Kontakt
Her blir Bragernes kirke i Drammen pusset opp. Fra nå av skal bevilgningene til slik kirkeoppussing kompenseres overfor de andre tros- og livssynsorganisasjonene. Det har ikke skjedd før. Foto: Google street view
Når kirken mister medlemmer og flere melder seg inn andre steder kan regningen bli høy for det offentlige. Derfor har Drammen lagt seg på en ny linje.
Even Gran
Publisert: 07.02.2013 kl 13:25
Sist oppdatert: 07.02.2013 kl 14:49
Bevilgningene til Den norske kirke gies normalt ikke på grunnlag av hvor mange medlemmer kirken har, verken på statlig eller kommunalt nivå. Politikerne bevilger bare en sum til Den norske kirke ut fra deres behov. Deretter får de andre tros- og livssynssamfunnene penger basert på kirkebevilgningen. Dette gjøres ved at summen til kirken først deles på antall kirkemedlemmer, og så blir summen av det regnestykket fordelt til de andre tros- og livssynssamfunnene pr. medlem.
Dette er en grei økonomisk modell for det offentlige så lenge statskirken er stor og de andre er små. Men når kirken krymper og de andre vokser, øker utgiftene for det offentlige. For det første blir det færre kirkemedlemmer å dele kirkebevilgningen på, slik at prisen pr. hode øker. Og når medlemstallet hos de andre tros- og livssynssamfunnenes øker, blir flere å gange opp med.
Drammen er en av Norges mest flerreligiøse byer, og er dermed spesielt utsatt for denne effekten. 20 prosent av befolkningen har fremmedkulturell bakgrunn, og kun 67 prosent er medlemmer i Den norske kirke (mot ca. 77 prosent på landsbasis). Siden 2010 har Den norske kirke mistet 396 medlemmer i kommunen, mens tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har økt med 837 medlemmer. Utviklingen ligger an til å fortsette.
– Når kirken går ned og de andre går opp, får vi en dobbeltvirkning. Derfor har vi innført et prinsipp der færre medlemmer i kirken automatisk fører til lavere bevilgninger. Vi må ha noen mekanismer som sikrer at kostnadene våre ikke vokser uhemmet, sier rådgiver i Drammen kommune, Marit Pettersen, til Fritanke.no.
Den norske kirke stilte seg svært negative til forslaget i sin høringsuttalelse til saken om livssynspolitikk i Drammen som ble behandlet 19. juni i fjor.
– Vi finner en tildelingsmodell basert på kirkelige medlemstall, slik rådmannen foreslår, svært problematisk – både av juridiske grunner og av hensyn til det politiske ansvar kommunene er gitt for å sikre folkekirkens tjenester for befolkningen, skriver biskopen i Tunsberg bispedømme og prosten i Drammen i sin høringsuttalelse.
Det hindret imidlertid ikke at det nye prinsippet gikk enstemmig gjennom i Drammen bystyre. I vedtaket heter det at «tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn».
Rådgiver Marit Pettersen er den som har jobbet mest med Drammens nye tros- og livssynspolitikk. Hun understreker overfor Fritanke.no at medlemsutviklingen i kirken kun er én av de faktorene de vil ta hensyn til når kirken skal få sine penger.
– Vi er lovforpliktet til å sørge for nok kirkebygg, at vedlikeholdet er tilfredsstillende og en rekke andre faktorer. Derfor står det klart i bystyrevedtaket at medlemsutviklingen bare er «en av faktorene» som skal regnes inn, sier hun.
Pettersen poengterer også at det nye prinsippet ikke gir store utslag i rene kroner.
- Medlemsmassen i kirken er så stabil at det så langt bare utgjør småpenger. De generelle nedskjæringene vi må foreta fra tid til annen, og som naturlig nok også rammer kirken, har større konsekvenser i rene kroner, sier hun.
Rent teknisk legger Drammen fjorårets kirkebevilgning til grunn, deler på antall kirkemedlemmer i det året, ganger med antall kirkemedlemmer det neste året, og kommer ut med en ny sum. Så blir denne summen vurdert politisk og plusset på eller kuttet i, ut fra andre hensyn. Dette betyr også at et økende medlemstall i kirken vil slå positivt ut for kirken.
En annen viktig ting Drammen har vedtatt i sin nye tros- og livssynspolitikk, er at investeringer i kirkebygg og lignende skal telle med i beregningsgrunnlaget til de andre tros- og livssynssamfunnene. Tidligere har Drammen gjort en feil, og bare regnet inn driftstilskuddet til kirken. Det betyr at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken har fått mindre penger enn de har krav på. Det skal det nå bli en slutt på.
– Her har vi faktisk brutt loven, og det tar vi selvkritikk på. Fra nå av skal vi gjøre dette riktig, og regne alle investeringer i kirkebygg som bevilgninger til Den norske kirke. Dermed vil de andre få mer penger, selv om vi ikke har regnet ut nøyaktig hvor mye det blir ennå, sier Pettersen.
Regnskapsteknisk skal dette gjøres ved at Kirkelig fellesråd, og ikke kommunen, fra nå av skal ta opp alle lån de trenger for å investere, mens kommunen betaler renter og avdrag. Da vil ikke låneopptaket lenger kamufleres som et kommunalt låneopptak, men merkes tydelig som et kirkelig låneopptak som kommer inn i beregningsgrunnlaget.
Bystyret har også vedtatt at alle gratistjenester som Den norske kirke tidligere har fått av kommunen, nå skal prissettes og regnskapsføres slik at også disse regnes med.
– Målet med det hele er å få en riktig og rettferdig likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunnene i kommunen, sier Pettersen.
Se alle dokumenter i saken Kommunen, innbyggerne og kirke - tros- og livssynssamfunn
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.