Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Nå kan du sende inn et personlig høringssvar om Norges nye tros- og livssynspolitikk. Bare svar på 28 spørsmål.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.11.2017 kl 14:29

Se bildet større

Slik ser høringsskjemaet ut. Ved å klikke på nedoverpilen til høyre får du opp svaralternativene.

Faktaboks

Her er de 28 påstandene du kan ta stilling til:

  • Dagens tre lover erstattes av én felles lov om tros- og livssynssamfunn
  • Lovens formål skal være å understøtte tros- og livssynssamfunnene
  • Loven skal definere tros- og livssynssamfunn som "sammenslutninger for felles utøvelse av en religiøs tro eller et sekulært livssyn"
  • Den gjeldende lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssynssamfunn oppheves.
  • Det settes som krav for registrering av tros- og livssynssamfunn at samfunnet må ha mer enn 500 medlemmer som har fylt 15 år
  • Lovens antallskrav kan oppfylles ved at likeartede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap
  • Det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan fravikes i helt særlige tilfeller
  • Et samfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett.
  • Staten skal overta kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke
  • Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal beregnes etter antallet medlemmer i samfunnet over 15 år
  • Satsen for tilskudd per medlem i tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke skal reguleres årlig i samsvar med endringene i statens tilskudd til Den norske kirke
  • Tilskudd til investeringer av Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn
  • Tilskudd til oppgaver Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn
  • Tilskudd til utgifter som følger av Den norske kirkes særlige stilling skal ikke inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn
  • Samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de mottar bidrag fra stater som ikke respekterer retten til tros- og livssynsfrihet
  • Det skal overlates til fylkesmannen å treffe vedtak om registrering og tilskudd etter loven og å føre tilsyn med virksomheten
  • Fylkesmannens myndighet etter loven skal kunne ivaretas av ett fylkesmannsembete
  • Særskilte bestemmelser som kun retter seg mot Den norske kirke (kirkelig rammelov) skal gis i et eget kapittel i den nye trossamfunnsloven
  • Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse
  • Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om kirkebygg
  • Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og med hvilke unntak og særregler, forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven skal gjelde for kirken
  • Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette om medlemmer av kirken skal betale medlemskontingent
  • Bestemmelsene om at soknet og Den norske kirke er selvstendige rettssubjekter skal videreføres
  • Mener du at Den norske kirke skal finansieres ved at a) Dagens økonomiske oppgavefordeling mellom staten og kommunene føres videre, eller b) Staten skal overta det ansvaret kommunene i dag har for finansiering av den lokale kirke?
  • Vigselsrett for tros- og livssynssamfunn skal videreføres.
  • Den lokale kirkes ansvar for gravplassdrift og –forvaltning skal videreføres som normalordning
  • Fylkesmannen skal etter søknad fra kommunen kunne treffe vedtak om overføring av gravplassansvaret til kommunen.
  • Det ansvaret bispedømmerådet har etter gjeldende gravferdslov, skal overføres til de enkelte fylkesmenn.

Send inn høringssvar her

Høringen om den nye samlede loven for tros- og livssynssamfunn er godt i gang, og nå har Kulturdepartementet gjort det lettere enn noensinne å levere høringsuttalelse.

Går du inn på hovedsiden til høringen, og klikker «Send inn høringssvar», kommer du til et skjema der du kan fylle inn om du svarer som enkeltperson, på vegne av en organisasjon eller annet. Det er også mulig å være anonym.

Deretter kan du krysse av for om du er enig eller uenig i 28 påstander fra forslaget, og hvor viktig du synes spørsmålet er. Det er også mulig å legge inn skriftlige kommentarer.

Høring med avkryssing for første gang

Seniorrådgivar Wenche Stadven Nybo i Kulturdepartementet forklarer at det er første gang departementet lanserer en høringsprosess på denne måten.

– Hensikten med opplegget er å gjøre det lettere for departementet å sammenfatte høringsuttalelsene. I en nylig høringssak om søndagsåpne butikker fikk vi inn over tusen høringsuttalelser. Det er mye lettere å systematisere så mange innspill hvis det settes opp klare påstander med klare svaralternativer, sier hun.

Høringsskjemaet er ment å bli brukt av alle.

– Ja, vi vil helst at alle som svarer på høringen bruker skjemaet. Det er jo selvsagt mulig å skrive ut skjemaet og behandle svarene på de ulike spørsmålene i styret. Hvis man har kommentarer ut over det man kan krysse seg fram til, er det også mulig skrive inn fritekst i kommentarfeltene, sier hun.

Nybo forteller at skjemaet er laget i Wordpress og integrert med regjeringens webløsning.

Oppfordrer til å lime inn teksten man har vedtatt

Det er Kulturdepartementets avdeling for tro, livssyn og kulturvern som har utformet spørreskjemaet.

Per Otto Gullaksen er seniorrådgiver i avdelingen, og sier at det fortsatt er mulig å sende signerte høringssvar til departementet. Han oppfordrer imidlertid alle til å lime teksten fra høringssvaret inn i webskjemaet.

– Vi vil at alle fyller ut skjemaet. Hvis de har vedtatt en tekst, er det best om de limer den inn teksten i kommentarfeltet nederst. Da får vi alt på ett sted, og det blir ingen tvil om hvilken versjon som gjelder, sier han.

Gullaksen minner om at tekstfeltet ikke har noen begrensninger på lengde.

– Hvordan skiller dere mellom personlige uttalelser og høringsuttalelser fra store organisasjoner som Human-Etisk Forbund og andre?

– Høringsuttalelsene til Human-Etisk Forbund og andre større organisasjoner blir selvsagt tillagt mer tyngde enn meningene til en privatperson. En slik høring er ikke en avstemning der vi regner opp hvor mange prosent som mente det ene og det andre. Hensikten er å samle inn argumenter og kvalitetssikre det rådet vi skal gi til Stortinget. Samtidig tar vi selvsagt hensyn til antallet som mener ting også, som for eksempel hvis alle kommunene mener det samme. Da er det vanskelig ikke å ta hensyn til det, sier han.

– Ett spørsmål Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene opptatt av, er at medlemstallet i Den norske kirke er foreslått å utgå som faktor i tildelingsmodellen. Hvorfor er ikke dette en av spørsmålene det inviteres til å si sin mening om i spørreskjemaet?

– Hovedsakelig fordi vi har prøvd å legge vekt på de positive forslagene vi kommer med. Samtidig er det selvsagt vanskelig å lage disse spørsmålene slik at de dekker en utredning på over 230 sider. Jeg vil anbefale de som er opptatt av dette til å legge inn en kommentar på spørsmål 11 som handler om hvordan satsen skal reguleres, sier seniorrådgiver Gullaksen.

Siste nytt i Nyheter

Nok en jul på Voss med skolesamlinger som «ikke er forkynnende»

Den obligatoriske julesamlingen i kirken på Voss inneholder bønn, salmesang, trosbekjennelse og velsignelse. – Samlingen er ikke forkynnende, understreker kateket Rønnaug Skjeldal.

Hedningsamfunnet endrer navn til Ateistene

Det var bred enighet på årsmøtet om å pensjonere det gamle navnet.

Oslo-skole inviterer til «krybbevandring» uten å informere om fritak

– Dette er snik-kristning, sier oppgitt far.

 
Ateist-aktivist tar over for prest i det danske parlamentet

Anders Stjernholm fra Ateistisk Selskab i Danmark agiterer for å få folk til melde seg ut av den danske statskirken. Nå blir han representant i det danske Folketinget, trolig som talsperson for kirkesaker.

Mener HEFs kommunikasjonssjef må be om unnskyldning

Tidligere katolikk-leder Lisa Wade mener Agnieszka Bryn må skylde seg selv for at hun selv, uten å få beskjed, ble innmeldt i Den katolske kirke i 1990.

– Det blir ubehagelig på jobben når det nærmer seg jul

Gry Folkvord opplever at kollegene framstiller hennes julefeiring som en slags «kvasifeiring» som hun har stjålet fra de kristne.