På årsmøtet i midten av mai ble Øistein Sommerfeldt Lysne (22) valgt til ny leder i Humanistisk Ungdom (HU). Førstkommende søndag skjer det offisielle lederskiftet, når avtroppende leder Kristoffer Stokkeland (25) gir staffettpinnen videre til Lysne.

Ledelse i HU er imidlertid ikke noe nytt for den unge mannen fra Asker. Han har hatt nestledervervet i tre år. Han står derfor for kontinuitet, selv om det også vil bli endringer både i form og hvilke saker Lysne vil fronte det kommende året. Men han forsikrer at organisasjonen vil fortsette å være HU.

– Skolepolitikken er kanskje det jeg brenner mest for. Det er jo også ganske naturlig at en ungdomsorganisasjon bryr seg om skole, sier Lysne med post-HEF-landsmøte-hes stemme.

Bare det faktum at det fortsatt praktiseres religion i form av skolegudstjenester i den norske grunnskolen, mener han er hårreisende, eller bananas, som er ordet han lander på. Han var til stede og opplevde at avtroppende leders innspill for å løfte klimasaken høyere opp på agendaen i moderorganisasjonen ikke førte temaet frem til primærsatsningsområde. Ikke at det overrasket ham. Som han også mener at det ikke kan være overraskende for andre at unge mennesker er opptatt av miljøet. Derfor mener han, som Stokkeland, at det er viktig at både HU og HEF får troverdighet på klima.

– Kjernesakene våre må være sakene som handler om livssynspolitikk, og som berører ungdom. Men det hjelper jo lite om vi ikke har en klode å leve på. Vi må ellers fortsette å kjempe mot disse gudstjenestene og KRLE. I tillegg må vi kjempe for mer kritisk tenking inn i skolen og for et livssynsfag som tar mangfold og filosofi mer på alvor enn i dag.

– En personlig fanesak, som ble vedtatt på vårt landsmøte, er kutt av offentlig støtte til trossamfunn som driver omvendelsesterapi av homofile. Dette er så åpenbart et direkte angrep på folks identitet. Det at den norske stat skal støtte slik aktivitet, som kan gjøre spesielt ungdom usikre på egen person, det er så søkt.

Mindre toleranse

Lysne vil, i motsetning til sine forgjengere, ha det han kaller mindre forståelse – eller toleranse – for å begrunne handlinger med religion eller religionsutøvelse.

– I omskjæringssaken er jeg veldig hardliner. Det er overhodet ikke greit. Tidligere HU-ledere har ment at selv om man ikke liker det, må dette være innenfor religionsfriheten. Jeg er uenig.

– Vil det si at du skal gjøre HU tydeligere?

– Det er det jeg liker å si. Jeg er ganske enkelt mindre glad i politiske kompromisser. Du kan kanskje si at jeg er krassere, selv om jeg ikke er noen klassisk religionskritiker. Jeg ser ikke poenget med å gå ut mot at folk tror. Folk får holde på som de vil.

– Men når noen begynner å bruke religion for å forsvare ting som ikke er bra, setter jeg ned foten.

Gjøre en forskjell

Han har ikke blitt flasket opp i Human-Etisk Forbund. Veien inn i HU kom via noen venner, inkludert nyvalgt sentralstyremedlem i HEF; Haakon Gunleiksrud, som «tvang» ham med på sommerleir. Deretter ble det lokallag, hvor han etter kort tid havnet i ledelsen. Halvannet året etter satt han i HUs sentralstyre, og etter bare en periode ble han valgt som nestleder.

Kombinasjonen fulltidsstudent og deltidsleder i HU vil han imidlertid ikke anbefale som noen god mal for et rolig liv. Det har vært hektisk i perioder. Det skal derfor bli godt å fokusere på én jobb, og så bare noe annet engasjement ved siden av.

– Enhver ungdom som blir politisk engasjert går nok med en følelse av at vi må endre verden. Det er derfor man engasjerer seg. Det er kanskje ikke den følelsen jeg sitter med lenger, men ingen er aktiv slik uten å ville gjøre en forskjell.

– Jeg har jo vært med i ledelsen i tre år. Det blir annerledes selv å skulle ha ansvar, og å lede. Den største personlige endringen bli det ikke å ha noen over meg. Men det tror jeg egentlig skal gå fint.

Holde på egne standpunkt

– Du nevnte at du kanskje er krassere enn dine forgjengere. Synes du HU har vært for kompromissvennlig?

– Vi har nok forskuttert kompromisser. Det vil si at allerede i den interne diskusjonen har vi i for stor grad bøyd av ut fra hva vi vet andre i samfunnet mener, i stedet for å stå på våre primærstandpunkt.

Eksempelet han trekker frem er valget om å arbeide for aktiv påmelding til skolegudstjenester. Han ser at det nok er et steg i riktig retning, samtidig kan det komme i veien for målet om å få slutt på skolegudstjenester som fenomen.

– For meg faller det mer naturlig å jobbe hardt for primærstandpunktet fra start av, og så heller lande på et kompromiss.

– Du vil altså føre konfrontasjonslinja?

– Vel. Jeg er jo ikke alene i ledelsen. Jeg har med meg to nestledere med egne politiske meninger. Men det er slik jeg tenker om politikk.

Rekruttere flere

HUs forestående sommerturné skal imidlertid ikke være krass i kantene. Her vil det være «gladhumanisme» som gjelder. Lysne tenker at sett i sammenheng, vil bilen som skal kjøre rundt i landet og spre det glade budskapet balansere godt mot en hardere politisk vilje.

– Er det noe annet du mener HU må bli bedre på?

– Vi må bli bedre på rekruttering. Det har vært en vekst, om du ser historisk på det, men den har stagnert. Og vi har potensial til å bli mye større enn hva vi er i dag.

Han trekker særlig frem den samtidige veksten i antall humanistiske konfirmanter. Arbeidet med å nå disse, etter at de er konfirmert, mener han må både intensiveres og forbedres. Blant annet i form av et tettere samarbeid med HEF om å møte konfirmantene med mer enn informasjonsbrosjyrer.

– Vi må få frem at HU både er viktig og gøy. Vi må knekke koden på hvordan vi får med flere ungdommer.

Viktig og humanistisk mener han også at det vil være, som tidligere nevnt på Fri tanke, at HU får stemmerett i HEF. Kanskje vil han være lederen som på landsmøtet i 2021 får se at det gå igjennom. Men først må han bli gjenvalgt neste år. HU-lederen velges nemlig kun for ett år av gangen. Tradisjonen så langt er imidlertid at lederen sitter i to perioder. Lysne er i hvert fall motivert for det.