Utbetalingene til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har mer enn fordoblet seg i perioden 1995 - 2012.

Mer enn tredobling til tro og livssyn siden 95

I perioden 1995 – 2012 har stat og kommuner økt sine bevilgninger til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken med over 270 millioner kroner.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.03.2013 kl 21:36

Stadig synkende medlemsmasse i Den norske kirke kombinert med økte kirkebevilgninger og et stadig voksende medlemstall i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, er i ferd med å bli dyrt for stat og kommuner.

Tall lagt ut av Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser hvordan de statlige bevilgningene til tros- og livssynssamfunn i de to fylkene har vokst siden 1995. Bare i Oslo og Akershus har de statlige bevilgningene vokst med rundt 108 millioner kroner siden 1995. Fritanke.no har inflasjonsjustert tallene.

385 millioner i 2012

Oslo og Akershus har registrert ca. 75 prosent av alle medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken i landet (380.914 medlemmer i 2012 mot 510.700 nasjonalt).

Statlige bevilgninger fordeles likt for alle fylker. Derfor kan vi legge 25 prosent til tallet fra Oslo og Akershus, og få en omtrentlig statlig pengebruk for 2012 på vel 192 millioner kroner nasjonalt. Så vet vi at landets kommuner samlet sett bevilger omtrent det samme som staten. Da kan vi gange tallet med to. Totalsummen kommer da opp i rundt 385 millioner offentlige kroner til tros- og livssynssektoren utenom statskirken i 2012.

I tillegg kommer selvsagt bevilgningene til Den norske kirke fra stat og kommuner, som i dag er på over tre milliarder årlig.

Gjør vi samme regnestykke for 1995, kommer vi ut med rundt 271 millioner kroner mindre. I 1995 gikk rundt 114 millioner 2012-kroner til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Dagens bevilgning er altså nesten 3,4 ganger større, etter at vi har justert for prisstigningen.

Tildelingsmodell + Samfunnstrender = Dyrt

Årsaken til den økende pengebruken er måten pengene til tros- og livssynssamfunnene fordeles på, kombinert med rådende samfunnstrender. Det offentlige bevilger først en sum penger til Den norske kirke. Deretter deles denne summen på antall kirkemedlemmer og fordeles til de andre tros- og livssynssamfunnene, ganget opp med antall medlemmer. Hensikten med systemet er å sikre "om lag" lik behandling mellom Den norske kirke og de andre, som det heter i loven.

I de siste årene har bevilgningene til statskirken økt mer enn prisstigningen, blant annet på grunn av kirkens trosopplæringsreform, samtidig som kirken mister medlemmer. Med økte bevilgninger fordelt på stadig færre hoder, øker naturlig nok kronebeløpet som tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken får til fordeling pr. medlem. Effekten styrkes ytterligere av at medlemstallet i de andre tros- og livssynssamfunnene øker.

Resultatet blir at regningen skyter i været for det offentlige.

Drammen har tatt grep

Det er flere kommuner som har oppdaget denne effekten, blant annet en av Norges mest flerkulturelle byer, Drammen. De har vedtatt et nytt prinsipp om at nedgang i antall kirkemedlemmer skal føre til kutt for Den norske kirke.

Dermed sikrer de kommunebudsjettene mot den samlede effekten av høye kirkebevilgninger, synkende kirkemedlemstall og flere medlemmer i de andre tros- og livssynssamfunnene.

Modellen må tilpasses virkeligheten

Human-Etisk Forbund er ett av de livssynssamfunnene som høster de økonomiske fruktene av denne situasjonen. Generalsekretær i forbundet, Kristin Mile, synes det er tankevekkende at situasjonen er som den er.

– Hovedårsaken til dette er at det bevilges så mye penger til Den norske kirke. Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende. For det andre sier dette noe om viktige demografiske endringer i samfunnet. Vi utvikler oss i retning av et mer sammensatt og mangfoldig samfunn, sier Mile.

– Synes du det er riktig at det offentlige skal bruke så mye penger på tro og livssyn?

– Jeg syns det er riktig at det brukes penger på tro og livssyn på en måte som likebehandler. Kirken får finansiering over statsbudsjettet og vi andre får tilsvarende per hode. Men det er problematisk med en støtteordning som fører til en stadig større samlet sum, utelukkende basert på kirkebudsjett og en kirke med stadig færre medlemmer.

– Burde finansieringsmodellen vært lagt om?

– Ja, og det er foreslått i utredningen fra tros- og livssynspolitisk utvalg. Men der er det først og fremst beregningsmåten som foreslås endret. Skal man redusere totalbeløpet så må man kutte i Kirkens budsjetter, slik at utgiftene per hode i andre tros- og livssynssamfunn reduseres tilsvarende.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...