I 2011 stod Humanistisk Ungdom utenfor Kråkstad kirke og serverte boller og saft til de som ikke ble med inn i kirken. Nå har protestene stilnet. Foto: Roar Johnsen

Gudstjeneste midt i 17. mai-toget, men likevel:

Roen har senket seg over Kråkstad

For noen år siden var det stor diskusjon om det er riktig å ha gudstjeneste midt i 17. maitoget på Kråkstad i Ski. Nå har roen igjen senket seg over bygda.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.05.2014 kl 14:51

Ingen protesterer lenger på at barnetoget på 17. mai i Kråkstad har en innlagt gudstjeneste midt i, før skolebarna går videre til samfunnshuset.

Også Human-Etisk Forbund har lagt inn årene.

– Vi fikk aldri med oss lokalbefolkningen på at 17.mai-feiringen ikke bør stenge noen ute. Vi ble anklaget for å ødelegge den gode stemningen, og da trakk vi oss tilbake. Det er vanskelig å gjøre noe med slikt når man ikke får tilstrekkelig lokal støtte, sier Ingeborg Flatebø fra Human-Etisk Forbunds lokallag i Ski.

Årets 17.mai-feiling på Kråkstad blir derfor avholdt på gammelmåten, med gudstjeneste og det hele.

En liten endring er imidlertid lagt inn som resultat av protestene for noen år siden; Det serveres kaffe i stallen ved siden av kirken for de som ikke ønsker å delta i gudstjenesten (eller de som eventuelt ikke får plass fordi kirken er full). Her vil det også bli en «historisk overraskelse» loves det i årets program.

Engasjementet strander

Lars Magnus Günther er lokalpolitiker for Venstre i Ski. Han er også blant de foreldrene på Kråkstad som har kjempet for å få gudstjenesten ut av fellesarrangementet på 17. mai.

Etter at kommunestyret i Ski i slutten av 2011 avviste et forslag fra Venstre og SV om at «religiøse og livssynsmessige arrangement ikke skal være en del av barnetogene», har det vært stille om saken.

– Jeg må vel innrømme at engasjementet strander litt når man har kjempet for dette i lang tid, og ikke fått gjennomslag. Nå har vi prøvd overfor foreldrearbeidsutvalget på skolen, overfor 17. mai-komiteen og politisk i kommunen. Nå man ikke får gjennomslag, må man før eller senere bare akseptere at sånn er det, sier han.

Günther legger til at det har vært en langt mer positiv utvikling når det gjelder skolegudstjenester på Kråkstad skole. Der har det kommet en påmeldingsordning, der elevene som vil være med på julegudstjeneste må søke seg fri, og hvor skolen ikke har noe med arrangementet å gjøre. Dette er resultatet av en stor diskusjon på Kråkstad skole, som Fritanke.no også har skrevet om.

Men når det gjelder 17. mai, er det de tradisjonstro som så langt har fått viljen sin.

– Kirken må gjerne arrangere gudstjeneste på 17. mai, selvsagt. Problemet er at det blir inkludert i fellesopplegget på en måte som ikke kan velges bort. Da blir innbyggerne delt i to på en veldig uheldig måte. 17. mai burde handle om fellesskap og samhold. Da blir dette helt feil, sier Günther.

Han understreker at det ikke er kirken selv og menighetsrådet som insisterer på å ha det sånn.

– Presset for å gjøre det på denne måten, kommer fra folk flest. De vil at ting skal være «som de alltid har vært», sier han.

Slutt på prest i Heggedal

Også Siggerud skole i samme kommune videreføres det tradisjonelle opplegget. Men her går ikke toget inn i selve kirken. Barna stopper bare opp på kirkebakken der presten holder tale.

Tilsvarende opplegg har blitt stoppet på Heggedal i Asker, der sognepresten brukte å holde andakt midt i 17. mai-toget. Det gjør han ikke lenger. Den siste talen han holdt var i 2011. Da måtte han love å holde en livssynsnøytral tale.

Hvis noen har tips om tilsvarende ting andre steder i Norge, ta kontakt med oss. Se kontaktinformasjon under.

KIFO har funnet ut at bare sju prosent av norske kommuner er uten kirkearrangementer i det offisielle 17. mai-programmet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...