Akershus' landsmøtedelegat Gunn Hild Lem appellerte til Landsmøte om å ta ta positivt stilling til eutanasi. Foto: Dan-Raoul Husebø Miranda

Landsmøtet 2013:

HEF vedtok å være delt om eutansi

– Hadde det blitt aktuelt, så er det ikke umulig at jeg kunne ha blitt straffeforfulgt og dømt for å ha tatt liv, betrodde Gunn Hild Lem i en følelsesladd appell til HEFs landsmøte om å si ja til eutanasi. Landsmøtet konkluderte likevel med ikke å mene noe.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.06.2013 kl 17:29

Human-Etisk Forbunds Landsmøte har i dag fastslått at Human-Etisk Forbund ikke skal ta stilling til spørsmålet om eutanasi, men at et humanistisk livssyn åpner både for både å være for og å være mot eutanasi. I debatten var eutanasitilhengerne i flertall, men et flertall av dem igjen, ga til kjenne at de var mot at Human-Etisk Forbund skulle ta stilling.

Temaet eutanasi har vært oppe til diskusjon i Human-Etisk Forbund i flere omganger, og flere forsøk er gjort på å få forbundet til å konkludere. Sist på landsmøtet i 2011, da Landsmøtet til slutt vedtok å «be hovedstyret vurdere ulike tiltak som kan bidra til en informert og reflekter debatt om eutanasi, både innenfor HEF og i norsk offentlighet.»

– Dette er et komplisert spørsmål, understreket Åse Kleveland i sin presentasjon av saken overfor Landsmøtet.

Hun refererte til medlemsundersøkelsen Oslo fylkeslag gjennomførte i 2011, og til befolkningsundersøkelser om temaet. Begge deler viser et flertall for eutanasi, med en litt større andel av HEFs medlemmer for enn i befolkningen ellers. Samtidig er det er det et flertall i forbundet – også blant de eutanasi-positive – som er skeptiske til at forbundet skal ta stilling.

Det er gjort forsøk på å få til debatt.

– Men det ble ingen øredøvende debatt. Den ble ganske smal, men viktig, og de som var med var både engasjerte og kunnskapsrike, sa Kleveland.

– Det har vært et veldig begrenset engasjement i organisasjonen, hvis vi ser på hvor mange vi er og hva vi jobber med. Og det et faktum at det er en usigelig komplisert sak, og så handler det ikke bare om prinsipper. Det en sak hvor vi som tviler mener at dette er noe som bør overlates til den enkelte, samtidig som det er viktig at forbundet må være med og få fram fakta. Og at diskusjonen fortsetter – for den er viktig når det gjelder moral og etikk. Men når det kommer til standpunkt – må enkeltmedlemmer ta det selv, sa hun.

Nyansert debatt

En rekke delegater tok ordet i debatten deretter.

Veldig mange mener Human-Etisk Forbund må bidra for å få fram faktakunnskap og kompetanse.

– Dette er en veldig, veldig kompleks debatt. Her er det flere forskjellige inngangsvinkler og det berører følelser. Det er derfor utrolig vanskelig å sette seg inn i argumentene, og spesielt sånn som det presenteres i media er det veldig lempfeldig behandling, sa delegat Anja Gil Spilling fra Oslo, som mener Human-Etisk Forbund må legge til rette for at medlemmer og andre tilegne seg kompetanse og aktivt bidra til at debatten i norsk offentlighet holdes forankret i fakta.

– Dette er en veldig, veldig kompleks debatt.

– Jeg synes ikke det forslaget er noen avklaring, sa delegat Hans Marius Kristensen fra Akershus.

– Jeg er positiv til eutanasi. Jeg minner om at andre humanistorganisasjoner har tatt stilling. Og at vi må tørre. Og så er det ikke vi som skal lage lover, og så er det ikke vi som skal avslutte livet.

Kristensen fremmet forslag om at Human-Etisk Forbund skulle ta positivt stilling til eutanasi og kreve en offentlig utredning om spørsmålet.

Delegatene Sara Mauland fra Rogaland tok til orde for å opprettholde vedtaket fra forrige landsmøte, fordi hun mente Hovedstyret ikke hadde fulgt opp slik de burde.

– Vi er en av få organisasjoner som ikke har tatt standpunkt, da må vi i hvert fall tørre å ta debatten

– Det humanistiske prinsipp er å gi mennesker frihet

Akershus-delegat Gunn Hild Lem holdt Landsmøtets mest følelsesladete innlegg, da hun delte sine personlige opplevelser fra da mannen Steinar Lem døde av kreft.

– Det var en sjokkerende opplevelse. Det å se et menneske brytes ned og gå i stykker før du dør, det er sjokkerende. Vi ser det stadig vekk på eldre, men yngre mennesker har liten evne til å leve seg inn i hvordan det er å dø. Steinars sykeleie var ganske fort, men to dager før han døde, ga han uttrykk for at han hadde så sterke smerter at han ikke orket mer, fortalte Lem, og la til at sykehuset ikke hadde så mye å tilby der.

– Hadde det blitt aktuelt, så er det ikke umulig at jeg kunne ha blitt straffeforfulgt og dømt for å ha tatt liv, betrodde hun.

– Det humanistiske prinsipp er å lindre smerte. Det er å gi mennesker frihet, og det er å øke menneskers verdighet. Det er ingen humanistisk verdighet i å tvinge mennesker til å leve gjennom sin dødskamp. Jeg synes vi skal ta stilling. Jeg synes vi skal ta positivt stilling. Og jeg synes vi i hvert fall skal ta stilling til å ta debatt!, sa Lem – og fikk voldsom applaus.

– Det er ingen humanistisk verdighet i å tvinge mennesker til å leve gjennom sin dødskamp.

Olav Henriksbø fra Vest-Agder hadde også opplevd å sitte ved et familiemedlem gjennom dødsfasen – der det var passiv dødshjelp som hjalp.

– Vi har alle ulike opplevelser, men jeg tror vi skal tenke prinsipielt. Min innstilling er at det er splittelse blant medlemmene. Jeg er redd for at vi går inn for eutanasi, vil vi få en del frafall. Seinest rett før jeg reiste til landsmøte snakket jeg med flere personer i mitt lokallag som erklærte at hvis Human-Etisk Forbund sier ja til eutanasi, melder jeg meg ut. Jeg redd vi må regne med en viss utmelding, sa han og henviste de som ønsker å gå inn for eutanasi til å melde seg inn i foreningen Retten til en verdig død.

– Selv hadde jeg gjerne sett at det hadde blitt åpnet for eutanasi, men jeg tror ikke det er riktig for Human-Etisk Forbund, sa Bjørn Borgund fra Østfold.

– Vi er ikke feige, vi har tatt debatten, og vi har konkludert. Ingen kan si at Morten Horn er feig. Vi kan ikke si at ut fra et humanistisk ståsted er dette det eneste riktige.

Gikk fra ja til vet ikke

Aust-Agder-delegat Line Mørch kunne fortelle Landsmøtet om at hun foretar eutanasi hver uke – hun er nemlig veterinær. Hun erklærte derfor at hun visste det ikke var enkelt, og fortalte om tvilstilfeller og feilvurderinger.

– Jeg helt med på at både ja og nei kan begrunnes humanistisk. Derfor kan ikke vi som forbund bestemme at forbundet mener det ene eller det andre. Da vi vi begynte eutansidebatten hadde vi regionalt seminar med det som tema. Da var jeg positivt innstilt, men etter hvert som debatten har seget inn, har jeg gått mot den andre retningen. Jeg er ikke framme ved et standpunkt ennå, og det kommer jeg ikke til å være på lenge ennå. Nettopp derfor må et vedtak fra landsmøtet være noenlunde likelydende med Hovedstyrets innstilling.

– Vi er et representativt utvalg. Halvparten av medlemmene mener vi ikke må ta standpunkt. Andre mener det er vanskelig. Det må dere skjele til, appellerte Robert Rustad fra Hovedstyret.

– Personlig er jeg for eutanasi. Men etter mange års debatt har jeg kommet til at det er vanskelig å påtvinge mitt syn på organisasjonen, nettopp fordi det er så vanskelig.

Han kritiserte de som mente Hovedstyret hadde gjort for lite, for det er gjort forsøk på å få i gang debatt, mente han.

– Det er en så vanskelig debatt at det er vanskelig å få den i gang. Vi føler at det er ikke grunnlag i organisasjonen for å innta et organisasjonsmessig standpunkt for eutanasi. Det lever ikke en voldsom debattlyst til å ta et standpunkt. Det lever mange meninger, tanker, men de lever mye inni folk, sa han.

– Det lever ikke en voldsom debattlyst til å ta et standpunkt.

Derfor ville han støtte alle forslag om å informere, men erklærte at forbundet ikke kan påta seg rollen som overkikador og bestemme hva Human-Etisk Forbunds medlemmer skal stå for i dette spørsmålet.

Tormod Jervell Steinsholdt fra Buskerud ga også stemme til de som ikke har tatt klart stilling.

– Jeg er personlig delt på midten, og jeg er verken feig eller uinformert. Hvis man mener at et veldig godt spørsmål har et enten-eller-svar, har man valgt feil livssyn.

– Jeg opplever ikke at denne saken ligger som et spøkelse eller klam hånd ute i organisasjonen. Våre medlemmer er ganske lite opptatt av det, argumenterte Tore Nyeggen fra Hovedstyret.

Og konklusjonen fra eutansi-tilhenger Erik Hofsten fra Telemark avsluttet debatten:

– Jeg er personlig veldig for eutansi, men kan ikke bestemme på vegne av andre.

Landsmøtet fattet Hovedstyrets forslag med en endring og et tillegg. Følgende vedtak ble gjort:

«Prinsippet om selvbestemmelse og prinsippet om hensynet til våre medmennesker er likeverdige. Eutanasi reiser vanskelige spørsmål og man kan godt ha svært ulike meninger om eutanasi, begrunnet i god humanistisk etikk og tradisjon. Humanismen hjemler både å være for eutanasi, og å være i mot eutanasi.

Human-Etisk Forbund tar ikke standpunkt for eller mot eutanasi, men overlater til medlemmene selv å gjøre seg opp en mening om spørsmålet.

Human-Etisk Forbund skal legge til rette for at medlemmer og andre skal kunne tilegne seg kompetanse gjennom aktuell informasjon og aktivt bidra til at debatten i norsk offentlighet holdes forankret i fakta.»

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...