«Det skal igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ved ekteskapsinngåelse.»

Slik lyder punkt seks i det store forliket om statskirken som førte til den delvise løsrivelsen mellom stat og kirke som ble endelig vedtatt i mai 2012.

Det har imidlertid ikke blitt noen utredning om seremonirom. De rødgrønne satte ikke i gang med dette, og de borgerlige har ikke fulgt opp.

Ingen planer om utredning

Statssekretær Bjørgulv Vinje Borgundvaag (H) i Kulturdepartementet har ingen planer om å utrede lovfesting av et kommunalt ansvar for å bygge livssynsnøytrale seremonirom.

Avtalen fra 2008 gjelder ikke lenger, konstaterer han.

– Den politiske avtalen kalt kirkeforliket ble inngått 10. april 2008, og gjaldt Stortingsperioden 2009-2013. Forrige regjering satte ikke i gang utredning om livssynsnøytrale seremonirom i avtaleperioden. Kulturdepartementet har gjennomgått erfaringene med prøveordningen så langt og har ikke planer om andre utredninger, skriver Borgundvaag i en epost til Fritanke.no.

Han mener det er tros- og livssynssamfunnenes eget ansvar å bygge seremonilokaler.

– Kommunenes utgifter til bygging av kirkebygg inngår i beregningsgrunnlaget for tilskuddene til andre tros- og livssynsamfunn. Tros- og livssynsamfunnene står selv ansvarlig for å etablere sine egne seremonilokaler, slår Borgundvaag fast.

– Tros- og livssynsamfunnene
står selv ansvarlig for å etablere
sine egne seremonilokaler

Liten interesse for tilskuddsordningen

Borgundvaag peker på at det har vært lite interesse for tilskuddsordningen som ble opprettet under de rødgrønne, først som en prøveordning i et utvalg fylker, og deretter til hele landet. Ordningen ble kuttet fra rundt ti millioner i 2014 til tre millioner i 2015.

En ny undersøkelse utført på oppdrag fra Human-Etisk Forbund viser imidlertid at bare tre av ti ordførere og rådmenn har hørt om tilskuddsordningen.

Borgundvaag tar ikke kritikk på at manglende interesse skyldes dårlig informasjon fra departementets side.

– Kulturdepartementet har kunngjort sine utlysninger om tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom på samme måte som departementets øvrige tilskuddsordninger kunngjøres. Prøveordningen har vært forvaltet av fylkeskommunene. Både kommuner, kirkelige fellesråd, interkommunale aktører og tros- og livssynssamfunn har kunnet søke, skriver han.

Til tross for at den økonomiske støtteordningen nå trappes ned, og at Borgundvaag slår fast at «tros- og livssynsamfunnene selv står ansvarlig for å etablere sine egne seremonilokaler», vil han ikke svare på om ambisjonen om å bygge livssynsnøytrale seremonilokaler er fullstendig skrinlagt.

– Betyr dette at dere dropper ambisjonen om å bygge livssynsnøytrale seremonirom i offentlig regi?

– Det er et budsjettspørsmål som vi ikke kommenterer nå.

– Jeg spør ikke om budsjett. Jeg spør om det politiske ønsket fortsatt står ved lag. Er det fortsatt et politisk mål at det offentlige bør tilby livssynsnøytrale seremonilokaler?

– Vi har ikke noen flere kommentarer utover det vi har gitt.

– Hva med de 13 prosentene som ikke er medlemmer noe sted?

Seremonisjef i Human-Etisk Forbund, Lene Mürer, rister på hodet over tilbakemeldingen fra departementet. Hun mener holdningen til statssekretær Borgundvaag tyder på at han rett og slett ikke har forstått hva dette handler om.

– Det er en misforståelse at gravferder, som dette i hovedsak handler om, arrangeres av tros- og livssynssamfunn. Gravferder arrangeres av de etterlatte. Livssynsnøytrale seremonirom er ment som et tilbud til de etterlatte – befolkningen – når de har behov for å gravlegge sine døde. Tros- og livssynssamfunnene har ingen rolle i utgangspunktet. De kommer bare inn hvis de etterlatte ønsker hjelp til å gjennomføre seremonien, slår Mürer fast.

Hun understreker at tretten prosent av befolkningen ikke er medlem i noen av tros- og livssynssamfunnene. De er ikke-tilknyttede.

– Hvor mener Borgundvaag at disse skal ha gravferdene sine, hvis ansvaret skal overlates til tros- og livssynssamfunnene? De er jo ikke medlem hos noen av dem, slår hun fast.

– Har aldri blitt kompensert for kirkene

Mürer mener også det er feil av departementet å gi inntrykk av at tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke på noen måte har fått utbetalinger som tilsvarer verdien av alle landets kirker.

– Det er bare tull. Vi blir kompensert ut fra hva det koster å vedlikeholde nyere, ikke verneverdige kirker, samt når det bygges nye kirker. Det har aldri blitt kompensert for alle eksisterende kirkebygg. De representerer en enorm kapital som forvaltes av Den norske kirke, uten at vi andre har fått noe, sier hun.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke aldri fått tilført kapital som setter dem i stand til å bygge seremonilokaler med en tilsvarende tetthet som dagens kirker, understreker Mürer.

– Det er da også uhensiktsmessig og praktisk umulig. I tillegg er det ressurssløsing og lite miljøvennlig. Det er jo nettopp derfor forslaget om livssynsfleksible seremonirom har kommet opp, konstaterer seremonisjefen.

Mürer mener departementet lukker øynene for samfunnsutviklingen, med de signalene de nå sender ut.

– Andelen kirkelige gravferder er på vei ned. Vi hadde nylig en undersøkelse som viser at kun halvparten av befolkningen oppgir at de ønsker kirkelig gravferd. Vi bør begynne å bygge livssynsnøytrale seremonirom jo før jo heller, for å møte en etterspørsel vi vet vil komme, sier hun.

– Bør vurderes på nytt

Mürer oppfordrer Kulturdepartementet til vurdere saken på nytt, og ta på alvor behovet som finnes der og som vil vokse framover.

– De bør gjøre potten større, samt følge opp intensjonen fra statskirkeforliket om å lovfeste en kommunal plikt til å tilby verdige seremonirom som alle kan bruke, slår hun fast.