- Didrik Søderlind minner meg om kjerringa i eventyret som nektet å forholde seg til virkeligheten og saklige argumenter.

Publisert: 21.9.2010

Didrik Søderlind minner meg om kjerringa i eventyret som nektet å forholde seg til virkeligheten og saklige argumenter.

I en kommentar om "Rasespørsmålet" 20.05 antyder Søderlind at Ole Jørgen Anfindsen mener at menneskeverdet er avhengig av IQ.

Jeg har gjentatte ganger utfordret Søderlind til å dokumentere dette. Det har Søderlind ikke gjort. I stedet har han servert en underlig metafor "å løpe for fort uten sperrer". En rimelig antagelse er at Søderlind ikke kan dokumentere sin påstand. Det mest redelige ville da være å trekke påstanden tilbake, men redelighet er ikke det mest fremtredende aspekt ved Søderlinds skriverier.

Ut fra ovenstående våger jeg å påstå at Søderlind er intellektuelt uredelig. Det viser seg også ved at han ikke vurderer argumentenes: relevans, validitet og tilstrekkelighet. Han velger i stedet å stemple og mistenkeliggjøre de han er uenig med. Dette er mye brukt taktikk i dag av mangel på saklige argumenter.

Søderlind sier han liker ironi, men han ser ikke ironien sitt eget virke. En representant for Human-Etisk Forbund som burde observere strenge saklighetskrav i et offentlig ordskifte avslører seg som en simpel brønnpisser.

Søderlind har avsluttet diskusjonen med Anfindsen og det er kanskje like bra siden saklighetens krav glimrer med sitt fravær.

Overfor mine spørsmål har Søderlind valgt taushetens strategi. Det er kanskje like greit når man ikke har noe å si. Jeg antar derfor at Søderlind ikke vil svare meg nå heller. Søderlind har jo så meget å gjøre må vite (Livssynsrådgiver som han kaller seg).

Jeg får takke for de svar som Søderlind har gitt selv om arrogansen nok kunne vært nedtonet og en viss ydmykhet over egne meninger og påstander burde vært forsterket.

Dette ordskiftet har levende illustrert det Jon Elster uttalte i et intervju i Morgenbladet om den offentlige diskurs: "Ein diskusjon føreset at det blir brukt argument frå båe sider. Slik er det ikkje. Det blir brukt argument frå den eine sida og insinuasjoner og karakteristikkar frå den andre".

Søderlind hører så vidt jeg kan se dessverre til på den andre sida.

Torgrim T. Storvik