Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Nidarosdomen og Ishavskatedralen er staselige kirkebygg og en del av kulturarven. Men rettferdiggjør det fortsatt særstilling for Den norske kirke? Den debatten ønsker Human-Etisk Forbund å løfte når forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn kommer.
 Foto: MostPhotos

Nidarosdomen og Ishavskatedralen er staselige kirkebygg og en del av kulturarven. Men rettferdiggjør det fortsatt særstilling for Den norske kirke? Den debatten ønsker Human-Etisk Forbund å løfte når forslaget til ny lov om tros- og livssynssamfunn kommer. Foto: MostPhotos

HEF vil løfte debatten om ny tros- og livssynslov:

Folk + kirke = fortsatt sant ... eller?

Medlemstallet i Den norske kirke falt i fjor under 70 prosent, og både dåps-, konfirmasjons- og vigselstallen synker. Vil regjeringens forslag om ny tros- og livssynslov ta hensyn til det – eller fortsette «Folkekirken»s privilegerte stilling i lovverket?

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2019 kl 15:33

Før sommeren skal regjeringen presentere sitt forslag til ny religions- og livssynspolitikk. Etter regjeringsutvidelsen ved nyttår har ansvaret for politikken gått fra kulturminister Trine Skei Grande (V) til barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF), som i et intervju med Utrop nylig signaliserte at han vil utfordre «utopien om livssynsnøytralitet».

– Jeg mener det ikke er en motsetning mellom å ha et livssynsåpent samfunn og samtidig fastholde at kristendommen har en særstilling i Norge. Min erfaring er at de som er mest kritiske til å fremheve betydningen av kristendommen i Norge ikke er religiøse innvandrere, men enkelte sekulære nordmenn. Det er utopien om livssynsnøytralitet jeg utfordrer, sier Ropstad i intervjuet.

Folkekirke under 70 prosent

Dette er toner som sjef for Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, ikke liker å høre i forkant av at Ropstad skal legge fram forslaget til ny lov.

– Da håper jeg statsråden informerer Røde Kors og FN om at livssynsnøytraliteten deres er en utopi, kommenterer Helgestad lakonisk til uttalelsen. Han er blitt stadig mer skeptisk til hva slags premisser Ropstad vil legge til grunn i sitt lovutkast.

Mens kirkens medlemsoppslutning i folket i fjor falt under 70 prosent, og pilene for antall giftemål, konfirmasjon og dåp i kirka alle peker nedover, holder politikere som Ropstad likevel fram at kristendommens særstilling må fastholdes.

– Human-Etisk Forbund reagerer på hvordan ideen om Folkekirken brukes for å begrunne forskjellsbehandling mellom Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, sier Helgestad.

Debatt i Tromsø og Trondheim

Kommende uke arrangerer forbundet derfor debattmøter i to byer, Troms og Trondheim, for å sette temaet på dagsorden i forkant av stortingsbehandilngen til høsten. På begge møtene innleder Sivert Skålvoll Urstad, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder, som forsker på sekularisering og ikke-religiøse. I tillegg deltar Bente Sandvig, spesialrådgiver i Politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, én representant fra den lokale kirken, samt et lokalt politisk panel.

Les mer om møtene i Tromsø og Trondheim.

– Vi ønsker å bidra til en prinsipiell debatt i forkant av debatten som kommer om alle detaljene knyttet til tro og livssyn.

Nytt forlik?

Helgestad framhever at selv om regjeringen har flertall på Stortinget, har det vært tradisjon for brede forlik på dette området – slik det blant annet var med kirkeforliket i 2008. Derfor vil Human-Etisk Forbund nå aktivere politikere og andre både lokalt og sentralt, for ikke å risikere at lovforslaget bare skal skli gjennom stortingsbehandling uten debatt. Han oppfordrer alle som er opptatt av disse spørsmålene til å komme på møte og delta i diskusjonene nå og i fortsettelsen.

Per i dag er det ingen flere debattmøter på tapeten, men om møtene i Tromsø og Trondheim er vellykket, kan det bli aktuelt med nye møter andre steder.

– Da har vi jo også fått regjeringens nye forslag å diskutere, understreker Helgestad.