Drammen i høstregn. Hvis ikke kommunen snart gjør noe med bevilgningene til kirken, kan det bli smått med kommunale kulturaktiviteter for barn når høstmørket og regnet setter inn. Foto: Even Gran

Drammen kan tvinges til kirkekutt:

Tro og livssyn spiser opp kulturbudsjettet

Stadig færre kirkemedlemmer kombinert med stadig flere medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn, er i ferd med å bli veldig dyrt for Drammen kommune.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2013 kl 17:06

Så sent som i 2008 hadde Den norske kirke 70 prosent av innbyggerne i Drammen kommune som medlemmer. Nå, bare fem år senere, er dette tallet sunket til 63,8 prosent. Dette er en reduksjon på rundt 300 medlemmer i året. Samtidig øker medlemstallet i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken omtrent i samme takt.

Dette er i ferd med å bli veldig dyrt for kommunen. Loven sier at tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken skal ha like mye pr. medlem som Den norske kirke får pr. medlem. Derfor, hvis kommunen opprettholder bevilgningen til kirken uansett hvor mange medlemmer de mister, vil summen pr. hode øke, noe som igjen må kompenseres overfor de andre. Man trenger ikke å være matematiker for å forstå at dette gir en eksponensiell utgiftsvekst.

Nå har Drammen kommet til at dette ikke kan fortsette. Kommunen har allerede antydet at de er nødt til å kutte bevilgningene til kirken når de mister medlemmer.

I en flerkulturell kommune som Drammen merkes selvsagt dette trykket sterkere enn i kommuner med høyere kirkemedlemsandel og færre medlemmer andre steder.

Kulturbudsjettet spises opp

Et annet poeng er at tros- og livssynsområdet i Drammen, inkludert Den norske kirke, hører inn under kulturfeltet. Drammen kommune har rammefinansiering. Det vil si at hele kulturområdet får en fast prosentandel av totalbudsjettet. Dermed kan det bli veldig lite penger igjen til andre kulturtiltak, hvis kommunen ikke setter bremsene på.

– Hvis dette fortsetter, og vi ikke reduserer bevilgningene til kirken, risikerer vi at tros- og livssynsområdet, med dagens kompensatoriske tildelingsmodell, spiser opp hele kulturbudsjettet, sier kommunaldirektør for kultur i Drammen kommune, Kari Høyer, til Fritanke.no.

Hun avviser at det er aktuelt å øke rammen til kulturområdet for å kompensere for dette. De pengene måtte isåfall taes fra andre ting, som skole og eldreomsorg.

Tre strategier å velge mellom

Kari Høyer og rådmannen foreslår nå tre alternative strategier for politikerne i Drammen, i kommunebudsjettet som legges fram den 5. november.

  • Å la Den norske kirke ha samme ramme som før, inflasjonsjustert. Det vil føre til økte bevilgninger til tros- og livssynsområdet, ettersom Den norske kirke har mistet medlemmer siden sist, og de andre har fått flere.
  • Å la tros- og livssynsområdet, inkludert statskirken, får det samme kronebeløpet som i fjor. Det vil innebære reduserte bevilgninger til Den norske kirke, siden de har mistet medlemmer siden i fjor og de andre har fått flere.
  • Å justere ned pengebruken til tros- og livssynsområdet til 2010- eller 2008-nivå i kronebeløp. Dette vil innebære en enda større kutt til Den norske kirke, men samtidig mer penger til andre ting på kulturområdet.

Kommunaldirektør Kari Høyer vil ikke avsløre overfor Fritanke.no hva slags alternativ de kommer til å anbefale, ettersom dette fortsatt er i en intern prosess i kommunen.

– Budsjettforslaget fra rådmannen legges fram den 5.11. Da vil det bli offentliggjort hva administrasjonen går inn for. Så blir det opp til politikerne å avgjøre saken, sier Høyer.

Tredobling siden 1995

Tildelingsmodellen til tros- og livssynssamfunn, i kombinasjon med synkende kirkemedlemstall og økte medlemstall hos de andre, gjør seg utslag i sterkt økende bevilgninger til tro og livssyn både på riksplan og i mange av landets kommuner.

Siden 1995 har de offentlige utgiftene til tros- og livssynssektoren mer enn tredoblet seg.

– Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende, sa generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, til Fritanke.no i mars i år.

Foregangskommune

Drammen kommune er en foregangskommune når det gjelder livssynspolitikk. I fjor la de fram en omfattende rapport, der ideen om å kutte kirkebevligninger ved nedgang i antall medlemmer var en viktig del. Human-Etisk Forbund har rost Drammen for arbeidet de har gjort.

Les mer om rapporten her.

Fritanke.no vil følge denne saken videre.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...