Drammen kommune har lagt fram et forslag til en ny og helhetlig livssynspolitikk for kommunen. Hovedgrepet i forslaget er å jevne ut den forskjellsbehandlingen som har vært mellom Den norske kirke som statskirke og de andre tros- og livssynsorganisasjonene i byen. Da må naturlig nok kirken miste noen privilegier. Ikke overraskende er reaksjonene sterke fra kirkelig hold.

Prost i Drammen, Øystein Magelssen, er blant de som har reagert sterkest.

– Det virker ikke som om rådmannen har forstått gjeldende kirkeordning i Norge. Så lenge vi har dagens lovgivning, så er Den norske kirke i en særstilling fordi kommunene er gitt et særskilt økonomisk ansvar etter kirkeloven, sier prosten til DT.no.

Biskop i Tunsberg bispedømme, Laila Riksaasen Dahl, slår overfor DT.no fast at Drammen kommune ikke kan legge ned kirker slik loven er nå.

Tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole H. Fisknes sier til Vårt Land at Drammen kommune har gjort en "grov juridisk tabbe", mens KrF-leder Knut Arild Hareide i samme avis minner om at det er "viktigere enn noen gang å ta vare på vår kristne kulturarv".

I kommentarfeltene er de kritiske innvendingene tydelige, selv om det også er mange støttende innlegg: "Skal man kaste en tusen år gammel tradisjon på havet, bare fordi det kanskje støter andre at vi har en statsreligion?", skriver "bekymret innbygger", mens brukeren "glad i tradisjoner" synes det er leit at "enkelte mener vi må gi avkall på alt som har med norsk tradisjon og kultur å gjøre fordi vi har fått så mange nye innbyggere."

Vil ha like vilkår for alle

Kommunaldirektør i Drammen, Kari Høyer, avviser at denne prosessen er noe forsøk på å "avkristne Drammen".

– Mediene har dekket saken veldig tabloid. Dette handler slett ikke om å motarbeide kristendommen eller Den norske kirke på noen måte. Det handler om det stikk motsatte, nemlig å sette kommunen best mulig i stand til å legge til rette for fri religions- og livssynsutøvelse. Hvis vi skal greie å gjøre det, må alle få like vilkår. Det er det vi prøver å få til, sier hun til Fritanke.no.

Tar ikke for seg det viktiste

De tingene mediene har vært opptatt av så langt, er kommunens ønske om å ta over den felles gravferdsforvaltningen, samt at kommunen anbefaler kirken å se på muligheten for reduksjon av antall kirkebygg i byen.

Kari Høyer synes det er merkelig at forslaget om å knytte kirkebevilgningene opp til kirkemedlemstallet ikke har fått mer oppmerksomhet. Dette er et nytt prinsipp for tildeling av penger til statskirken, og her er det faktisk kommunen som bestemmer selv.

– Vi kan ikke fortsette å bevilge like mye penger til kirken uavhengig av hvor mange medlemmer de har.

– Dette med gravferdsforvaltning og kirkebygg er bare anmodninger fra vår side. Det er jo kirken som bestemmer dette. Mediene kunne jo heller tatt for seg forslaget om å tildele midler etter medlemstall. Dette er noe helt nytt, og her er vi helt klare. Kirken vil bare ha en pott med penger, men vi kan ikke fortsette å bevilge like mye penger til kirken uavhengig av hvor mange medlemmer de har, sier Høyer.

– Samtidig er det vel en grense for hvor lavt bevilgningene kan gå? Kommunen er jo forpliktet til å finansiere en del konkrete kirkelige oppgaver i henhold til Kirkelovens §15?

– Ja, det er riktig. Hvis medlemstallet synker så mye at kirken ikke lenger greier å løse disse oppgavene, må vi selvsagt kompensere for det. Men det får vi ta hvis det eventuelt skjer. De siste årene har medlemstallet i kirken vært relativt stabilt, så det er ikke noen fare ennå, sier hun.

Innrømmer selvimotsigelse i rapporten

Høyer innrømmer feil på ett punkt. På side 28 i innstillingen står det at kommunen ikke er lovforpliktet til å skaffe presteboliger. Det blir de arrestert på i dagens Vårt Land av tidligere ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet, Ole H. Fisknes, samt stiftsdirektør i Tunsberg bispedømme, Rolf Simeon Andersen.

– Det er ille at en rådmann begår så grove, juridiske tabber. Det tyder på total svikt i forståelsen av norsk lov, sier Fisknes til Vårt Land.

Kommunaldirektør Høyer beklager at det har sneket seg inn en feil på dette punktet.

– Her har vi gjort både rett og feil. Rapporten vår sier imot seg selv. På side 28 står det at presteboliger ikke er en lovpålagt oppgave, men slår du opp på side 8 i samme dokument, siteres lovteksten som slår fast at kommunen kan pålegges dette, sier hun.

Til tross for dette står hun fast på at det ikke er riktig at kommunen fortsatt skal ha ansvaret for å skaffe bolig til prester når de ikke har tilsvarende ansvar for lederne i andre tros- og livssynssamfunn.

– Kirken bør skaffe bolig til prestene sine selv, hvis de ønsker det, innenfor de midlene de får tildelt, sier Høyer.

Synkende aktivitet må få konsekvenser

Høyer understreker at hvis man skal ha likebehandling av tros- og livssyn, så må også Den norske kirke forholde seg til økonomiske realiteter.

– Det koster mye for kommunen å vedlikeholde og varme opp alle disse kirkene. Vi spør om dette riktig bruk av offentlige midler.

– Når stadig færre går på gudstjeneste og andelen kirkemedlemmer synker, må man etter hvert begynne å justere kartet etter terrenget. I Drammen har vi hatt en stor satsing på kirkebygg de siste årene. Det koster mye for kommunen å vedlikeholde og varme opp alle disse kirkene. Vi spør om dette riktig bruk av offentlige midler, og antyder at sambruk kan være en mulig vei å gå. Det er et spørsmål også kirken må ta på alvor, sier hun.

Mange positive tilbakemeldinger også

Selv om reaksjonene fra kirken har vært negative, og mediene har vinklet saken tabloid, forteller Høyer at de har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk i Drammen.

– Vi har fått mange positive e-poster og tilbakemeldinger som sier at det er flott at dette kommer på dagsorden, sier hun.

Hun forteller også at saken har vært på en runde til alle enheter i kommunen, før den ble sendt ut til offentligheten. Innspill fra denne runden er selvsagt bakt inn i dokumentet.

– Har dere vært i kontakt med det nasjonale utvalget som i disse dager utreder en ny og samforent livssynspolitikk for Norge?

– Nei, men vi har selvsagt undersøkt hvilke rammebetingelser som finnes og holdt oss innenfor disse. Vi kjenner selvsagt til dette utvalget, men oppfatter at dette ikke berører direkte det som skjer i kommunene. Men kommer det nye retningslinjer og lovendringer som følge av dette utvalgsarbeidet vil vi selvsagt rette oss etter dette, sier Høyer.

Hun vil ikke spå noe om hvilket utfall saken vil få etter at kommunens politikere har behandlet den.