Kontakt
Utredningen foreslår at alternativ 1 legges til grunn. Det betyr at endringer i medlemstallet til kirken vil virke direkte inn på kirkebevilgningen.
Normalt får Den norske kirke bevilgninger uten hensyn til medlemstall. Det vil rådmannen i Drammen kommune ha en slutt på.
Even Gran
Publisert: 09.02.2012 kl 13:23
Sist oppdatert: 10.02.2012 kl 11:03
Medlemstallet i Den norske kirke går jevnt nedover. Samtidig øker antall medlemmer i tros- og livssynsorganisasjoner utenfor statskirken. Det fører til økte utgifter for mange kommuner (se faktaboks til høyre).
Det vil rådmannen i Drammen gjøre noe med. I et høringsnotat foreslås det å legge medlemsutviklingen i kirken til grunn for kirkebevilgningen. Det vil føre til at hvis kirken mister medlemmer fra ett år til et annet, så vil også bevilgningen reduseres. En økning i medlemstallet vil selvsagt føre til en økning i bevilgningen.
Dette tildelingsprinsippet er ikke er i strid med lovverket, mener kommunen.
– Kirkelovens §15 forutsetter at kommunen ”utreder” kirkens utgifter, uten at det angis noe generelt prinsipp for regulering av størrelsen på overføringene, skriver rådmannen.
Høruingsnotatet understreker at Drammen kommune de siste årene har hatt kraftig økende utgifter på grunn av dette. Tros- og livssynssektoren, inkludert Den norske kirke, er den klart største budsjettposten innenfor kulturområdet.
Forslaget om å gjøre kirkebevilgningen avhengig av antall kirkemedlemmer, er bare ett av en rekke livssynspolitiske forslag som nettopp er lagt fram for allmenn høring i Drammen kommune.
Dokumentet ”Kommunen, innbyggerne, kirke-, tros- og livssynssamfunnene” inneholder en rekke viktige livssynspolitiske prinsippavklaringer.
Drammen kommune har langt lavere andel kirkemedlemmer enn landsgjennomsnittet. Kun 67 prosent av drammenserne er medlemmer mot 77,9 prosent nasjonalt. 15 prosent er ikke medlem noe sted, mens 18 prosent tilhører til sammen 249 ulike tros- og livssynssamfunn. De tre største blant disse er Human-Etisk Forbund, Den katolske kirke og Det islamske kultursenter.
Det overordnede strategiske grepet i dokumentet er å jobbe i retning av et samfunn der alle tros- og livssynsretninger er mer likestilt. Målet er å jevne ut forskjellen som i dag finnes mellom Den norske kirke på den ene siden, og tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken på den andre.
Dette gjøres for eksempel ved at rådmannen ikke lenger kan se noen grunn til at Drammen kommune skal ha noe særskilt ansvar for å skaffe bolig til prester i Den norske kirke, hvilket kommunen yter et særskilt tilskudd til i dag.
– Kommunen skaffer ikke boliger til geistlige i andre tros- og livssynssamfunn. Kommunen har heller ikke påtatt seg tilsvarende ansvar i forhold til arbeidsgivere for andre yrkesgrupper med spesielle behov, heter det i utredningen.
– Kommunen skaffer heller ikke boliger til geistlige i andre tros- og livssynssamfunn.
Rådmannen drøfter hvorvidt kommunen bør overta den felles gravferdsforvaltningen, men foreslår ikke dette konkret i rapporten. (obs: se "oppdatert" nederst)
Her er det pr. i dag kirken som har det lovpålagte ansvaret, og det er bare i noen få kommuner (for eksempel Oslo) at kirken har overlatt ansvaret til kommunen.
– Det kan synes paradoksalt at ansvaret for en befolkningsrettet, tros- og livssynsnøytral funksjon er lagt til et kirkesamfunn, selv om det dreier seg om det dominerende kirkesamfunnet. For eksempel skal vedtektene for gravplasser godkjennes av Bispedømmerådet, uansett om det dreier seg om en gravplass beregnet på mennesker med annen religiøs tilhørighet enn Den norske kirke, heter det i utredningen.
Fordi kirken (ved Kirkelig fellesråd) har det lovmessige ansvaret for gravferdsforvaltningen, er kommunen avhengig av en avtale med kirken hvis kommunen skal ta over det praktiske ansvaret. Rådmannen foreslår derfor bare at saken ”utredes videre”. (obs, se "oppdatert" nederst)
I høringsnotatet står det også at Drammen kommune i lang tid har gjort en feil når det gjelder tildeling av støtte til tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken. Kommunen har nemlig bare regnet inn driftstilskuddet til kirken i beregningsgrunnlaget for støtten de andre, mens tilskuddene til investeringer (vedlikehold av kirkebygg for eksempel) har vært holdt utenfor. Dette er i strid med loven, og rådmannen lover at dette skal rettes opp.
– Dette har ført til at andre tros- og livssynssamfunn har fått et lavere tilskudd pr. medlem enn kirken, konstateres det i notatet.
I dag er det kommunen som tar opp lån på vegne av kirken hvis det er behov for å få satt opp nye kirkebygg. Under overskriften ”økonomisk likebehandling” foreslår rådmannen at kommunen slutter med dette. Det er bedre, mener rådmannen, at kommunen gir rammetilskudd til kirken, og at kirken selv tar opp de lånene de trenger.
Det foreslås også å rydde opp i den sammenblandingen som har vært mellom Den norske kirke og kommunen når det gjelder medvirkning i budsjettprosessen og gratis hjelp til administrasjon.
– I den grad det ytes gratis hjelp til Den norske kirke, må verdien av dette beregnes og kompenseres overfor de andre tros- og livssynssamfunnene, heter det i notatet.
Prinsippet er igjen likebehandling. Rådmannen foreslår at all støtte til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn må ytes i form av tilskudd, ikke i form av gratis tjenester.
Videre har Den norske kirke i dag særegne muligheter til å påvirke den kommunale budsjettprosessen gjennom faste budsjettmøter med kommuneledelsen og politikere. Dette vil rådmannen at det blir en slutt på, og foreslår at påvirkning heller skjer gjennom ordinær lobbyvirksomhet enn gjennom særordninger.
Rådmannen antyder også at det er en mulighet å jevne ut denne skjevheten i påvirkningsmuligheter gjennom å ha faste møter også med Drammen og omegn livssynsforum (DOTL), som er en fellesorganisasjon for alle tros- og livssynssamfunnene i Drammen.
Samtidig bemerker rådmannen at bevilgninger til Den norske kirke i realiteten også er en tildeling til de andre, på grunn av den kompensatoriske modellen (se faktaboksen øverst til høyre).
Det finnes videre en tradisjon for bispevisitas, der biskopen i Den norske kirke kommer på besøk til skoler og andre kommunale enheter. Rådmannen foreslår ikke å avvikle dette, men vil jevne ut skjevheten ved å gi også ledere i andre tros- og livssynssamfunn denne muligheten. Det sies også klart at oppsøkende misjonsvirksomhet overfor elever og brukere i kommunale enheter.
Rådmannen peker på samme problematikk innenfor institusjonene.
– Både kirke-, tros- og livssynssamfunn og deres medlemmer har behov for en aktiv og synlig religiøs tro og forkynnelse. Samtidig må andre beboere skjermes for uønsket påvirkning i felles oppholdsrom. Samarbeid mellom kommunen og Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn må organiseres slik at kommunens tros- og livssynsnøytralitet ikke kan trekkes i tvil, heter det i notatet.
Fritanke.no har snakket med nestleder i Human-Etisk Forbunds hovedstyre, Tom Hedalen. Han bor selv i Drammen og er svært fornøyd med forslaget fra rådmannen.
– Dette er selvsagt kjempepositivt, og et langt skritt i retning av den likestilte livssynspolitikken som Human-Etisk Forbund har kjempet for i lang tid, sier han.
Hedalen legger til at dette faktisk, så langt han vet, er første gang en kommune på eget initiativ går ut med et eget strategidokument på dette området.
Kirken i Drammen er ikke like fornøyd. Vårt Land har snakket med prost Øystein Magelssen. Han mener at flere av disse forslagene aldri kommer til å bli vedtatt, fordi de er i strid med kirkeloven.
– Dette vitner om manglende forståelse for dagens kirkeordning og kommunens forpliktelser, hevder Magelssen.
Han har prøvd å få utsatt hele saken til det statlige tros- og livssynsutvalget legger fram sin innstilling. Det fikk han imidlertid ikke gjennomslag for hos politikerne, og saken ble dermed sendt ut på høring med frist den 31. mars.
Les hele høringsdokumentet
---------------------------
Denne artikkelen er basert på den 50-siders høringsrapporten.
Det finnes også et 5-siders notat fra rådmannen til bystyrekomiteen for kultur og byutvikling. Notatet er stilet som en sammendrag av rapporten.
Til tross for dette går notatet lenger enn rapporten på to punkter:
Dette er det ikke dekning for i rapporten. Her står det bare at det er en utfordring for tros- og livssynssamfunnene selv og for kommunen som økonomisk ansvarlig at kirker og andre religiøse bygninger/lokaler står så mye tomme utenom høytidene.
Når det gjelder gravferdsforvaltningen argumenterer rapporten for at det er unaturlig at kirken har ansvaret for dette, men det foreslås bare at saken skal ”utredes”.
Drammens Tidende har gjort et stort nummer ut av førstnevnte punkt i dag.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.