Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Finansminister Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande og nestleder i Krf, Kjell Ingolf Ropstad holder pressekonferanse etter at landstyremøtene sa ja til den fremforhandlede regjeringsplattfomen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Regjeringserklæringen:

Mener «folkekirkens» monopol på gravferd bør bestå

Kommunene får ikke ta over ansvaret likevel.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2019 kl 13:52

Da Venstre kom inn i regjeringen for rundt et år siden, forsvant referansene til «folkekirken» fra regjeringsplattformen, og Human-Etisk Forbund var fornøyd.

I den nye regjeringserklæringen, som ble lagt fram i går kveld, blir vi nok en gang minnet på at «Grunnloven sier at Den norske kirke er Norges folkekirke» og at Den norske kirke derfor har en særlig stilling og rolle i det norske samfunnet.

Noen punkter fra den forrige regjeringsplattformen er fjernet. Før Krf kom inn ønsket regjeringspartiene å gi kommunene anledning til å overta gravferdsforvaltningen der kommunene ønsker det. Dette punktet er nå fjernet, til tross for at et stort flertall av kommunene ønsket å overta dette ansvaret i høringsrunden til den nye trossamfunnsloven.

Videre ønsket den forrige regjeringen å følge opp etableringen av en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere. Også dette er fjernet.

Den nye regjeringen har tatt bort formuleringer om at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn, at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende, og at Den norske kirkes særstilling skal anerkjennes «uten at prinsippet om likebehandling skal rokkes ved». Heller ikke en formulering om at «skillet mellom stat og kirke skal fullføres» har blitt med.

Men regjeringen understreker fortsatt at lovgivning og finansiering skal sikre likebehandling mellom alle tros- og livssynssamfunn.

Den borgerlige flertallsregjeringen har videre fjernet den forrige regjeringens mål om å oppheve tilhøringordningen. Nå står det bare at tilhøringordningen skal «forbedres», pluss at de har lagt inn en formulering om at også barns rett til trosfrihet skal anerkjennes. Anerkjennes skal også barns rett til å være medlem av et tros- eller livssynssamfunn.

Forrangsbestemmelsen til Den norske kirke i dagens tilhørigordning ønsker imidlertid regjeringen å fjerne, noe Human-Etisk Forbund senest tok til orde for i august 2018.

Vil bygge livssynsnøytrale seremonirom

En god del nye punkter har kommet til i regjeringens tros- og livssynspolitikk.

Et nytt punkt som trolig vil falle i smak hos Human-Etisk Forbund, er at punktet om å få bygget flere livssynsnøytrale seremonirom er tilbake på den politiske prioriteringslista, etter at dette ble fjernet i 2015.

Den nye regjeringen gjentar også løftet om at de vil legge frem en stortingsmelding for tros- og livssynsfeltet i løpet av våren 2019. Det betyr trolig at et forslag til ny tros- og livssynslov blir lagt fram samtidig, noe kulturminister Trine Skei Grande lovet i april 2018. Det er også ventet en avklaring nå i vår rundt eierskapet og forvaltningsretten til Opplysningsvesenets fond, men dette nevnes ikke i regjeringserklæringen.

Regjeringen setter ned foten i ett av stridsspørsmålene i denne nye fellesloven, nemlig hvor mange medlemmer et tros- og livssynsamfunn må ha for å være berettiget til offentlig støtte. I det opprinnelige statlige forslaget som ble lagt fram i desember 2017, ble minstekravet satt til 500 medlemmer – et krav Human-Etisk Forbund sluttet seg til. Dette ble imidlertid sterkt kritisert.

Den nye regjeringen har nå redusert minstekravet til 50 medlemmer.

Tydeligere krav til trossamfunn

Den nye regjeringen, etter Krfs inntreden, gir tydeligere signaler rundt Den norske kirkes rolle. Det presiseres at Den norske kirke skal være en «demokratisk folkekirke» som skal være til stede i hele landet. Det gis også positive signaler rundt tros- og livssynsamfunnenes rolle generelt, både for enkeltmennesker og som samfunnsskapende kraft.

Den nye regjeringen vil beskytte den enkeltes tros- og livssynsfrihet, samt respektere tros- og livssynssamfunnenes egenart og rett til selvbestemmelse. Alt dette er nye momenter som har kommet til etter at Krf gikk inn i regjeringen.

Det er også noen tydelige innskjerpelser overfor tros- og livssynsamfunnene. Den nye regjeringen er tydeligere på at de som mottar tilskudd fra utlandet må opplyse om dette. Det er også lagt inn et krav om gjensidighet mellom land, uten at det er nærmere spesifisert hva det går ut på. Det har kommet inn et nytt punkt om at trossamfunn som oppfordrer til brudd på norsk straffelov eller mottar støtte fra stater som ikke praktiserer religionsfrihet, skal miste støtten.

Den forrige regjeringens ønske om å vedlikeholde fredede og verneverdige kirker videreføres, og utvides til også å gjelde forsamlingslokaler for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke.

Punktene fra den forrige regjeringen om obligatorisk opplæring av religiøse ledere videreføres, samt et punkt om at alle tros- og livssynssamfunn må bekrefte skriftlig at de aksepterer betingelsene for offentlig støtte.

Den nye regjeringen ønsker å samarbeide med trossamfunnene for å kunne gi et samtaletilbud om åndelige og eksistensielle spørsmål i institusjoner, forsvaret og kriminalomsorgen.

HEF: – Flott at de vil åpne opp prestemonopolet

Det siste punktet tolker generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, som et signal om at regjeringen vil gjøre noe med prestemonopolet i disse institusjonene.

– Det er bra at regjeringen vil åpne opp prestemonopolet i helseinstitusjoner, fengsler og forsvaret. Dette er fremtidsrettet og spennende. Vi står klar til å bidra i dette arbeidet. Dette er en seier for Human-Etisk Forbund og den store og voksende andel av befolkningen som har et humanistisk, ikke-religiøst livssyn, sier han.

Enger mener det er flott at regjeringen står fast på prinsippet om likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn når det gjelder finansiering og lovgivning.

– Plattformen sier ikke hvordan dette skal balanseres mot hensynet til Den norske kirkes særstilling, men vårt råd er at en bærekraftig ordning for fremtiden må ha likebehandling som utgangspunkt, sier han.

Enger er gledelig overrasket over at regjeringen vil legge til rette for livssynsåpne seremonirom, men savner mer forpliktende formuleringer om gjennomføring og finansiering av dette.

– Vi mener de store verdiene i Opplysningsvesenets fond også bør brukes til å realisere slike seremonirom for alle, sier han.

Enger utfordrer regjeringen på å videreføre skillet mellom stat og kirke og innføre kommunal forvaltning av gravplasser – et punkt fra den forrige regjeringsplattformen som ikke er tatt med i den nye.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...