Både Helene Kleppestø, som snart gir seg som HU-leder, og Anders Garbom Backe, som mønstrer på, lever fortsatt på engasjementet som ble skapt på stiftelsesmøtet til Humanistisk Ungdom (HU) på Tjøme i august 2007.

– Stemningen var helt spesiell. Det var en masse folk som ikke kjente hverandre fra før, men som alle hadde felles opplevelser av å være den eneste i klassen som satt igjen på skolen når alle de andre dro i kirken, eller som hadde opplevd å bli presset og latterliggjort av lærere som mente man burde tilpasse seg. Her traff alle disse endelig hverandre, og det var en veldig spesiell opplevelse. Jeg var jo selv en av disse, forteller Helene.

Selv oppdaget hun tidlig i livet at hun ikke trodde på noen gud, og at dette var noe hun måtte ta på alvor. Derfor sa hun, som den eneste i sin klasse, nei til å delta på semesteravslutning i kirka.

– Jeg ble truet med nedsatt orden og oppførselskarakter, og fikk beskjed om at jeg måtte vente utenfor kirka til de andre ble ferdig, slik at jeg kunne få vitnemålet mitt, sier hun.

Da hun skulle konfirmeres, var det ingen tvil om at det måtte bli Humanistisk konfirmasjon, eller Borgerlig konfirmasjon som det fortsatt het i 2006 – det siste året med dette navnet.

Konfirmasjonskurset ble en sterk inspirasjon for henne.

– Jeg opplevde at jeg lærte mye på det kurset. Tanker jeg hadde hatt for meg selv ble satt i en sammenheng som ga mange aha-opplevelser. I tillegg ble jeg kjent med folk fra andre bydeler i Haugesund der jeg kommer fra. Moren min har fortalt at jeg var veldig engasjert da jeg kom hjem fra de konfirmantkursene.

Så, etter konfirmasjonen fikk Helene et kort i posten der det ble invitert til en sommerleir der det også skulle startes opp en "ny humanistisk ungdomsorganisasjon".

– Jeg meldte meg på og dro helt alene. På Gardermoen traff jeg tre andre jenter fra Haugesund jeg kjente, forteller den avtroppende HU-lederen.

Anders tar over

Hun har nå sittet i stillingen i to år. I midten av april bestemte Humanistisk Ungdoms landsmøte at etterfølgeren hennes skulle bli Anders Garbom Backe (21) fra Tønsberg. Det formelle maktskiftet skjer i juni.

Anders har en tilsvarende historie.

– Jeg satt igjen på skolen og var den eneste som sa nei til å være med på skolegudstjeneste. Jeg visste ingenting om at jeg egentlig hadde krav på et likeverdig tilbud. Læreren min var ganske pågående for å få meg til å bli med, og det gjorde meg selvsagt enda mer oppsatt på at jeg skulle være igjen på skolen, sier han.

I motsetning til Helene, som bare vokste seg inn i humanismen, kan HUs nye leder fortelle om en liten omvendelse.

– Da jeg var liten hadde jeg en tro på Gud, ba til ham på fotballbanen og regnet kristendommen som sann og selvfølgelig. Jeg ville kanskje være litt skolelys og gjøre som lærerne ville, jeg vet ikke. Men da jeg ble rundt 13 begynte jeg å tvile. Jeg synes rett og slett ikke det hang sammen. Så fikk jeg en liten sinnaperiode hvor jeg gikk og irriterte meg over hvordan det er mulig å tro på noe så dumt, men det gikk over etter en stund.

Anders forteller at Humanistisk konfirmasjon ble et naturlig valg for ham som 14-åring.

– Kurset var kjempeinspirerende. Det gjorde meg tryggere på mitt eget livssyn. På samme måte som Helene og alle andre som var konfirmanter i 2006, fikk jeg invitasjon til å dra på sommerleir og stiftelsesmøte i 2007. Tanken om at det fantes et fellesskap gjorde at jeg bare måtte dra. Jeg kan underskrive på alt Helene har sagt om leiren. Det var virkelig en spesiell opplevelse, sier han.

Valgte selv

Verken Anders eller Helene har vokst opp i religiøse hjem. Begges foreldre var medlemmer i Human-Etisk Forbund (HEF), men de avviser at de har blitt utsatt for noen "HEF misjonering" i barndommen.

– Jeg visste ingenting om hva mamma mente om livssyn. Jeg ble ikke belært om hva man skulle tro på hjemme, og regnet med at det lærerne fortalte om Bibelen på skolen var sant. Senere fikk jeg vite at hun var medlem av Human-Etisk Forbund. Jeg føler virkelig ikke at jeg har blitt presset i noen som helst retning. Humanismen har jeg kommet fram til av meg selv, sier Anders.

Helene slutter seg til.

– Jeg har heller ikke blitt presset. Jeg visste ikke at mamma var medlem i Human-Etisk Forbund. Hun understreket alltid at jeg måtte bestemme selv, sier Helene.

- Men foreldre kan vel også påvirke indirekte, på en måte som de kanskje ikke er bevisst selv? Det er jo vanskelig for et barn ikke å bli påvirket av foreldres ord og handlinger over tid?

– Selvfølgelig, og mest sannsynlig har jeg også blitt påvirket indirekte. Blant annet derfor mener jeg det er så viktig å ha en kritisk tenkende tilnærming – å fortsette å stille spørsmål, tvile og spille djevelens advokat, om nødvendig, sier Anders.

– Jeg har vel også blitt påvirket på den måten av min mor alltid stilte meg spørsmål, og på den måten fikk hun meg til å reflektere over mine avgjørelser, uansett tema, kommenterer Helene.

Jobbet med organisasjon

De to årene Helene har vært leder, har prioriteringen hennes vært med å bygge organisasjonen og kunnskapen rundt selve livssynet.

– Vi har jobbet med å skaffe bedre og mer bakgrunnstoff om humanisme.

Hun har blant annet jobbet med å lage en ny brosjyre om humanisme, samt en video som heter «Før jeg dør».

– Vi tar opp temaet om livssynet vårt på en livligere måte en det Human-Etisk Forbund gjør, noe som gjør at vi når bedre ut til vår aldersgruppe, sier hun.

Helene understreker at lokallagene er det viktigste leddet i organisasjonen.

– Derfor har vi nå de siste to årene langsomt og møysommelig bygget opp en organisasjon jeg tror vi kan si er mer robust enn da jeg startet. Nå har vi rundt 15 levedyktige lokallag, og vi satser sterkt på å bygge opp flere. Vi er nødt til å være tilstede i lokalsamfunnene. Poenget med Humanistisk Ungdom har aldri vært hovedkontoret i Oslo, sier hun.

Anders slutter seg til.

– Ja, her har virkelig Helene og det avtroppende sentralstyret gjort en formidabel jobb. Dette er langsiktig arbeid som kanskje ikke synes så godt nå, men som vil gi frukter på lang sikt.

Mer utadrettet profil

Selv ønsker han å satse på en mer utadrettet profil enn det Helene har hatt.

– Nå tror jeg tiden er moden for at Humanistisk Ungdom igjen kan vise seg fram litt mer i offentligheten. Jeg stiller gjerne som debattant i riksmediene, og satser på å skrive innlegg til aviser, nettpublikasjoner og så videre. Så jeg vil nok i litt større grad utnytte ledervervet for at unge humanister skal bli hørt, sier han.

Samtidig understreker han at Helenes arbeid med å bygge organisasjonen skal videreføres.

– Helene har innført et eget lokallagsutvalg i sentralstyret som jobber med å støtte lokallagene. Dette fortsetter vi selvsagt med. Samtidig er det viktig å legge til rette slik at alle aldersgrupper føler seg velkommen. Det er veldig stor forskjell på en 15-åring og en 25-åring. Vi skal ha noe for alle. Det er en viktig utfordring for oss.

En annen sak som Anders ønsker å videreføre, er vektleggingen av humanisme som livssyn, noe Humanistisk Ungdom det siste året har brukt mye tid på.

– Ungdom leter ofte etter svar på grunnleggende, ideologiske spørsmål. Det må vi imøtekomme. Det siste året har Humanistisk Ungdom hatt en veldig bra kampanje som har hatt mål om å gjøre humanismen mer kjent. Det er kanskje ikke like medievennlig og provoserende som ørepropper mot skolegudstjenester og slikt, men det er viktig. Folk må forstå at vi ikke bare er en kamporganisasjon mot statskirke og religion i skolen, sier Helene.

Anders følger opp.

– Utfordringen for oss humanister er at vi ikke har noen fasit på virkeligheten. Humanismen er et åpent livssyn der svarene ikke er gitt. Jeg husker læreren min på videregående sa at humanisme ikke er så mye å snakke om. På en måte hadde hun litt rett. Det er lite spennende ritualer og interessant fraksjonering å snakke om hos oss. Vi har heller ikke så mange sanger, kunst og kultur. Det er rett og slett mindre stæsj. Men det betyr likevel ikke at vi mangler tanker om livet, sier Anders og forteller at det hele endte med at læreren ba ham om ta seg av RLE-timen om humanisme.

Han har stor tro på at HU kan vokse videre.

– Jeg tror flere identifiserer seg med oss enn det medlemstallet viser. Det er denne gruppa vi ønsker å komme i kontakt med. Jeg tror ikke ungdom i dag finner seg i å bli diktert i samme grad som før. Ungdom vil bestemme selv. Det er bra for oss. Når bestemor truer med at det ikke blir noen gave hvis det blir Humanistisk konfirmasjon, så tror jeg stadig flere vil si at det får være bestemors problem, sier Anders.

Sårbare lokallag

Helene og Anders forteller videre om utfordringen som nærmest alle ungdomsorganisasjoner står overfor. Når ungdommer blir ferdig med videregående, flytter de ofte bort fra hjemstedet for å studere eller jobbe. Hvis lokallaget kun består av folk som er like gamle, og som går ut av videregående samtidig, så kan man nærmest programmere når et lokallag blir lagt ned.

– Løsningen ligger i å rekruttere inn folk som kan ta over når de eldste flytter. Et sunt lokallag må ha med hele aldersspennet mellom 15 og 19. Det er en viktig oppgave for de eldste å sørge for å rekruttere yngre som kan ta over når de flytter for å studere, sier de to.

Humanistisk Ungdom opererer forøvrig med et viktig skille mellom lokallag og studentlag.

– Når folk kommer til studiestedet, er det viktig at det er et studentlag på plass. Her er folk gjerne litt eldre. Disse lokallagene har litt andre regler også. I studentlag kan du være med så lenge du er student. Du må ikke slutte når du fyller 26, forteller de.

Skal studere videre

Da Helene ble HU-leder for to år siden hadde hun allerede et fagbrev som kokk i lomma. Lærlingtiden hadde hun i Stavanger. Men hun har ikke planer om å fortsette kokkeyrket med det første.

– Jeg flytter hjem til Haugesund for å ta studiekompetanse. Det har man ikke når man har fagbrev. Etter det blir det videre studier. Jeg tror det vil bli noe med samfunn og ledelse, men jeg har ikke bestemt meg, sier hun.

– Tilbake til Stavanger som studiested?

– Nei, nå er det Bergen som står øverst på ønskelisten. Jeg har testet ut Oslo og Stavanger, og da får det bli Bergen neste gang, sier den avtroppende HU-lederen.