Journalist Lene Vikander (t.v.) trosset cellegift-kvalme for å intervjue Audhild Skoglund om hennes nye bok Sinte, hvite menn. Foto: Arnfinn Pettersen

– Soloterrorisme er en mannlig greie

Det var god stemning til tross for det alvorlige temaet da Humanist forlag lanserte «Sinte hvite menn» i går. Ensomme ulver kan være temperaturmålere for hatholdninger som finnes i vår kultur, mener forfatter og folklorist Audhild Skoglund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

«I 2001 kom jeg i kontakt med militante nasjonalister. I 2002 var det et møte i London hvor jeg møtte tre andre. Det var, for å bruke et pompøst uttrykk, et etableringsmøte for KT-nettverket.»
(…)
«Men hva legger du i ordet pompøs?» spør aktor.
«I stedet for å fortelle om fire svette karer i en kjeller, så bruker du andre ord.»


(Breivik under kryssforhør i Oslo tingrett 17. april 2012, utdrag fra Sinte hvite menn.)

- I kjøvannet av Breivik gikk den offentlige diskusjonen ut på hvorvidt motivasjonen var psykiatri eller ideologi. Jeg ville utvide dette perspektivet, sier Audhild Skoglund – folklorist, forsker og forfatter, som nå har skrevet boken Sinte hvite menn: De ensomme ulvenes terror.

Det er torsdag kveld på Litteraturhuset i Oslo, og allerede før lanseringen har Skoglund fått, ja, nettopp en sint mann etter seg. På bakgrunn av bokens tittel kaller han Skoglund for en «tydelig sinnsforvirret og premenstruøs humanist-rødstrømpe» som av åpenbare grunner trenger «tung psykisk pleie». Skoglund ler når journalist Lene Wikander leser opp personkarakteristikken, men innrømmer at det ikke er spesielt hyggelig når kritikk tipper over i raseri og trusler.

Det er altså ingen tvil om at de finnes: sinte, hvite menn bak tastaturet. I boken tar hun for seg fem menn som har tatt steget fra hatespeech til faktiske terrorhandlinger, og blant disse har hun funnet en rekke fellesnevnere.

– Selv om de er og opererer alene så er de også en del av en større kultur, sier Skoglund.

Antifeminisme og rasisme

Hun mener anti-feminisme og rasisme er ideologier som går igjen hos soloterrorister. Selv har hun valgt å fokusere på det anti-feministiske aspektet, da dette, ifølge Skoglund, underspilles av mannlige terrorforskere. Et annet fellestrekk er soloterroristenes personlighetstype:

– De opplever seg selv selv som en redningsmann som skal ordne opp i noe de mener er galt

– De opplever seg selv selv som en redningsmann som skal ordne opp i noe de mener er galt – for eksempel feminisering av samfunnet – og får bekreftelse på sine ideer i ulike nettfora. Felles for soloterrorister er at de, ofte fra tidlig alder av, har en paranoid narsisistisk personlighetstype. De har storhetstanker om seg selv og mener at de har rett til mer enn livet har gitt dem. Om de møter motstand er det som regel andres skyld, enten svarte eller feminister. På det personlige planet har de dameproblemer.

– Ja, hvorfor finnes det ikke kvinnelige massemordere? Spør Lene Wikander, som har trosset kvalmen fra cellegiftkuren for å intervjue sin venninne.

– Soloterrorisme er en mannlig greie, slår Skoglund fast.

– Når damer dreper er det oftest i nære relasjoner. Én årsak til at menn troner statistikken for massedrap er det praktiske: Det er flere menn som har militærtrening og vet hvordan å lage bomber. En annen er det psykologiske: når menn har psykiske forstyrrelser har de ekstroverte forstyrrelser, som narsistisk personlighetsforstyrrelse, mens kvinners psykiske lidelser ofte er introverte. Menn har derfor lettere for å sette seg inn i rollen som redningsmannen som har rett og plikt til å ordne opp når noe er galt.

Galskap eller ideologi?

Når ordet kommer til publikum, lurer en mann på om parforhold kan dempe ekstremistiske handlinger, noe Skoglund bekrefter.

– Vi vet ikke hvor mange som har sittet og skrevet på manifestet, fått seg dame og lagt det fra seg, sier hun til latter fra publikum.

– Både kjæreste, venner, en vellykket karriere og familie er alle faktorer som demper og motvirker ekstremisme. Da har de mer å miste, sier Skoglund.

Kveldens siste spørsmål dreier seg om forholdet mellom psykiatri og ideologi.

– Som mange andre har jeg fulgt debatten etter 22. juli, sier Arnfinn Pettersen.

– Den radikale høyresiden var veldig tidlig ute med å gripe tak i psykiatrien. For høyresiden var det viktig å disassosiere seg fra Breivik, mens det på venstresiden var viktig å spille ned psykiatrien, nettopp for å gjøre Breivik til en representant for noe de var uenig i. Det er forståelig at folk ser hva de ønsker å se i dette. Men hvor ligger vippepunktet? Er det slik at ideologien vil vippe en gal mann over i handling, eller er det galskapen som driver ham til å oppsøke ideologien?

– En paranoid personlighetstype, som forskere har kommet fram til at de fleste soloterrorister har, griper bredere enn en psykisk diagnose, svarer Skoglund, og avslutter med et både-og:

– Det kan være at en soloterrorist har visse personlighetstrekk, som narsisisme og manglende empati, men allikevel ikke er psykisk syk. Disse trekkene har de gjerne før de griper til ideologien. De velger ikke en tilfeldig idologi, men en ideologi som passer til den personligheten de allerde har. Derfor kan ikke alle som boltrer seg i ekstremist-litteratur bli ekstreme. Ut fra hva jeg har sett, kommer personlighetstyrpen først – men dette fritar ikke ideologien.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...