Enkelte steder legges gudstjenesten midt i fellesfeiringen på 17. mai slik at den blir vanskelig å velge bort. Foto: Wikipedia commons@Halvard Hatlen

Tradisjonen med gudstjeneste midt i 17. mai-toget fortsetter

Løken skole har holdt avstemning og flertallet ville fortsette som før. Dermed blir det gudstjeneste midt i 17. mai-toget i år også.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.05.2018 kl 13:33

17. mai – dagen for barnetog, is og pølser, og ikke minst feiringen av Norges frihet og grunnloven som sikrer frihet, demokrati og rettsstat. Folk gratulerer hverandre og tenker kanskje litt ekstra på hvor heldig man er som bor i et fritt land som ivaretar de grunnleggende menneskerettighetene.

Men noen steder feirer man fellesdagen på måter som splitter folk i to.

I fjor skrev vi om Løken skole i Aurskog-Høland kommune som lar deler av 17. mai-toget stå utenfor kirken og vente, mens de andre er inne til gudstjeneste.

Leder i FAU på Løken skole, Silje Bolstad Solbakken, fortalte da at de skulle ha en avstemning blant foreldrene og kanskje endre opplegget.

Avstemningen ble holdt. Resultatet ble at skolen fortsetter som før.

– Vi hadde en veldig god svarprosent, og flertallet ønsket å beholde ordningen med gudstjeneste slik vi har tradisjon for her. Da gjør vi det. Vi kan jo nesten ikke la mindretallet bestemme heller, sier Bolstad Solbakken til Fri tanke.

Splittende og konfliktskapende

Slik er det ved mange andre skoler også.

Fellesnevneren er at 17. mai-toget starter ett sted, går til kirken, det arrangeres gudstjeneste, og så går toget videre etterpå. Ingen tvinges til å være med inn i kirken, men de som ikke deltar må vente utenfor til gudstjenesten er ferdig.

Alternativet til et slikt opplegg er å gjøre som de fleste andre steder; å legge gudstjenesten før eller etter toget, slik at den kan velges bort og at alle kan delta i fellesopplegget.

– 17. mai skal jo være en dag for alle. Det er fellesskapets dag. Opplegget som beskrives er splittende og konfliktskapende. Det skiller de som liker å gå i kirken fra de som ikke ønsker å delta. Dette bør de slutte med så fort som mulig, sa fylkesleder i Akershus Human-Etisk Forbund, Kaja S.T. Lorentzen da vi snakket med henne i fjor.

EKSEMPLER FRA ANDRE STEDER:

Etter fjorårets artikkel fikk vi inn tips på flere andre steder der gudstjenesten legges midt i det felles 17. mai-opplegget.

Her er stedene vi har fått høre om, med klipp fra 2018-programmet. Klikk på bildene for å gjøre dem større.

Søndre Høland/Bråte (Aurskog-Høland)

Baretoget starter ved skolen og går til kirken. Så er det gudstjeneste. Deretter fortsetter barnetoget ned til sykehjemmet og bygdetunet.

Haneborg (Aurskog-Høland)

Først er det barnetog. Så er det satt opp busser som går til en «frivillig gudstjeneste». Skolen og foreldrekontaktene tar ikke noe ansvar for elever som ikke blir med. Det er foreldrenes ansvar. Deretter går barnetoget videre.

Skotselv (Øvre Eiker)

Først går barnetoget fra skolen til kirken. Så er det gudstjeneste. Deretter går barnetoget tilbake til skolen.

Feda (Kvinesdal)

Det går ikke tydelig fram av programmet, men vår tipser forteller at Feda har samme opplegg som de andre stedene. Først går barnetoget til kirken. Så er det gudstjeneste og deretter går toget tilbake til skolen igjen. Saken diskuteres i lokalsamfunnet og det finnes planer om å ta ordningen opp på et folkemøte.

Kråkstad (Ski)

En gammel sak vi har skrevet mange artikler om i Fri tanke. Samme opplegg som de andre stedene. Felles avmarsj fra skolen til kirken. Så er det gudstjeneste, og deretter barnetog ned til samfunnshuset.

Siggerud (Ski)

Samme som de andre stedene, men her er det ikke gudstjeneste. Bare en «tale for dagen på kirkebakken ved sognepresten» før barnetoget marsjerer videre.

Lånke (Stjørdal)

Barnetoget går først fra skolen til kirka. Så er det gudstjeneste og deretter folketog ned til håndballbanen.

Skjelstadmark (Stjørdal)

Her går barnetoget fra skolen til kirka. Så er det gudstjeneste og deretter retur til Vårtun.

Sannsynligvis er det tilsvarende opplegg på flere steder enn vi har nevnt her. Send gjerne tips til fri.tanke@human.no

God 17. mai!

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...