Tom Hedalen synes medlemmene i tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, bør begynne å betale mer av kalaset selv. Foto: Christian Johander, HEF

Human-Etisk Forbunds styreleder:

– La medlemmene i statskirken betale selv

Tro og livssyn er en privatsak, og bør fortrinnsvis betales av de som er interesserte i slikt. Det mener HEFs styreleder Tom Hedalen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2014 kl 16:36

Måten tro og livssyn er finansiert på i Norge, oppstod i et samfunn der nesten 100 prosent av befolkningen var medlemmer i statskirken. Da var det ikke noe problem at de svært få som ikke var medlemmer, fikk bevilgninger basert på statskirkebevilgningen.

Men nå er modellen i ferd med å bli et pengesluk for det offentlige Norge. Når statskirken får stadig færre medlemmer, samtidig som politikerne opprettholder kirkebevilgningene, øker pengesummen pr. hode. Da øker også automatisk summen pr. hode til de andre. Dette skaper en utgiftsgalopp som ikke akkurat mildnes av at medlemstallet i tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken stadig øker.

Rammer kommunene

Utviklingen rammer også samtlige av landets kommuner, som tildeler midler til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene etter samme modell.

I Drammen har rådmannen prøvd å ta et oppgjør med dette. Bevilgningene til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene holder på å spise opp hele kulturbudsjettet.

Med dagens kompensatoriske tildelingsmodell finnes det bare en løsning hvis man vil ha ned utgiftene: Å kutte kirkebevilgningene. Rådmannen i Drammen foreslo dette i fjor høst, men politikerne sa nei.

Medlemmene må betale mer selv

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, sier at hele finansieringsmodellen bør skrotes, og at medlemmene selv bør finansiere Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Dette gjelder selvsagt også Human-Etisk Forbund.

– Det er betimelig at også medlemmene i Den norske kirke er med og finansierer sin egen tro, sier Hedalen, sier Hedalen til Dagsavisen.

Overfor Fritanke.no presiserer han at det offentlige fortsatt bør bidra til å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men at det langsiktige målet bør være at medlemmene selv tar en større andel av finansieringen, slik det er for de fleste andre organisasjoner.

Han mener også at en årlig medlemskontingent vil rydde opp i medlemsregistrene, slik at vi unngår situasjoner lik den som nylig ble avslørt i Den katolske kirke.

Passivt ikke å endre finansieringen

Nylig la kulturminister Thorhild Widvey fram en plan for å få et klarere skille mellom stat og kirke. Men finansieringordningene røres ikke i denne omgangen. Widvey har imidlertid antydet at finansieringsordningene bør opp til ny vurdering i 2017.

Hedalen rister på hodet over den passive holdningen, og understreker at finansieringsordningen er den viktigste bindingen mellom stat og kirke. Han kommenterer også at de sterkt økende utgiftene ved dagens modell er i ferd med å bli et stadig større problem i kommunene. Han trekker fram sin egen hjemkommune Drammen, som på grunn av sin lave medlemsandel i kirken og høye medlemsandel hos de andre, ligger noe lenger framme i løypa når det gjelder dette enn andre.

– Staten har kanskje råd til dette, men i Drammen, hvor jeg bor, spiser tro og livssyn opp kulturbudsjettet. I 2011 gikk 45 prosent av kulturbudsjettet til Kirken. Det skuffer meg at en ansvarlig statsråd sier hun ikke vil gjøre noe med finansieringsordningen. Vi mener det er på høy tid at statsråden ser på dette, både av prinsipielle, men også praktiske årsaker, sier Hedalen.

En felles tros- og livssynsavgift kan være veien å gå

Selv om finansieringsordningen ikke står på dagsorden med det første, er det tegn til at noe er i gjære.

Svein Arne Lindø i Kirkerådet regner ifølge Vårt Land med at det kommer en systemdebatt om dette etter 2017. Han antyder at en tros- og livssynsavgift for alle kan være en vei å gå - altså en fast sum alle må betale over skatteseddelen, men der man selv kan velge hvem som skal få pengene.

Verken Lindø, Dag Nygård fra Norges Kristne Råd eller KIFO-forsker Ulla Schmidt, går i Vårt Land inn for en modell lik den de har i Sverige og Danmark, der du slipper å betale "kirkeskatt" over skatteseddelen hvis du melder deg ut.

Schmidt frykter masseutmeldinger av statskirken hvis dette blir vedtatt.

– I Sverige fikk de en utmeldingsbølge etter at de innførte medlemsavgift. I Danmark, der de har innført kirkeskatt, var skatten en medvirkende årsak til at medlemmene forlot kirken, forklarer Schmidt.

Fortsatt høy medlemsandel i Danmark og Sverige

Til tross for at både svensker og dansker kan spare tusenvis av kroner årlig på å melde seg ut av henholdsvis Svenska kyrkan og Folkekirken, er det fortsatt en stor andel av befolkningen som er medlemmer. Spesielt i Danmark.

De sist oppdaterte tallene viser at rundt 78 prosent av danskene er medlem av Folkekirken, mens Svenska kyrkan er noe dårligere stilt, med sine 65,9 prosent av befolkningen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...