Illustrasjonsfoto som viser gasskyen Helix Nebula i vår galakse Melkeveien, cirka 700 lysår fra vår planet. Foto: NASA/JPL-Caltech/Univ. of Arizona/NTB scanpix

Nytt «kart» over universet viser 300.000 flere galakser

Astronomer har publisert et nytt «kart» over universet som omfatter 300.000 tidligere ukjente galakser.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.02.2019 kl 12:32

Avdekkingen har bokstavelig talt kastet nytt lys over noen av universets største hemmeligheter, blant annet utvikling av svarte hull og hvordan galaksehoper utvikler seg.

– Dette er et nytt vindu mot universet. Første gang vi så bildene, tenkte vi: Hva er dette? Det ser ikke ut som noe vi har vært vant til å se, sier astronom Cyril Tasse ved Parisobservatoriet.

Over 200 astronomer fra 18 land har vært med på studien. Ved å bruke radioastronomi har de sett nærmere på et segment av himmelen over vår nordlige halvkule. Der har de avdekket 300.000 tidligere ukjente lyskilder som de mener stammer fra fjerne galakser.

Ved å benytte radioastronomi kan forskere avdekke stråling som oppstår når store himmelobjekter påvirker hverandre. Forskerne brukte LOFAR-teleskopet i Nederland til å fange opp spor etter gammel stråling som ble dannet da galakser slo seg sammen. Disse strålene, som tidligere ikke har vært avdekket, kan strekke seg gjennom millioner av lysår.

Lyskilder

– Med radioobservasjoner kan vi avdekke stråling fra de tynne forbindelsene som finnes mellom galakser, sier Amanda Wilber ved universitetet i Hamburg.

– LOFAR lar oss avdekke langt flere av disse kildene og gjøre oss i stand til å forstå hva det er som gir dem næring, sier hun.

Avdekkingen av de nye lyskildene kan også hjelpe forskerne til å forstå bedre hvordan svarte hull oppfører seg. Svarte hull har en gravitasjonskraft som er så sterk at ikke noe slipper unna. De slipper ut stråling når de sluker andre objekter med stor masse, som stjerner og gasskyer.

Svarte hull

Den nye observasjonsmetoden kan gjøre astronomer i stand til å sammenligne svarte hull over tid for å se hvordan de dannes og utvikler seg, forklarer Tasse.

– Hvis man ser på et aktivt svart hull, forsvinner strålingen etter flere millioner av år, og man kan ikke se strålingen med høyere lysfrekvens, sier han.

– Men ved lavere frekvens fortsetter de å sende ut stråling i hundrevis av millioner av år, som gjør oss i stand til å se langt eldre elektroner, forklarer han.

Hubble-teleskopet har tatt bilder som astronomer mener gir grunnlag for å si at det finnes over 100 milliarder galakser i universet, selv om mange av dem er for gamle eller for fjerne til å ha blitt observert ved å bruke tradisjonelle metoder.

LOFAR-observasjonenes «kart», som nå er omtalt i tidsskriftet Astronomy & Astrophysics, omfatter informasjon som tilsvarer 10 millioner DVD-plater, men som likevel ikke dekker mer enn 2 prosent av himmelen.

Europeisk nettverk

LOFAR-teleskopet mottar data fra et europeisk nettverk av radioteleskoper i sju land. Til sammen utgjør nettverket en satellittantenne som måler 1.300 kilometer i diameter.

Forskerne bak prosjektet planlegger å utarbeide høyoppløselige bilder av hele den nordlige himmelen, noe som kan avdekke rundt 15 millioner til nå ukjente kilder for radiostråling.

– De eldste objektene i universet er rundt 11–12 milliarder lysår gamle, så vi kommer til å få se langt flere av disse objektene, sier Tasse.

Nøkkelord

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...