Mandag kveld arrangeres Krenk 2015 – Norges best på sitt verste på Chateu Neuf. Bak showet står Bård Tufte Johansen, og med seg har han fått et knippe av landets bedre komikere.

I følge forhåndsomtalen har humoristene fått utfordringen: Hvor langt kan de gå før salen slutter å le?

Human-Etisk Forbund blant de potensielt krenkede

Konseptet er videre at det vil være representanter for ulike livssyn til stede, som kan gi tegn når de opplever noe som krenkende.

Ervin Kohn er inivitert som representant for det mosaiske trossamfunn, Usman Rana for islam og Didrik Søderlind skal være tilstede som representant for Human-Etisk Forbund. Hvem som skal representere det kristne livvsynet er foreløpig ikke kjent.

– Hvorfor stiller du, Søderlind?

– Jeg stiller fordi jeg har blitt invitert. Det er fint for forbundet at vi blir invitert på like fot med religiøse grupper. Det viser at vi tas alvorlig som en del av livssynsmangfoldet i Norge. Men jeg er jo også interessert i tematikken selv. Jeg er kjent for å være litt sur fordi ingen gjør narr av oss.

Humanisthumor

Søderlind er for øvrig mannen som i fjor høst sto bak vitsekonkurransen i Vårt Land, der formålet var å kåre den beste humanistvitsen. Konkurransen var motivert av at det finnes så få kjente eksempler på god harselering over humanister. Det at initiativtaker Bård Tufte Johansen har bidratt med det, synes Søderlind gir en ekstra dimensjon til deltakelsen.

– Han har laget det jeg mener er den beste mobbingen av mitt livssyn i Norge, og noe av den morsomste harselasen over livssynet jeg har sett noen gang, faktisk. Ikke minst fordi han nettopp gjør narr av skeptikerne, rasjonalistsiden av livssynet som jeg identifiserer meg veldig med. Jeg lo så jeg grein.

Innslaget han viser til ble vist i NRK-serien «Ut i vår hage». I en sketsj forklarer skeptikere på Humanismens hus telefonrør som svever mot taket med statisk elektristet pluss trekk.

Forstår ikke blasfemi

En annen årsak til at han finner det interessant å delta er den personlige fascinasjonen for fenomenet blasfemi. Det er noe han ikke klarer forstå.

– En av mine interesser lenge har vært å forstå religiøse mennesker. Jeg holder på å skrive en artikkel nå til Vårt Land, hvor jeg er spaltist, om blasfemi og hvor vanskelig det er for meg å forstå. Jeg klarer ikke å forstå hvordan det hellige er krenket.

– Jeg tror jeg forstår det med det hellige. Men jeg forstår ikke den veldige opplevelsen av at det oppleves som noe virkelig går over stag. Så jeg skal dit også for å gjøre research til en artikkel.

Vil krenkes

Han håper derfor at det er noen der som klarer å gjøre noe han vil bli krenket over. Han ønsker å bli krenket.

– Er det noe du blir krenket av?

– Problemet er at jeg har et litt «lol’ete» forhold til eget livssyn. Og selv ting jeg setter veldig høyt, som menneskeverd, demokrati og kritisk tenking, det elsker jeg både å kødde med og å problematisere.

– For meg som humanist er det veldig viktig at det jeg tror på ikke går over i å bli noe jeg kaller hellig og ikke kan stille spørsmål ved, for i det øyeblikket slutter jeg å forholde meg kritisk til eget livssyn. Det å være kritisk er en av de tingene jeg må være som humanist.

Skal tråkke noen på tærene

Han håper å ha det moro og innrømmer å ha en ganske morbid form for humor.

– Jeg kan godt le av en vits som er støtende så lenge den har kvaliteter. Problemet med rasistvitser er at de ofte er dårlige. Det er som med homovitser: Det er ikke morsomt at noen er homofile, men homoer er like håpløse – og dermed like mye å le av – som resten av oss.

– Humor ligger i overskridelsen av det vanlige, av det forventede av det aksepterte. Det gjør at humor som ikke skal tråkke noen på tærne blir innmari kjedelig. Og humor som ikke handler om noe alvorlig, blir heller nesten aldri virkelig morsomt.