Nå kan du sende inn et personlig høringssvar om Norges nye tros- og livssynspolitikk. Bare svar på 28 spørsmål.

Lever en personlig høringsuttalelse om tro og livssyn på 1-2-3

Vil du påvirke den nye loven om tros- og livssynssamfunn? Fyll ut et spørreskjema.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.11.2017 kl 14:29

Høringen om den nye samlede loven for tros- og livssynssamfunn er godt i gang, og nå har Kulturdepartementet gjort det lettere enn noensinne å levere høringsuttalelse.

Går du inn på hovedsiden til høringen, og klikker «Send inn høringssvar», kommer du til et skjema der du kan fylle inn om du svarer som enkeltperson, på vegne av en organisasjon eller annet. Det er også mulig å være anonym.

Deretter kan du krysse av for om du er enig eller uenig i 28 påstander fra forslaget, og hvor viktig du synes spørsmålet er. Det er også mulig å legge inn skriftlige kommentarer.

Høring med avkryssing for første gang

Seniorrådgivar Wenche Stadven Nybo i Kulturdepartementet forklarer at det er første gang departementet lanserer en høringsprosess på denne måten.

– Hensikten med opplegget er å gjøre det lettere for departementet å sammenfatte høringsuttalelsene. I en nylig høringssak om søndagsåpne butikker fikk vi inn over tusen høringsuttalelser. Det er mye lettere å systematisere så mange innspill hvis det settes opp klare påstander med klare svaralternativer, sier hun.

Høringsskjemaet er ment å bli brukt av alle.

– Ja, vi vil helst at alle som svarer på høringen bruker skjemaet. Det er jo selvsagt mulig å skrive ut skjemaet og behandle svarene på de ulike spørsmålene i styret. Hvis man har kommentarer ut over det man kan krysse seg fram til, er det også mulig skrive inn fritekst i kommentarfeltene, sier hun.

Nybo forteller at skjemaet er laget i Wordpress og integrert med regjeringens webløsning.

Oppfordrer til å lime inn teksten man har vedtatt

Det er Kulturdepartementets avdeling for tro, livssyn og kulturvern som har utformet spørreskjemaet.

Per Otto Gullaksen er seniorrådgiver i avdelingen, og sier at det fortsatt er mulig å sende signerte høringssvar til departementet. Han oppfordrer imidlertid alle til å lime teksten fra høringssvaret inn i webskjemaet.

– Vi vil at alle fyller ut skjemaet. Hvis de har vedtatt en tekst, er det best om de limer den inn teksten i kommentarfeltet nederst. Da får vi alt på ett sted, og det blir ingen tvil om hvilken versjon som gjelder, sier han.

Gullaksen minner om at tekstfeltet ikke har noen begrensninger på lengde.

– Hvordan skiller dere mellom personlige uttalelser og høringsuttalelser fra store organisasjoner som Human-Etisk Forbund og andre?

– Høringsuttalelsene til Human-Etisk Forbund og andre større organisasjoner blir selvsagt tillagt mer tyngde enn meningene til en privatperson. En slik høring er ikke en avstemning der vi regner opp hvor mange prosent som mente det ene og det andre. Hensikten er å samle inn argumenter og kvalitetssikre det rådet vi skal gi til Stortinget. Samtidig tar vi selvsagt hensyn til antallet som mener ting også, som for eksempel hvis alle kommunene mener det samme. Da er det vanskelig ikke å ta hensyn til det, sier han.

– Ett spørsmål Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene opptatt av, er at medlemstallet i Den norske kirke er foreslått å utgå som faktor i tildelingsmodellen. Hvorfor er ikke dette en av spørsmålene det inviteres til å si sin mening om i spørreskjemaet?

– Hovedsakelig fordi vi har prøvd å legge vekt på de positive forslagene vi kommer med. Samtidig er det selvsagt vanskelig å lage disse spørsmålene slik at de dekker en utredning på over 230 sider. Jeg vil anbefale de som er opptatt av dette til å legge inn en kommentar på spørsmål 11 som handler om hvordan satsen skal reguleres, sier seniorrådgiver Gullaksen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...