Nå kan man bli med i speideren uten å forholde seg til noen gud. Bildet er fra NSF-speidernes landsleir i Åndalsnes 2009. Foto: NTB scanpix@Kjell Herskedal

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.11.2018 kl 12:40

I april skrev vi hvordan Speiderlovens første paragraf har blitt endret fra «En speider er åpen for Gud og hans ord» til «En speider søker sin tro og respekterer andres».

På lørdag hadde Norges speiderforbund (NSF) landsmøte. Der ble også Speiderløftet endret, i tråd med endringen i Speiderloven.

Speiderløftet er den lovnaden alle speidere høytidelig må avlegge når de blir tatt opp som speidere. Tidligere lød dette løftet: «Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven». (vår utheving)

Det nye løftet lyder: «Jeg lover etter beste evne å søke mitt livssyn, hjelpe andre og leve etter speiderloven».

Den nye formuleringen i Speiderløftet ble første gang vedtatt på NSFs landsmøte i 2016, men kunne ikke bli endelig vedtatt før i år, ettersom endringer i Speiderløftet må behandles på to etterfølgende landsmøter.

Vil inkludere flest mulig

Det nye løftet er resultatet av en grundig prosess i NSF gjennom de siste årene.

– Det har vært viktig for oss å bruke ord som speiderne kjenner seg igjen i. Nå har vi et løfte som er tidsriktig og framtidsrettet. Ordet livssyn dekker både religiøse og sekulære aspekter. Vi har vært opptatt av å kunne inkludere flest mulig, samtidig som et nytt løfte skal bygge tydelig opp under Norges speiderforbunds formål, sier speidersjef May-Britt Roald i en pressemelding.

Dette er andre gang NSFs speiderløfte endres i sekulær retning. Forrige gang Speiderløftet ble endret var på NSFs landsmøte i november 2006. Da ble ordlyden «Jeg lover etter beste evne å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven» endret til «Jeg lover etter beste evne å være åpen for Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven». (våre uthevinger)

Men fra og med 2018 er altså Gud helt ute av bildet. Nå holder det å «etter beste evne søke sitt livssyn».

– Helt fantastisk!

Dermed har Norges Speiderforbund kommet en lang vei siden en humanistisk speidergruppe i Stavanger ble nektet å bli NSF-speidere i 2006 fordi de ikke ville være «åpen for Gud og hans ord».

Den humanistiske speiderlederen Marit K. Brandal sa den gangen at hun ikke synes det var riktig å hykle for å få være med i fellesskapet, mens daværende generalsekretær i NSF, Tore Torstad, slo fast at gudstro er helt grunnleggende for hele bevegelsen.

I dag er Marit Brandal svært fornøyd med at NSF endelig har åpnet opp for alle.

– Dette er helt fantastisk! Nå er man ikke lenger tvunget til å forholde seg til en religion for å være med i speideren. Det tok sine år, men det ble bra til slutt! sier hun til Fri tanke.

– Vil du gjøre et nytt forsøk på å lage en humanistisk speidergruppe som du gjorde i 2006?

– Jeg sier ikke absolutt nei til det, men det måtte i så fall bli et samarbeid med flere, sier hun.

– Åpner bevegelsen for mange flere!

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, jubler også over endringen Norges Speiderforbund har vært gjennom.

– Dette åpner bevegelsen for mange flere. Det å «søke sitt livssyn» går dessuten godt sammen med de andre tingene speidere driver med, som å søke naturopplevelser. Det er mye bedre og riktigere i dagens samfunn å signalisere en åpen holdning til livssyn, enn å peke i retning av en spesiell tro, sier han.

Enger er selv gammel speider. Han har vært både patruljefører og ble en gang kretsmester i speiding for Nedre Buskerud krets, får vi vite. Han tror han selv ville ha følt seg mer hjemme i bevegelsen, også den gangen, hvis speiderløftet hadde vært mer inkluderende.

– Jeg var mest aktiv da jeg gikk på ungdomsskolen, tidlig på 90-tallet. Den gangen sa Speiderløftet at vi måtte «tjene Gud». Det synes jeg var litt rart, men som barn aksepterer man kanskje slikt lettere? Uansett ville jeg også den gangen ha følt meg mer bekvem og inkludert med den formuleringen Speiderløftet har fått nå, sier han.

Enger har inntrykk av at det er mange humanister som har et sterkt forhold til speideren.

– De nye, inkluderende formuleringene i speiderloven og speiderløftet åpner opp rommet for dem. Jeg vil gratulere Norges speiderforbund med endringen, sier Trond Enger.

Gjelder bare halvparten

Det er viktig å presisere at det nye speiderløftet bare gjelder Norges speiderforbund. De organiserer rundt halvparten av speiderne i Norge. Den andre halvdelen – KFUM og KFUK-speiderne – har en klarere kristen forankring.

Her lyder Speiderløftet «I tro på Guds hjelp lover jeg å tjene Gud, hjelpe andre og leve etter speiderloven», mens første paragraf i Speiderloven lyder «En speider er åpen for Gud».

Det er såvidt Fri tanke kjenner til ingen prosess blant KFUM og KFUK-speiderne om å endre dette.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...