legen må gjøre en skjønnsmessig vurdering, og selv om legen skjønner feil (men innenfor rimelighetens grenser) kan han ikke straffes. Ettersom tvilen må komme også legen til gode i en straffesak, har lovgiverne her gjort det bortimot umulig å oppnå en fellende dom, nesten uansett hva legen måtte ha gjort.

Åpner for «dødshjelpshopping»

3. Loven forutsetter 10 dagers ventetid før dødshjelp kan gis – men gir samtidig adgang til kortere ventetid dersom legene mener det er OK. Loven åpner også for dødshjelp til pasienter som har vansker med å kommunisere. Den tillater også at andre enn pasienten selv underskriver erklæringen om at pasienten ønsker dødshjelp. Loven gir ingen begrensninger på hvordan pasienten kan «shoppe» fra lege til lege inntil man finner leger som er villige til å utføre aktiv dødshjelp, noe som åpner for at leger med svært lav terskel for å utføre dødshjelp kan få et stort klientell av dødshjelpssaker (som for eksempel i tilfellet Marc van Hoey i Belgia, eller Gustavo Quintana i Colombia, eller sveitsiske Erika Preisig).

Oppsummert: Parlamentet i Canada har vedtatt en lov som gir leger (og «practioner nurses») nærmest blankofullmakt til å utføre aktiv dødshjelp etter eget hode – og selv om loven forsøker å gi noen vage føringer, inneholder den en beskyttelse av legene som gjør det bortimot umulig å håndheve disse føringene, eller straffe leger som bryter dem.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...