Måten tro og livssyn er finansiert på i Norge, oppstod i et samfunn der nesten 100 prosent av befolkningen var medlemmer i statskirken. Da var det ikke noe problem at de svært få som ikke var medlemmer, fikk bevilgninger basert på statskirkebevilgningen.

Men nå er modellen i ferd med å bli et pengesluk for det offentlige Norge. Når statskirken får stadig færre medlemmer, samtidig som politikerne opprettholder kirkebevilgningene, øker pengesummen pr. hode. Da øker også automatisk summen pr. hode til de andre. Dette skaper en utgiftsgalopp som ikke akkurat mildnes av at medlemstallet i tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken stadig øker.

Rammer kommunene

Utviklingen rammer også samtlige av landets kommuner, som tildeler midler til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene etter samme modell.

I Drammen har rådmannen prøvd å ta et oppgjør med dette. Bevilgningene til Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene holder på å spise opp hele kulturbudsjettet.

Med dagens kompensatoriske tildelingsmodell finnes det bare en løsning hvis man vil ha ned utgiftene: Å kutte kirkebevilgningene. Rådmannen i Drammen foreslo dette i fjor høst, men politikerne sa nei.

Medlemmene må betale mer selv

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, sier at hele finansieringsmodellen bør skrotes, og at medlemmene selv bør finansiere Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Dette gjelder selvsagt også Human-Etisk Forbund.

– Det er betimelig at også medlemmene i Den norske kirke er med og finansierer sin egen tro, sier Hedalen, sier Hedalen til Dagsavisen.

Overfor Fritanke.no presiserer han at det offentlige fortsatt bør bidra til å finansiere tros- og livssynssamfunnene, men at det langsiktige målet bør være at medlemmene selv tar en større andel av finansieringen, slik det er for de fleste andre organisasjoner.

Han mener også at en årlig medlemskontingent vil rydde opp i medlemsregistrene, slik at vi unngår situasjoner lik den som nylig ble avslørt i Den katolske kirke.

Passivt ikke å endre finansieringen

Nylig la kulturminister Thorhild Widvey fram en plan for å få et klarere skille mellom stat og kirke. Men finansieringordningene røres ikke i denne omgangen. Widvey har imidlertid antydet at finansieringsordningene bør opp til ny vurdering i 2017.

Hedalen rister på hodet over den passive holdningen, og understreker at finansieringsordningen er den viktigste bindingen mellom stat og kirke. Han kommenterer også at de sterkt økende utgiftene ved dagens modell er i ferd med å bli et stadig større problem i kommunene. Han trekker fram sin egen hjemkommune Drammen, som på grunn av sin lave medlemsandel i kirken og høye medlemsandel hos de andre, ligger noe lenger framme i løypa når det gjelder dette enn andre.

– Staten har kanskje råd til dette, men i Drammen, hvor jeg bor, spiser tro og livssyn opp kulturbudsjettet. I 2011 gikk 45 prosent av kulturbudsjettet til Kirken. Det skuffer meg at en ansvarlig statsråd sier hun ikke vil gjøre noe med finansieringsordningen. Vi mener det er på høy tid at statsråden ser på dette, både av prinsipielle, men også praktiske årsaker, sier Hedalen.

En felles tros- og livssynsavgift kan være veien å gå

Selv om finansieringsordningen ikke står på dagsorden med det første, er det tegn til at noe er i gjære.

Svein Arne Lindø i Kirkerådet regner ifølge Vårt Land med at det kommer en systemdebatt om dette etter 2017. Han antyder at en tros- og livssynsavgift for alle kan være en vei å gå - altså en fast sum alle må betale over skatteseddelen, men der man selv kan velge hvem som skal få pengene.

Verken Lindø, Dag Nygård fra Norges Kristne Råd eller KIFO-forsker Ulla Schmidt, går i Vårt Land inn for en modell lik den de har i Sverige og Danmark, der du slipper å betale "kirkeskatt" over skatteseddelen hvis du melder deg ut.

Schmidt frykter masseutmeldinger av statskirken hvis dette blir vedtatt.

– I Sverige fikk de en utmeldingsbølge etter at de innførte medlemsavgift. I Danmark, der de har innført kirkeskatt, var skatten en medvirkende årsak til at medlemmene forlot kirken, forklarer Schmidt.

Fortsatt høy medlemsandel i Danmark og Sverige

Til tross for at både svensker og dansker kan spare tusenvis av kroner årlig på å melde seg ut av henholdsvis Svenska kyrkan og Folkekirken, er det fortsatt en stor andel av befolkningen som er medlemmer. Spesielt i Danmark.

De sist oppdaterte tallene viser at rundt 78 prosent av danskene er medlem av Folkekirken, mens Svenska kyrkan er noe dårligere stilt, med sine 65,9 prosent av befolkningen.

Les også:

Mer enn tredobling til tro og livssyn siden 95

Nytt prinsipp i Drammen: Færre kirkemedlemmer gir kutt til kirken

Drammen kan tvinges til kirkekutt: Tro og livssyn spiser opp kulturbudsjettet

Drammen: Rådmannen vil ha kirkekutt, Ap sier nei

Kirken i Drammen får pengene sine