Her blir Bragernes kirke i Drammen pusset opp. Fra nå av skal bevilgningene til slik kirkeoppussing kompenseres overfor de andre tros- og livssynsorganisasjonene. Det har ikke skjedd før. Foto: Google street view

Nytt prinsipp i Drammen:

Færre kirkemedlemmer gir kutt til kirken

Når kirken mister medlemmer og flere melder seg inn andre steder kan regningen bli høy for det offentlige. Derfor har Drammen lagt seg på en ny linje.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2013 kl 14:49

Bevilgningene til Den norske kirke gies normalt ikke på grunnlag av hvor mange medlemmer kirken har, verken på statlig eller kommunalt nivå. Politikerne bevilger bare en sum til Den norske kirke ut fra deres behov. Deretter får de andre tros- og livssynssamfunnene penger basert på kirkebevilgningen. Dette gjøres ved at summen til kirken først deles på antall kirkemedlemmer, og så blir summen av det regnestykket fordelt til de andre tros- og livssynssamfunnene pr. medlem.

Dette er en grei økonomisk modell for det offentlige så lenge statskirken er stor og de andre er små. Men når kirken krymper og de andre vokser, øker utgiftene for det offentlige. For det første blir det færre kirkemedlemmer å dele kirkebevilgningen på, slik at prisen pr. hode øker. Og når medlemstallet hos de andre tros- og livssynssamfunnenes øker, blir flere å gange opp med.

Må få kontroll på kostnadene

Drammen er en av Norges mest flerreligiøse byer, og er dermed spesielt utsatt for denne effekten. 20 prosent av befolkningen har fremmedkulturell bakgrunn, og kun 67 prosent er medlemmer i Den norske kirke (mot ca. 77 prosent på landsbasis). Siden 2010 har Den norske kirke mistet 396 medlemmer i kommunen, mens tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har økt med 837 medlemmer. Utviklingen ligger an til å fortsette.

– Når kirken går ned og de andre går opp, får vi en dobbeltvirkning. Derfor har vi innført et prinsipp der færre medlemmer i kirken automatisk fører til lavere bevilgninger. Vi må ha noen mekanismer som sikrer at kostnadene våre ikke vokser uhemmet, sier rådgiver i Drammen kommune, Marit Pettersen, til Fritanke.no.

Den norske kirke stilte seg svært negative til forslaget i sin høringsuttalelse til saken om livssynspolitikk i Drammen som ble behandlet 19. juni i fjor.

– Vi finner en tildelingsmodell basert på kirkelige medlemstall, slik rådmannen foreslår, svært problematisk – både av juridiske grunner og av hensyn til det politiske ansvar kommunene er gitt for å sikre folkekirkens tjenester for befolkningen, skriver biskopen i Tunsberg bispedømme og prosten i Drammen i sin høringsuttalelse.

Det hindret imidlertid ikke at det nye prinsippet gikk enstemmig gjennom i Drammen bystyre. I vedtaket heter det at «tilskuddsnivå per medlem er en av de faktorene som legges til grunn ved budsjettering av tilskudd til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn».

Bare én av faktorene

Rådgiver Marit Pettersen er den som har jobbet mest med Drammens nye tros- og livssynspolitikk. Hun understreker overfor Fritanke.no at medlemsutviklingen i kirken kun er én av de faktorene de vil ta hensyn til når kirken skal få sine penger.

– Vi er lovforpliktet til å sørge for nok kirkebygg, at vedlikeholdet er tilfredsstillende og en rekke andre faktorer. Derfor står det klart i bystyrevedtaket at medlemsutviklingen bare er «en av faktorene» som skal regnes inn, sier hun.

Pettersen poengterer også at det nye prinsippet ikke gir store utslag i rene kroner.

- Medlemsmassen i kirken er så stabil at det så langt bare utgjør småpenger. De generelle nedskjæringene vi må foreta fra tid til annen, og som naturlig nok også rammer kirken, har større konsekvenser i rene kroner, sier hun.

Rent teknisk legger Drammen fjorårets kirkebevilgning til grunn, deler på antall kirkemedlemmer i det året, ganger med antall kirkemedlemmer det neste året, og kommer ut med en ny sum. Så blir denne summen vurdert politisk og plusset på eller kuttet i, ut fra andre hensyn. Dette betyr også at et økende medlemstall i kirken vil slå positivt ut for kirken.

Retter opp lovbrudd

En annen viktig ting Drammen har vedtatt i sin nye tros- og livssynspolitikk, er at investeringer i kirkebygg og lignende skal telle med i beregningsgrunnlaget til de andre tros- og livssynssamfunnene. Tidligere har Drammen gjort en feil, og bare regnet inn driftstilskuddet til kirken. Det betyr at tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken har fått mindre penger enn de har krav på. Det skal det nå bli en slutt på.

– Her har vi faktisk brutt loven, og det tar vi selvkritikk på. Fra nå av skal vi gjøre dette riktig, og regne alle investeringer i kirkebygg som bevilgninger til Den norske kirke. Dermed vil de andre få mer penger, selv om vi ikke har regnet ut nøyaktig hvor mye det blir ennå, sier Pettersen.

Regnskapsteknisk skal dette gjøres ved at Kirkelig fellesråd, og ikke kommunen, fra nå av skal ta opp alle lån de trenger for å investere, mens kommunen betaler renter og avdrag. Da vil ikke låneopptaket lenger kamufleres som et kommunalt låneopptak, men merkes tydelig som et kirkelig låneopptak som kommer inn i beregningsgrunnlaget.

Bystyret har også vedtatt at alle gratistjenester som Den norske kirke tidligere har fått av kommunen, nå skal prissettes og regnskapsføres slik at også disse regnes med.

– Målet med det hele er å få en riktig og rettferdig likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunnene i kommunen, sier Pettersen.

Se alle dokumenter i saken Kommunen, innbyggerne og kirke - tros- og livssynssamfunn

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...