Forfatter av Opplysningens stjerne, Camilla Kolstad Danielsen, ble bokbadet av kulturredaktør i Klassekampen, Haakon Flemmen, på Litteraturhuset i Oslo i går. Foto: Frida Skatvik

Nyanserer bildet av opplysningsfilosofiens superstjerne

Hva vet vi egentlig om Voltaire? Forfatter Camilla Kolstad Danielsen mener virkningshistorien har tatt Voltaires forfatterskap ut av kontekst.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.03.2014 kl 10:12

Den franske forfatteren Voltaire er blitt stående som den fremste representanten for opplysningstenkningen i Europa. En ytringsfrihetshelt. En «Voltaire» er i overført betydning en intellektuell som kjemper mot undertrykkende autoriteter og taler menneskeverdets sak. Men er vårt bilde av Voltaire historisk korrekt? Dette spørsmålet stiller Camilla Kolstad Danielsen seg i hennes nye bok, Opplysningens stjerne.

– Vårt bilde av Voltaire som ytringsfrihetshelt er ikke direkte feil, men det er fattig. Det er lett å redusere Voltaire til fraser og bruke disse som et speil for egne meninger. Men da er det også lett å miste ham på veien, sier Kolstad, som har tatt turen til Litteraturhuset for å bokbades av Klassekampens kulturredaktør, Haakon Flemmen.

Lot ingen sjangere stå uprøvd

Voltaire er i sannhet en tenker det er vanskelig å få grep om. Først og fremst fordi mange av hans verker må leses som polemiske kommentarer til bestemte situasjoner i hans egen samtid, men også fordi han skrev enormt mye. I tillegg til skuespill, poesi, romaner, essayer, historiske og vitenskapelige skrifter – han lot ingen sjangere stå uprøvd – skrev han hele femten tusen brev. Voltaires samlede verker har vært under utarbeidelse siden 1968, men forskerne er ennå ikke ferdig.

– Hvem var egentlig Voltaire? Spør Flemmen.

– Han var en vanlig borgersønn som jobbet seg oppover og gjorde enorm suksess i teateret. Voltaire skrev under pseudonymer, som var en dyd av nødvendighet under sensurmyndighetene, men det skapte stor forvirring når han lånte andres, virkelige navn. Han lurte ingen, men han var god til å markedsføre seg selv. I motsetning til andre forfattere ønsket han ikke å forsørges av en mensén; han ville bestemme selv. Men da måtte han også bli rik. Han spekulerte i aksjer, og sammen med matematikeren La Condamine fant han en feil ved finansdepartementets lotterisystem som han selvfølgelig utnyttet. Etter å ha opparbeidet seg en formue kjøpte han seg en grevetittel og lånte ut penger til adelsmenn som betalte ham livrente.

Som tenker var ikke Voltaire opptatt av abstrakte, filosofiske systemer. Han ville ut i verden for å se hvordan ting fungerte.

– Han var opptatt av menneskets ve og vel, og mente at allmennmenneskelig fornuft kunne befri menneskesinnet fra dogmatisk tankegang. Voltaire introduserte Newton til Frankrike, og skrev en introduksjon som gjorde Newtons fysikk stueren i Frankrike. Men med tanken om at det fantes en tyngdekraft i jordas kjerne, kom han også på kant med en religiøse verdensbildet.

Religiøs anti-demokrat

– I ettertiden er Voltaire blitt stående igjen som et symbol på kirke- og kristendomskritikk. Men var han egentlig ateist? spør Flemmen.

– En av hans siste tekster het «Bibelen – omsider forklart». Her fant han tøv, forbrytelser og vulgariteter. Men det betød ikke at han var en motstander av kristendom av den grunn. Gang på gang gjentok han at så kompleks verden er, må det finnes en arkitekt bak det hele. Kristendommen var pervertert av maktspill, ja, men kristendommen som sådan ville han ikke avskrive. Og han ville slett ikke bli assosiert med andre, ateistiske filosofer.

Men Voltaire er også kjent for sitt forsvar av religiøs toleranse.

– Han likte ikke protestanter, for protestantene ville ikke ha teater. Likevel forsvare han protestantenes rett til å være protestanter. Slik sett passer sitatet som ofte blir tillagt Voltaire godt: «Jeg er uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.»

Elitist med tro på opplyst monark

Likevel mener Danielsen at det feil å lese Voltaire som en nøkkel i utviklingen av det moderne gjennombruddet.

– Han var ingen tilhenger av demokrati. Det hadde man forsøkt i antikken, og det fungerte ikke, mente Voltaire. Massene lot seg altfor lett rive med av demagoger. Voltaire var en elitetenker, og hadde ikke annet enn forakt for allmuen. Han argumenterte for et konstitusjonelt monarki med en opplyst monark. Men hvem som skulle kontrollere kongen dersom kongen ikke fulgte lovene, fant han aldri en løsning på.

Voltaire ettermæle som demokrat har likevel ikke vært lett å riste av seg. Under den franske revolusjonen i 1789, elleve år etter hans død, ble han gjort til talsmann for republikken – noe han slett ikke var. Ok, så er ikke Voltaire like samfunnsaktuell som han en gang var. Hvorfor skal vi lese ham, da? For hans humor og bitende ironi, foreslår Danielsen.

Eller vi kan lese om hans usedvanlige rike liv, på vei til filosofenes stjernehimmel.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...