Arild Kaarmo"> Ungdommer demonstrerte for prest og preken

En av landets svært få 17. mai-demonstrasjoner. Ungdom i Heggedal krever prest og andakt på nasjonaldagen. Foto: Arild Kaarmo

Ungdommer demonstrerte for prest og preken

Det ble en annerledes 17. mai i Heggedal i år. Det var færre i barnetoget og skolekorpset enn vanlig, og på vei opp mot Heggedal hovedgård ble toget møtt av demonstranter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.05.2010 kl 16:02

"Ikke ødelegg gammel tradisjon. La Dehli preke. Hvor er demokratiet i bygda vår? Bruk hue, FAU" stod det på bannerne som møtte 17. mai-toget i Heggedal i går, da det svingte opp mot Heggedal hovedgård. Bannerne var laget av ungdommer tilknyttet Hovedgården ungdomsskole i Heggedal.

Ungdommene protesterte mot at sogneprest Toralf Dehli ikke lenger skal holde fellesandakt på 17. mai, som Fritanke.no skrev om i april.

Protesten mot andakt-fjerningen var også følbar ved at det var færre barn enn normalt i barnetoget. I skolekorpset var det også en del musikanter som boikottet feiringen.

Videre var det færre tilhørere enn vanlig, spesielt blant de eldre, på det tradisjonelle arrangementet foran Heggedal hovedgård, der sogneprest Toralf Dehli tidligere har brukt å ha sin omstridte men også høyt elskede fellesandakt.

- Skammelig bruk av nasjonaldagen

Alt dette forteller FAU-leder ved Heggedal skole, Berit O. Nese. Men hun understreker også at det var en hyggelig 17. mai-feiring i Heggedal.

- Alle talene som ble holdt var fine, og saken ble heldigvis ikke diskutert høylytt blant de som hadde møtt opp. Det var god stemning. Mange kom bort til meg og sa at opplegget hadde vært bra. Men selvsagt var det jo mange som ikke sa noe også. Jeg merker jo veldig tydelig at dette har satt sterke følelser i sving, sier hun.

Til Budstikka.no har Nese fortalt at hun har blitt utsatt for en e-postaksjon.

- E-poststafetten rettet mot min private adresse liker jeg dårlig. Hvor stor oppslutning den har ønsker jeg ikke å si noe om, men at alle meldingene ikke er like hyggelige kan jeg godt bekrefte, sa hun til Budstikka i et intervju den 24. april.

- Er det andre ting du har reagert på?

- En del av tingene som står på denne Facebook-sida er svært negative og sjikanøse. Jeg reagerer spesielt på dette med at vi "innflyttere" ikke har like mye vi skal ha sagt som de "innfødte heggedølingene". Det er også ganske drøyt å påstå at vi er en "liten gruppe human-etikere" som har overkjørt flertallet. Dette er forøvrig en påstand som sogneprest Dehli gjentar i Vårt Land i dag, sier Nese.

FAU-lederen, som forøvrig er medlem av statskirken, er oppgitt over de som brukte nasjonaldagen til å demonstrere.

- Dette er første gangen jeg ser en politisk demonstrasjon på 17. mai. Jeg synes der er skammelig at noen kan bruke den fine nasjonaldagen vår på denne måten. Demonstrere og si meningen sin kan man gjøre alle de andre 364 dagene i året. 17. mai må vi greie å holde fred, sier Berit O. Nese.

Hun synes også det er ille at barna med dette blandes inn i saken.

- Vi har hele tiden prøvd å unngå å involvere barna i denne voksendebatten, men når noen stiller seg opp med banner langs ruta til barnetoget, så ødelegger det litt av dagen for barna også, sier Nese.

"Bra at ungdommen engasjerer seg"

På Facebook-gruppa til støtte for fellesandaken "Ikke fjern Toralf Dehli fra Hovedgården på 17.mai!" blir Heggedal-ungdommenes 17. mai-demonstrasjon tatt bedre imot.

Flere av skribentene mener det er "bra at ungdommene engasjerer seg", mens en av ungdommene som åpenbart deltok i demonstrasjonen selv, forteller at rundt 80 prosent av dem som henvendte seg, støttet dem.

I skrivende stund er det kun én av preken-tilhengerne som klart mener at ungdommene gikk over streken.

- Er veldig enig i budskapet, men veldig uenig i at 17. mai blir brukt til lokalpolitiske demonstrasjoner. Dette er etter min mening den eneste dagen i året hvor man ikke kaster bensin på bålet. Engasjement er veldig bra, men dette er et virkemiddel som hører hjemme i et 1. mai tog, skriver han.

Hva skjer neste år?

FAU-leder Berit O. Nese er spent på utviklingen videre. FAUs fjerning av sogneprestens fellesandakt på 17. mai har skapt sterk mobilisering i bygda. Nå venter mange at andakt-tilhengerne vil ta revansj når et nytt FAU skal velges til høsten.

Berit O. Nese er avventende til om det vil skje.

- Dette har åpenbart vekket et sterkt engasjement, men det er bare halvparten av FAU som skal byttes ut til høsten. Den halvparten som blir sittende har vært med på beslutningen om å gjøre det religiøse innslaget valgfritt. Skolen er også enig i dette, samt at det er i overenstemmelse med menneskerettighetenes krav om religionsfrihet. Slikt kan man ikke overprøve, sier hun.

Nese understreker at FAU ikke har "fjernet andakten". Det religiøse innslaget er bare flyttet, slik at det blir valgfritt.

- Når skolen arrangerer julegudstjeneste, er det veldig viktig at det er valgfritt og at det arrangeres et likeverdig alternativ. Hvorfor skal ikke dette gjelde på 17. mai? Det eneste vi har gjort, er å gjøre det mulig å velge, eller velge bort, et religiøst innslag, understreker hun.

FAU har foreslått at det heller holdes en gudstjeneste i forkant at barnetoget, som folk kan møte opp på frivillig. Dette har ikke Heggedal menighet så langt ønsket å bidra til.

Hun tror nøkkelen til en løsning på dette, er å komme i dialog med menigheten, og få de til å skjønne at kristendommen må velges, ikke tvinges på folk.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...