hentet fra Budstikka.no. Vår understreking."> - Også human-etikere kan glede seg over andakt

Slik så det ut da Toralf Dehli holdt 17.-maiandakt foran Heggedal hovedgård i 2007. Se video her.

- Også human-etikere kan glede seg over andakt

Fungerende biskop i Oslo, Olav Dag Hauge, synes det er helt greit med andakt som en integrert del av det offisielle 17. mai-programmet i Heggedal.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2010 kl 14:21

Onsdag skrev Fritanke.no om 17. mai-feiringen i Heggedal i Asker kommune, der sogneprest Toralf Dehli siden 1975 har holdt det som i programmet har blitt kalt "andakt" eller "friluftsgudstjeneste". Innslaget har i alle disse årene vært en integrert del av den felles 17. mai-feiringen.

Nå ønsker FAU på Heggedal skole å gjøre det religiøse innslaget valgfritt, ved å tilby kirken å ha en gudstjeneste i forkant av barnetoget. Det ønsker ikke sognepresten. Da får det være det samme, mener han.

- Folk vil at tradisjonen skal holdes i hevd, og at jeg skal holde andakt. Det er ikke riktig at flertallet skal tilpasse seg noen få human-etikere i FAU. Hvis man roter med tradisjonene i ei lita bygd som Heggedal så blir det bråk, sier sogneprest Toralf Dehli til Fritanke.no.

- Dette bør det være romslighet for

Fungerende biskop i Oslo, Olav Dag Hauge, som har tilsyn i Heggedal menighet, ser ingen grunn til å kritisere tradisjonen.

- Vi har fortsatt en statskirke i Norge. Det betyr at statsapparatet har tatt stilling til hvilke verdier samfunnet vårt skal bygge på. Derfor mener jeg at en slik tale av sognepresten hører naturlig hjemme i den norske 17. mai-tradisjonen, sier han til Fritanke.no.

Hauge legger til at han kjenner Toralf Dehli svært godt, og at alle vil kunne ha glede av hans talegaver.

- Også human-etikere kan glede seg over dette, på samme måte som jeg kan glede meg over taler holdt av human-etikere, som forøvrig godt kan sies å være like religiøse som dette.

Hauge understreker at FAU selvsagt er i sin fulle rett til å bestemme hvordan 17. maiprogrammet skal se ut.

- Er det ikke likevel bedre å legge til rette for valgfrihet rundt kontroversielle innslag som dette?

- La meg si det slik; hvis man hadde kalt dette noe annet enn "andakt" i det offisielle programmet, så ville ingen har reagert på det. Så dette mener jeg det bør være romslighet for, sier han.

- 17. mai skal være for alle

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes det er merkelig at statskirken legger seg på en såpass uforsonlig linje.

- Dette er klassisk flertallsargumentasjon som vi er vant til både fra KRL/RLE-saken og statskirkesaken. Det er selvsagt riktig at flertallet skal bestemme i et demokrati, men ikke når det gjelder grunnleggende rettigheter. Jeg trodde ærlig talt kirken hadde forlatt denne holdningen, sier hun.

Mile understreker at religionsfriheten også inkluderer friheten til å velge bort religion.

- Denne retten fratas folk i Heggedal. Hvis man vil være en del av fellesskapet på 17. mai, må man også delta under det religiøse innslaget. Det er uholdbart, sier hun.

Mile understreker at 17. mai må kunne feires av alle innbyggere, og ikke bare de som er kristne.

- Det kirken egentlig sier her er at "de som ikke deler vår religion, kan holde seg hjemme". Men en av de viktigste tingene med 17. mai er jo at alle skal kunne delta på tvers av alt som ellers skiller oss. Det er svært beklagelig at kirken fortsetter å kuppe fellesarrangement på denne måten. Det viser at vi fortsatt har en vei å gå, sier hun.

Utdrag fra Toralf Dehlis 17.-mai-andakt i 2007:
"Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den; alt hører Herren til. For han har grunnlagt jorden på havet, og reist den over strømmene i dypet." (fra Salmenes bok, kap 24)

"Det betyr at alt vi har, alt vi eier, egentlig tilhører Gud. Men vi låner det så lenge. (...) Vi hører til på jorda alle sammen, og vi hører til hos Gud alle sammen."

Hør hele andakten her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...