Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, synes ikke det er noen grunn til å bekymre seg over at Per Petterson og Jessica Schedvin nå har dannet organisasjonen "Förenade humanister".

Generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, synes ikke det er noen grunn til å bekymre seg over at Per Petterson og Jessica Schedvin nå har dannet organisasjonen "Förenade humanister".

Avviser splittelse i Sverige

– Hva er det egentlig som skiller oss? spør Humanisterna-sjef Christer Sturmark. Han vil ikke diskutere med nystartede «Förenade Humanister» før de tydeliggjør hva de egentlig mener.

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2013 kl 16:27

Mandag denne uka skrev Fritanke.no om det nystartede svenske humanistforbundet «Förenade humanister». Den nye organisasjonen er delvis dannet i protest mot den påstått religionskritiske linja til Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon Humanisterna og deres ungdomsforbund Unga Humanister.

Det er Per Petterson og Jessica Schedvin som har dannet det nye forbundet. De mener Humanisterna har en tone som ikke tjener humanismen.

– Den religionskritiske tonen deres støter folk bort, og gjør humanismen mye smalere enn den faktisk er, sa Per Petterson til Fritanke.no på mandag.

– Forvirrende budskap

Generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, avviser i dag overfor Fritanke.no at dannelsen av Förenade humanister innebærer noen oppsplitting av den svenske humanistbevegelsen.

– Dette er vel først og fremst et utslag av interne stridigheter i Unga Humanister. De får ha lykke til, og jeg er ikke bekymret for noen splittelse. Jo flere humanistforeninger vi får, jo bedre er det, sier Sturmark.

Han synes imidlertid den nye foreningen burde bli litt tydeligere på hva de egentlig mener.

– Så langt er det ikke tydelig for meg hva som egentlig skiller dem fra oss. Jeg er enig i mye av det de sier, og kritikken mot oss synes jeg er vag og vanskelig å forholde seg til. Kritikken er av en slik karakter at de selv ville ha tatt avstand fra den, hvis den hadde blitt rettet mot de religiøse. Budskapet blir derfor en smule forvirrende, sier Sturmark.

– Petterson og Schedvin kritiserer dere for å være for religionskritiske og for lite dialogvennlige. Vil Humanisterna gjøre noe for å imøtekomme kritikken?

– Jeg kan som sagt ikke se at de kommer med noen konkret kritikk. De kommer bare med brede generaliseringer og vage uttalelser. Vi vil ikke debattere på den måten. Vi vil ha saklig og konkret tale. Det er ikke minst viktig når det dreier seg om religioner, som inneholder både gode og dårlige ting, sier Sturmark.

Generalsekretæren understreker at religionskritikk er nødvendig når religiøse tolkninger krenker menneskerettighetene eller begrenser menneskers livsutfoldelse.

– Det er dette vi kritiserer. Ikke noe annet, sier Sturmark.

– Er det behov for en organisasjon som Förenade humanister?

– Det vet jeg ikke. Det virker ikke helt som de selv vet hva de skal gjøre med den, så vi får se.

– Er det mange internt i Humanisterna som er enig i beskyldningene om at dere er for opptatt av religionskritikk?

– Det virker ikke slik. Snarere tvert om.

– Er det sant at mange har meldt seg ut av Humanisterna i protest mot den religionskritiske linjen, som Petterson hevder?

– Nei, det er ikke riktig.

Tar kritikk for "Gud finns nog inte"

På det svenske debattnettstedet Newsmill var det i desember en debatt mellom Per Petterson fra Förenade humanister og Staffan Gunnarson fra Humanisterna. Sistnevnte er også visepresident i det Europeiske Humanistforbundet (EHF).

I et svar til denne artikkelen fra Petterson tar Gunnarson kritikk på at Humanisterna kanskje gikk for langt i kampanjen «Gud finns nog inte».

– Inntrykket av humanismen kan bli problematisk når vi oppfattes som alt for ensporede og kanskje glemmer å snakke om det vi egentlig står for. Kampanjen «Gud finns nog inte» kan være et eksempel på dette. Forbildet for kampanjen, bussannonsene i USA og Storbritannia, hadde en positiv og humoristisk vri som dessverre forsvant i den svenske oversettelsen, skriver Gunnarson.

Han understreker at de siste humanistiske internasjonale kongressene har hatt tema som fred og sosialt fellesskap i Europa på dagsorden. Dette burde kanskje svenske humanister lære noe av.

– Det finnes en dybde i den internasjonale humanistbevegelsen som også vi i Sverige burde øse av og videreutvikle i fremtiden. Det ville ha vært ironisk om humanister i verdens kanskje mest sekulære land grodde fast i bare religionskritikk, skriver Gunnarson.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.