Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Her trenger man verken flere kirker eller flere menn, skal vi tro Human-Etisk Forbund.

Her trenger man verken flere kirker eller flere menn, skal vi tro Human-Etisk Forbund.

HEFs høringsuttalelse om ny tro og livssynslov:

Som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer med bare menn

– Lovforslaget er et skritt tilbake. Dnks «særskilte stilling» brukes systematisk for å begrunne utvidet særbehandling av Den norske kirke, mener Human-Etisk Forbund.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2017 kl 10:59

Human-Etisk Forbund har nå bestemt seg for hva de skal mene om Kulturdepartementets forslag til ny, felles lov for tros- og livssynssamfunn. Forbundet mener forslaget beveger skilsmisseprosessen mellom stat og kirke i feil retning.

Human-Etisk Forbund konstaterer at departementet systematisk legger premissene slik at Den norske kirke fortsatt skal kunne særbehandles, og at særbehandlingen på visse områder også utvides.

– Det blir som om man hadde sikret kvotering av det allerede dominerende kjønn i bedriftsstyrer, framfor å kvotere inn det underrepresenterte. Det hadde vært oppsiktsvekkende og like usaklig og urimelig som departementets positive særbehandling av Den norske kirke i dette lovforslaget, skriver forbundet.

I tillegg legges det opp til at særbehandlingen vil føre til at staten sparer penger, ved at man for eksempel innsnevrer grunnlaget for støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Det mener forbundet er ekstra bekymringsfullt.

Utvider forskjellsbehandlingen

Kulturdepartementet fremmer flere forslag som innebærer at det det offentlige vil kunne fortsette å bevilge penger til Den norske kirke, men uten at de i like stor grad som i dag må utbetale tilsvarende støtte til de andre tros- og livssynssamfunnene. Disse forslagene går i hovedsak ut på å innsnevre grunnlaget (kirkebevilgningen) som støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene beregnes ut fra.

  • Vedlikeholdsutgifter til kirker bygd før 1900 skal ut av beregningsgrunnlaget.
  • Utgifter til kirkelige valg skal ikke være med i beregningsgrunnlaget.
  • Det skal ikke lenger spille noen rolle hvor mange medlemmer kirken har. Tidligere har det blitt regnet ut en hodepris pr. kirkemedlem, men nå kan kirken fortsette å miste medlemmer uten at det påvirker hodeprisen til de andre.
  • Alle bevilgninger som gis til Den norske kirke som en følge av dens «særlige stilling» skal ikke være en del av beregningsgrunnlaget.

Human-Etisk Forbund går imot alle disse forslagene, og mener spesielt at den siste formuleringen åpner for betydelig forskjellsbehandling.

De mener at den privilegerte stillingen Den norske kirke har hatt i alle år (kirken har blant annet i alle år fått gratis pensjonsytelser av staten), burde kompenseres overfor de andre, snarere enn å bli brukt som argument for å videreføre og forverre forskjellsbehandlingen.

– At Dnk historisk har hatt en særlig privilegert stilling bør snarere kompenseres overfor andre enn å åpne for lovfesting av en fornyet diskriminerende forskjellsbehandling, heter det i HEFs høringsuttalelse.

De «særlige oppgavene» til kirken, som staten bruker som argument for særbehandling, burde heller oppheves slik at man får reell likebehandling mellom Den norske kirke og alle de andre, mener forbundet.

Bryter med målet om likebehandling

Human-Etisk Forbund mener lovforslaget fra Kulturdepartementet bryter med en lang tradisjon i norsk tros- og livssynspolitikk, nemlig at økonomisk likebehandling har blitt sett på som et mål. Dette er også klart uttrykt i det siste leddet i Grunnloven §16; «Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes på lik linje».

– Økonomisk likebehandling har vært et mål, om enn aldri fullt ut realisert. Men derfra til å avskaffe intensjonen om reell likebehandling og ikke-diskriminering, er et skritt i feil retning. Vi godtar simpelthen ikke premisset om at det er objektive og rimelige grunner til å innføre denne formen for særbehandling av Den norske kirke, slår Human-Etisk Forbund fast.

De viser til at utviklingen lovforslaget legger opp til fort kan bli tatt opp som problematisk av internasjonale menneskerettighetsorganer.

– At en moderne stat skal ha en så klart uttalt preferanse for Den norske kirke, er problematisk både i norsk kontekst og som signal utad, heter det i høringsuttalelsen.

Human-Etisk Forbund mener departementet, gjennom sin urimelig sterke vektlegging av formuleringen om at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke» i Grunnlovens §16, og tilsvarende harelabb på paragrafens siste ledd om at alle «skal støttes på lik linje», gir et klart uttrykk for at man ønsker et høyest mulig medlemstall i Den norske kirke. I tillegg mener HEF at prioriteringen legger klare politiske føringer for kirken som gjør det umulig for dem på noe tidspunkt å bevege seg i en annen retning enn den til enhver tid politisk korrekte oppfatning av hva en «folkekirke» er.

– Det er vanskelig å se for seg at man i en konstitusjon skulle ha lagt inn en tilsvarende preferanse for et politisk parti, eller at man ville synes dette ville være en god ting å gjøre i andre stater, skriver forbundet.

Et annet poeng er at departementet i den nye loven foreslår å definere Grunnlovens begrep «folkekirke» til å bety «demokratisk, landsdekkende og evangelisk-luthersk».

Dette advarer Human-Etisk Forbund mot på det sterkeste. De mener dette står i direkte motstrid til prosessen med å frigjøre kirken fra staten.

– Det vil være oppsiktsvekkende i vår tid å lovfeste at Den norske kirke skal være «en demokratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk folkekirke» samtidig som kirken faktisk har blitt et selvstendig rettssubjekt, skilt fra staten, slår forbundet fast.

Statliggjøring for alle, inkludert kirken

Ett annet eksempel på at Kulturdepartementet ikke tar likebehandling på alvor, er at de foreslår at staten skal overta støtteordningen til tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke, mens Den norske kirke selv fortsatt skal kunne få penger både fra staten og fra kommunene. De åpner altså for en todelt finansieringsløsning bare for kirken, men ikke for de andre. Departementet konkluderer ikke i spørsmålet, men ber høringsinstansene om innspill.

Human-Etisk Forbund ønsker en statliggjøring av alt, men mener det viktigste er at det blir likt for alle.

– Det verst tenkelige vil være å innføre to ulike regimer for finansiering, skriver forbundet.

De argumenterer for at hvis ikke støtten til Den norske kirke statliggjøres, så bør heller ikke støtten til de andre tros- og livssynssamfunnene statliggjøres.

– Det nytter ikke å snakke om et skille mellom stat og kirke, hvis kommunene fortsatt skal være pålagt å finansiere deler av kirkens virksomhet. Da sitter vi igjen med en kommunekirke og en knapt en halvveis gjennomført skilsmisse, skriver forbundet.

Fellesoppgaver bør løses av det offentlige

Der departementet argumenterer for at kirkens «særlige oppgaver» borger for en fortsatt særbehandling, mener Human-Etisk Forbund dette løses bedre ved å fristille kirken og fjerne de særskilte statlige kravene om for eksempel å «være tilstede over hele landet». I tillegg bør alle oppgaver kirken i dag utfører på vegne av det offentlige, hovedsakelig gravferd, overføres til kommunene.

– Gravplassforvaltningen bør overføres til kommunene. Dette er både logisk fordi det er kommunen som bekoster tjenestene, og av hensyn til at dette er en tjeneste som angår alle borgere, slår forbundet fast.

Departementets forslag er her at Den norske kirke skal beholde gravplassforvaltningen på vegne av alle, men at dette kan overstyres av Fylkesmannen hvis kommunen ønsker det.

Støtter kravet om minst 500 medlemmer

Human-Etisk Forbund støtter departementets forslag om at man ikke skal regne med medlemmer under 15 år i støtteberegningen, og at det skal være et minstekrav på 500 medlemmer for å få støtte. Forbundet er også positiv til ideen om å lage en samlet lov.

Human-Etisk Forbund mener at staten bør forplikte seg til å bygge livssynsnøytrale seremonirom som alle innbyggere kan bruke, uavhengig av tro og livssyn.

Departementet foreslår et eget kapittel i den nye loven som bare skal handle om Den norske kirke. Human-Etisk Forbund mener det foreslåtte kapittelet er alt for detaljert, og mener det bør kuttes betydelig. Men det viktigste endringsforslaget til forbundet i denne sammenhengen er at kapittelet om kirken bare skal gjelde i fem år, i en overgangsperiode, fram til Den norske kirke selv har fattet nødvendige vedtak om ordning og organisering.

Human-Etisk Forbund foreslår videre å skjerpe opp departementets forslag om å nekte støtte til trossamfunn som mottar støtte fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet, til også å omfatte stater som Norge ikke har diplomatisk forbindelser med.

Sandvig mener spørreskjemaet legger alt for mange føringer

Det er fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, som har hatt hovedansvaret for å utforme høringssvaret.

Hun er betenkt over departementets spørreskjema som vi skrev om i forrige uke.

– Jeg skjønner departementets behov for å systematisere høringssvarene, men denne formen passer egentlig bare hvis man er enig i premissene. Vi har derfor valgt å levere en mer helhetlig skrevet høringsuttalelse, sier hun.

Sandvig mener for eksempel det blir for unyansert å svare «enig» eller «uenig» på mange av spørsmålene (som du kan se i denne artikkelen).

– Det er en del premisser som blir med på lasset hvis man bare krysser enig eller uenig. Vi er for en samlet lov hvis Den norske kirke likebehandles, og vi er for statliggjøring av finansieringen hvis også Den norske kirke er med, og så videre, sier hun.

Hun synes høringsopplegget til departementet i alt for stor grad legger føringer på hvilke høringssvar som kommer inn.

– Det ligger alt for mange premisser innbakt i alternativene man bes ta stilling til. Det er uheldig, sier hun.

Det er ikke bestemt om HEF skal benytte seg av skjemaet, men Sandvig er innstilt på at HEF ikke fyller det ut.

Les hele Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse her.