ANNONSE
Annonse

Mye av dødshjelpsdebatten dreier seg om ulike medisinske begreper og handlinger ved livet slutt, skriver lege og HEF-medlem Morten Horn. Foto: Istockphoto

Fire spor i dødshjelpsdebatten

Lege Morten Horn er glad for at Human-Etisk Forbund ikke har tatt standpunkt i spørsmålet om aktiv dødshjelp. Han mener imidlertid debatten ofte blir kaotisk og preget av at man snakker forbi hverandre og forsøker her å klargjøre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Debatten om aktiv dødshjelp skaper ofte engasjement, også i Human-Etisk Forbund (HEF). HEF er da også en velegnet arena for å drøfte dette kompliserte spørsmålet: Vi kan diskutere ut fra humanistiske, rasjonelle argumenter og almenmenneskelige verdier – frikoblet fra de religiøse dogmer som så ofte gjør dødshjelpsdebatten til skyttergravskrig. Jeg tror det også er en fordel for ordskiftet at HEF ikke har noe vedtatt standpunkt til aktiv dødshjelp: Det tillater oss å senke skuldrene, og gjør det mindre risikabelt å innrømme at meningsmotstanderen faktisk kan ha noen gode poenger.

Jeg tror det også er en fordel for ordskiftet at HEF ikke har noe vedtatt standpunkt til aktiv dødshjelp

Ofte blir imidlertid debatten om aktiv dødshjelp kaotisk, forvirrende, preget av at man snakker forbi hverandre. Dels skyldes dette at selve ordbruken er omstridt – og at ordene i seg selv brukes som argumenter. Selve ordet eutanasi er et klassisk eksempel på eufemisme, og betegnelsen brukt i HEFs utredning fra 2004, selvbestemt død, gir også signaler om hvordan man ser på dette fenomenet. I norsk debatt er det fornuftig, gjenkjennelig, og stort sett akseptert av de fleste å bruke betegnelsen aktiv dødshjelp om det å hjelpe noen med å avslutte sitt liv. Ordet «eutanasi» brukes om det at legen tar pasientens liv med en dødelig injeksjon, mens assistert selvmord eksemplifiseres med «Oregon-modellen» der legen skriver resept på en dødelig dose som pasienten selv inntar. Selv om disse begrepene ikke er perfekte, så er de så velbrukt at man stort sett kan snakke om det samme.

Ett problem med dødshjelpsdebatten er at dette egentlig er flere parallelle debatter.

Ett problem med dødshjelpsdebatten er at dette egentlig er flere parallelle debatter. Jeg vil forsøke å beskrive fire ulike og til dels uavhengige spor.

1. Menneskets rett til styring over eget livsløp, egen livsavslutning.
Dette er for mange helt sentralt, ikke minst i vårt samfunn der ønsket om kontroll og autonomi står sterkt. Vi vil selv bestemme når og hvordan døden skal komme. Det er imidlertid viktig å være klar over: Dette spørsmålet handler egentlig ikke så mye om aktiv dødshjelp, som om hvordan samfunnet forholder seg til selvmord generelt. I Norge i dag har ingen «rett» til å avslutte sitt liv gjennom selvmord – man blir tvert imot forhindret i det så fremt det er mulig. Det er vanskelig å forstå at det å pådra seg en fysisk lidelse eller funksjonshemming skulle være det som gir deg retten til å styre din egen død – mens de som mangler en medisinsk diagnose skal nektes denne råderetten.

2. Hjelperens rolle. Det som skiller aktiv dødshjelp fra «vanlig» selvmord er at personen får hjelp til å dø. Det er hjelperens handlinger, og etikken bak hennes valg, som står i fokus når vi vurderer om aktiv dødshjelp er rett eller galt. Ingen av verdens eksisterende dødshjelpslover gir pasienter noen rett til å få aktiv dødshjelp – derimot innvilger de straffrihet til leger som bistår pasienten med å ta sitt liv. Som regel er hjelperen en lege – og nettopp derfor er det naturlig at leger er særlig engasjert i denne debatten. For mange blir det imidlertid forvirrende med dette fokuset på hjelperen – fordi man selv ser på dødshjelpsspørsmålet gjennom pasientens øyne – som i punkt 1.

3. Det medisinsk-faglige. Mye av dødshjelpsdebatten dreier seg om ulike medisinske begreper og handlinger ved livet slutt. For eksempel om aktiv dødshjelp utføres i dag, om visse typer lindrende behandling egentlig er aktiv dødshjelp, om det å avslutte livsforlengende behandling kan likestilles med aktiv dødshjelp etc. På dette området er det egentlig stor enighet blant fagfolk – også mellom oss her i Norge og f.eks. eutanasilegene i Nederland. Vi er uenige om verdiene – om det er riktig eller galt – men det medisinske faktagrunnlaget er man stort sett enige om (med noen viktige unntak, riktignok). Den største uenigheten her er mellom fagfolkene og legfolkene – altså mellom de som har innsikt og de som ikke har det. Denne biten handler altså om å få informasjon ut til befolkning og beslutningstagere – noe som imidlertid er problematisk i et samfunn der sunn skepsis til autoritetene er et ideal.

4. Legaliseringsdebatten. Det som egentlig står på programmet, i Norge og de fleste vestlige land, er spørsmålet om hvorvidt aktiv dødshjelp skal legaliseres. Store flertall i spørreundersøkelser mener at aktiv dødshjelp kan være riktig i spesielle situasjoner, men de fleste mener det ikke bør være fritt fram – at det kan være helt galt i andre tilfeller. Det er med andre ord et behov for å avgrense – på en måte som er entydig (tåler rettslig prosess), rettferdig (lik tilgang til alle i lik situasjon) og forsvarlig (hindrer misbruk og utglidning).

I denne debatten inngår kompliserte juridiske, lovtekniske, medisinskfaglige og praktiske spørsmål – i tillegg til de rent politiske og verdimessige utfordringene. De etiske og filosofiske spørsmålene – som for oss humanetikere kanskje er mest interessante – er ikke så viktige for selve legaliseringsdebatten, fordi den har som sitt utgangspunkt at aktiv dødshjelp kan være riktig i unntakstilfeller. – spørsmålet er bare om man kan klare å avgrense dette i lovs form.

Alle disse fire temaene er viktige og interessante å drøfte, under paraplyen «aktiv dødshjelp». Men vi bør prøve å holde dem atskilt, og være oss bevisst når vi diskuterer det ene, og når det andre. Det er ikke sikkert vi noen gang blir enige (det er heller tvilsomt, så debattglade vi humanetikere ofte er!) – men det ville hjelpe om vi kunne snakke om det samme, og kanskje rydde litt opp i diskusjonen.

Oslo fylkeslag skal nå etablere en informasjonsportal om aktiv dødshjelp – og jeg vil oppfordre til å prøve å sortere debatten rundt disse fire sporene jeg har skissert her.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.